En liten bibel?

«Har du en liten bibel?» ble jeg spurt av en som ikke hadde plass til sin egen, litt store utgave av Bibelen i veska, og trengte en «lommebibel».

Det skal finnes bibler som er så små at de kan få plass i en fyrstikkeske.
En så liten bok er bare en kuriositet, og kan selvsagt ikke leses, selv om hvert eneste ord i Bibelen er i den.
Men «en liten bibel» kan også være en redusert bibel; en bibel der man tar bort alt som er krevende, skremmende eller på andre måter ubehagelig.
For det finnes mange «godord» i Bibelen; sitater man kan trøste seg med.
Mark Twain skrev en gang: «Det er ikke det jeg ikke forstår i Bibelen som plager meg. Det er det jeg faktisk forstår.»
Nylig kom en utgave av Bibelen der alt den sier om fattigdom og rettferdighet er markert med gult, på samme måte som vi bruker merketusjen.
Det er mange slike bibelord.
Fjerner vi dem, blir ikke Bibelen bare liten, men fillete.

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

«Skurken»

En prest ble spurt av en journalist: -Hvem er skurken i påskedramaet?
- Det er meg, det, svarte presten.

Påsken er blitt en slags høysesong for krim-dramaer, det være seg i bokform som på fjernsyn.
Mye har vært sagt, tenkt og skrevet om hva slags mekanismer som har skapt dette fenomenet.
Men fra en side sett er også påskebudskapet et slags kriminaldrama.
Det handler både om skyld og straff.
Action er det også: Pågripelsen i Getsemane, Peters forsøk på å hjelpe, vandringen fra rettsinstans til rettsinstans, Peters fornektelse, domsavsigelse og fullbyrdelsen: Korsfestelsen på Golgata.
Og midt i alt dette: Usikkerheten om man har tatt «den rette», eller om man har gjort seg skyldig i et justismord.
Det er et drama man har vendt tilbake til både årlig og daglig gjennom mer enn to tusen år.
Men konklusjonen er det nok ingen tvil om: Skurken i dramaet er den enkelte av oss.
Det er meg, det.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK