«Sorg og sinne» er et ordpar man ofte støter på.
Ikke minst gjelder det i forbindelse med ulykker, enten det er «store» ulykker som rammer mange, eller en ulykke som «bare» rammer én og den enes familie.
Sinne er nesten alltid en del av en sorgprosess.
Men mange er usikre på hvem de skal rette sinnet sitt mot.
Seg selv? Den som er gått bort, kanskje som følge av ulykke? «Hva skulle du der?»
Eller rett og slett mot Gud?
Å kunne være sint på noen, er en del av et fortrolig fellesskap.
Samme hvor høyt man elsker sin ektefelle, kan man bli sint på vedkommende.
Det samme gjelder barna man har eller foreldrene.
Å kunne være sint på noen, er et uttrykk for tillit.
Våger man ikke være sint på noen, er det et uttrykk for frykt.
Man er redd sinnet skal slå tilbake.
Gud ser oss og tar oss på alvor når vi erfarer det smertefulle.
Det gjelder både i sorg og sinne.
Også når man er sint på Gud.
Publisert som «Dagens andakt» i KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar