«Vi har ikke bedt disse menneskene om å komme til Norge!» Ordene falt i mai-dagene 1945 og han som lot dem falle var statsminister Johan Nygaardsvold.
Replikken gjaldt de i underkant 100 statsløse flyktningene som hadde vært i Norge da krigen kom, men som klarte å flykte. De aller fleste av dem var jøder. Regjeringen var innstilt på å hjelpe alle andre som hadde flyktet fra Norge til å komme hjem igjen, men ikke disse. Det var et prinsipp, erklærte statsministeren da han ble utfordret på spørsmålet. Ville de absolutt tilbake til Norge – hvor flere av dem hadde hatt både forretninger og eiendom i 1940 – skulle ikke han nekte dem det, men å yte noen bistand til «disse menneskene» var ikke aktuelt.
Det har vært en utbredt myte at Norge tok godt i mot de jødene som flyktet fra nazi-Tyskland i årene mellom 1933 og 1940. Det er løgn. De antisemittiske holdningene var like utbredt i Norge som i mesteparten av det øvrige Europa. En avis som Aftenposten advarte på lederplass mot å vise altfor mye sympati med jødene i Tyskland. Lederskribenten så nemlig ikke bort fra at «det tyske folks lidelser skyldes jødenes metoder og mentalitet».
Da krigen var slutt, og man visste at mer enn seks millioner jøder var blitt drept i de tyske konsentrasjonsleirene, presterte det norske rettsapparatet først å frikjenne den politimannen som hadde hatt ansvaret for den norske deportasjonen av mer enn 500 jøder, hvorav de fleste omkom, og deretter to grenseloser som foretok en regulært rovmord på et eldre, jødisk ektepar som de hadde påtatt seg å føre til Sverige.
I begge sakene var begrunnelsen at de tiltalte hadde jo gjort så mye annet bra. Da kunne man saktens se stort på at noen hundre av «disse menneskene» ble sendt i døden.
For å få et bilde av omfanget på jødemordene under krigen, må man se for seg at det skjer en 22. juli-massakre hver dag i 213 år. Dette er det historiske bakteppet man må ha for seg før man slenger om seg med mer eller mindre bevisste, antisemittiske kommentarer, skyter på jødiske synagoger eller mobber jødiske barn.
Og bare for å ha sagt det: Dette handler ikke om staten Israel. Jeg ser for meg at noen vil forsøke å komme unna temaet med en slik avsporing. Det handler om «disse menneskene».
Nils-Petter Enstad
Forfatter
Publisert i Klassekampen 11. september 2014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar