«Gotta be a baby»

Tidlig på 1970-tallet hørte man om den såkalte «Jesus-vekkelsen».

Den begynte blant narkomane ungdommer i USA, og spredte seg etter hvert til mange land.
Også i Norge fikk man miljøer som identifiserte seg med denne vekkelsen.
Som alle vekkelser, fikk også denne sine egne sanger, og den mest kjente var «You gotta be a baby». Du må bli som et lite barn.
Den ble skrevet av en som het Sam Halbert i 1971, og var enkel å synge.
Der kristne ungdommer samlet seg, og hvor det var en gitar, kunne man ofte høre: «You gotta be a baby (Jesus said), you gotta be a baby to come to Heaven».
I sin nesten banale enkelhet formidler denne sangen en kjernesannhet i evangeliet: «Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det» (Mark 10,15).
Like ukomplisert og tillitsfullt som et barn når det blir tilbudt en gave, og med samme takknemlighet.
«You gotta be a baby!»
Så enkelt!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

De to s-ene

«Sorg og sinne» er et ordpar man ofte støter på.

Ikke minst gjelder det i forbindelse med ulykker, enten det er «store» ulykker som rammer mange, eller en ulykke som «bare» rammer én og den enes familie.
Sinne er nesten alltid en del av en sorgprosess.
Men mange er usikre på hvem de skal rette sinnet sitt mot.
Seg selv? Den som er gått bort, kanskje som følge av ulykke? «Hva skulle du der?»
Eller rett og slett mot Gud?
Å kunne være sint på noen, er en del av et fortrolig fellesskap.
Samme hvor høyt man elsker sin ektefelle, kan man bli sint på vedkommende.
Det samme gjelder barna man har eller foreldrene.
Å kunne være sint på noen, er et uttrykk for tillit.
Våger man ikke være sint på noen, er det et uttrykk for frykt.
Man er redd sinnet skal slå tilbake.
Gud ser oss og tar oss på alvor når vi erfarer det smertefulle.
Det gjelder både i sorg og sinne.
Også når man er sint på Gud.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

«Kraften kommer ovenfra»

«Kraften kommer ovenfra» sto det på store plakater i flere svenske byer for noen år siden.

Det var energimyndighetene som hadde hengt dem opp, og de skulle minne om betydningen av fornybare ressurser som vind, sol og regn når det gjelder produksjon av elektrisk kraft.
For en gammel predikant bidro plakatene til å minne om en erkjennelse som den kristne kirke har levd med gjennom hele sin historie: At kraften kommer ovenfra.
I løpet av de siste øyeblikkene Jesus var sammen med disiplene sine, ga han dem dette løftet: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner…» (Apg 1, 8).
Jesus lovte å sende dem Ånden, og på pinsedagen holdt han løftet sitt.
Da «lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser» (2, 2).
Kraften kom, og den kom ovenfra.
Det gjør den fremdeles, hver gang et Guds barn trenger den eller ber om den.
Ovenfra – og alltid ny!

Pubslisert som «Dagens andakt» på KPK

Du som ber for ditt barn...

De satt overfor hverandre, to menn som begge hadde vært opptatt i kristent arbeid gjennom mange år.

Den ene av dem, Trygve Bjerkrheim, var også en kjent og produktiv forfatter av kristne sanger. Den andre var en pensjonert offiser i Frelsesarmeen.
- Jeg skulle ønske, sa den siste litt langsomt, - jeg skulle ønske noen kunne skrive en sang for de foreldrene som har bedt for barna sine i mange år, men som ennå ikke har fått dem med på veien…
Kanskje var det sin egen smerte han ga et lite gløtt inn i?
Resten av samtalen skal få være mellom de to, men en stund senere hadde Bjerkrheim føyd et nytt vers til en sang han skrev noen år tidligere.
Her heter det:
«Du som ber for ditt barn, dine kjære
er i forbønn fra år og til år:
Om du tolmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar en gang du får.
Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om de drøyer, de fram dog skal nå…».
Slik er løftet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Det som koster...

-Hadde jeg hundre sauer, skulle jeg gitt 50 av dem til misjonen, erklærte en mann i samtale med presten.

Presten syntes dette var flott, og spurte: -Men hvis du bare hadde 50, da?
Da ville mannen gitt 25 til misjonen.
– Men hvis du bare hadde to kuer, sa? spurte presten.
Da så mannen på ham. – Hvorfor spør du om det? Du vet at jeg har to kuer, svarte han.
Det er lett å gi løfter som det ikke koster noe å holde. Men Gud vil det skal være realisme i de løftene vi gir. Og han krever ikke mer av oss det vi kan holde.
Et løfte han utfordrer oss til å holde handler om tienden – å gi en tiendedel av det vi tjener til hans sak. Dette knytter han også løfter til.
Profeten Malaki hadde dette budskapet til folket: «Kom med hele tienden til forrådskammeret (…). Prøv meg på denne måten, sier Herren (…). Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål» (3, 10).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Bønnebarna

Det hadde vært vekkelsesmøter i byen og mange hadde tatt imot Jesus.

En av dem var en godt voksen dame.
Da hun reiste seg fra botsbenken, tørket hun en tåre og sa: - Dette skulle far ha opplevd.
Det er mange fedre og mødre som har brukt mange timer i bønn for barna sine, fra det øyeblikket de visste at barnet var underveis og gjennom hele barndommen, oppveksten og helt til de var blitt voksne.
Mange så nok barna sine ta imot Jesus, men mange har også sovnet inn med en bønn for barna på leppene og i hjertet.
Men om forbederen er borte, lever bønnen videre.
Den er som et såkorn som er lagt ned, ikke bare i barnas hjerte, men i Guds hjerte.
I en kjent salme heter det at svaret på slike bønner er underveis – «om det drøyer, det fram dog skal nå».
I en sang av Johnny Cash heter det at «the greatest joy in my salvation» er å vite at barna lever med Gud.
Det er mange bønnebarn blant oss.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Vær den du er

En mann drømte at han var kommet til himmelen. La oss kalle ham Peder.

Nå sto han sammen med mange andre og ventet på å komme fram for Guds domstol.
Han grudde seg, og fryktet Gud ville spørre ham hvorfor han ikke var som den-eller-den helten fra kirkehistorien eller bibelhistorien. Han hadde prøvd, men ikke fått det til.
Men da han sto foran sin dommer, var dette spørsmålet han fikk: -Hvorfor var du ikke Peder?
Det er en mening med at vi er skapt slik vi er, med de evner og gaver som vi har – og som vi ikke har.
Dette viser Jesus oss når han forteller lignelsen om talentene.
Tre tjenere ble betrodd et ulikt antall talenter, som var en pengesum.
En av dem fikk fem, en fikk to og en fikk bare én.
Så kom regnskapets dag.
Men det var det den enkelte hadde fått de skulle svare regnskap for; ikke det de andre hadde fått.
Vær den du er, slik Gud skapte deg, og la ham få bruke deg.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Som ingen kan telle

Det skal ha vært en tegning av et lite barn som sto og så opp mot stjernehimmelen som skal ha gitt Lina Sandell inspirasjon til den kjente salmen «Jeg kan ikke telle dem alle».

Tegningen minte henne kanskje om den kjente, bibelske fortellingen om Abraham som fikk beskjed om å gå ut om natten og se opp på himmelen: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem» (1 Mos 15,5)?
Så tallrik skal din ætt bli, sa Gud til den ennå barnløse, tilårskomne Abraham.
Lina Sandell brukte inspirasjonen til å si noe om Guds godhet: «Jeg kan ikke telle dem alle/de nådebevis jeg har sett…».
Den amerikanske sangforfatteren Johnson Oatman hadde en annen tilnærming.
Han skrev sangen «Count your blessings», der man synger i omkvedet: «Tell velsignelsene, en og hver – alle goder Herren gir deg her».
Også da kan man komme til at de er så mange at de ikke lar seg telle.
Men man kan takke for dem!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ikke skygg for lyset

Den greske filosofen Diogenes, som levde omkring 300 år før Jesu tid, skal ha bodd i en tønne.

En dag skal kong Alexander den store ha oppsøkt ham, sagt hvem han var og spurt hva han kunne gjøre for ham.
«Du kan flytte deg, slik at du ikke skygger for sola», skal filosofen ha svart.
En skygge kan både være en form for ly, et sted der man kan svale seg og noe som stenger for utsikt eller innsikt.
Det finnes mennesker og situasjoner som tar så stor plass at de sperrer for alt annet.
Lys er en forutsetning for innsikt.
Øyet er avhengig av lys for å kunne skimte eller se.
Den greske filosofen satte pris på lyset og varmen fra sola. Men innimellom trakk han seg inn i tønna si og lot skyggen svale seg.
Når profeten kaller folket til omvendelse, er ett av løftene dette: «Igjen skal de bo i (Herrens) skygge» (Hos 14, 8).
Men vi skal ikke skygge for dem som søker Guds lys og vil være i det.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK