En ungdom hadde lest ett av Ibsens skuespill. Det kan ha vært «Brand», det kan ha vært «Peer Gynt».
Men det imponerte ikke. – Pøh, skal det være dikterkunst? Det var jo bare en masse sitater…
Noen diktere klarer å skape formuleringer som lever videre og blir allemannseie.
Noen politikere har også klart det – en Winston Churchill; en John F. Kennedy.
Men den aller største leverandør av «klassiske sitater» i vår kultur, var en tømmermann fra Nasaret som levde for to tusen år siden.
Han virket bare en kort stund, kanskje såpass som tre år, men hele historien dreier seg rundt de årene han levde og virket, enten man sier «etter Kristi fødsel» eller bare «etter vår tidsregning».
Mye av det han sa, er blitt stående som utsagn «alle» kjenner: Om å være salt i verden, om bjelken i sin brors øye, om den smale og brede vei, eller om å tro på ham og han som sendte ham: Jesus Kristus.
Publisert som «Dagens andakt» på www.kpk.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar