«Han skulle tegne Babylon, men lærer’n, han sa nei», heter det i Alf Prøysens vise om det å få en dag «i mårå».
Få ting har fascinert menneskene så sterkt som fortellingene om byer som er blitt borte, det være seg Babylon eller Atlantis. Kanskje er det en historisk kjerne i noen av disse fortellingene, at byen har eksistert; kanskje er det bare myter.
Som kristne er vi opptatt av en annen by.
Det er ikke en by som har forsvunnet; det er en by som ennå ikke er etablert.
Den kalles gjerne «det nye Jerusalem».
Den er nevnt to ganger i Det nye testamente, begge gangene er i Åpenbaringsboka, i kapittel 3 og kapittel 21, «Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud».
Mange har prøvd å se for seg hvordan denne byen skal se ut.
Men det er nok like vanskelig å se for seg den som å skulle tegne Babylon.
Derfor kan vi ha så store forventninger til den byen.
Publisert som «Dagens andakt» i www.kpk.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar