«Ved Glemselens hav står det et skilt: Fiske forbudt!»
Vi har sikkert hørt den setningen før, både i forkynnelse og samtale.
Det eksisterer selvsagt ikke et slikt hav, og det står ingen skilt der, men det er et bilde som blant annet er inspirert av et vers hos profeten Mika: «Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp» (7, 19).
Det finnes en del bibelord som handler om å glemme.
I Det gamle testamente er det gjerne folkets frykt for at Gud skal glemme dem som viser seg i slike tekster.
Men ikke bare: «Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg», sier Gud ved profeten Jesaia (49, 15).
For oss mennesker er det lettere å si at noe er glemt, enn det er å glemme det fullt og helt.
Ikke slik med Gud.
Det han har kastet i Glemselens hav, er glemt.
Da har det ingen hensikt å fiske der heller.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar