Ord som lever

En ungdom hadde lest ett av Ibsens skuespill. Det kan ha vært «Brand», det kan ha vært «Peer Gynt».
Men det imponerte ikke. – Pøh, skal det være dikterkunst? Det var jo bare en masse sitater…

Noen diktere klarer å skape formuleringer som lever videre og blir allemannseie.
Noen politikere har også klart det – en Winston Churchill; en John F. Kennedy.
Men den aller største leverandør av «klassiske sitater» i vår kultur, var en tømmermann fra Nasaret som levde for to tusen år siden.

Han virket bare en kort stund, kanskje såpass som tre år, men hele historien dreier seg rundt de årene han levde og virket, enten man sier «etter Kristi fødsel» eller bare «etter vår tidsregning».
Mye av det han sa, er blitt stående som utsagn «alle» kjenner: Om å være salt i verden, om bjelken i sin brors øye, om den smale og brede vei, eller om å tro på ham og han som sendte ham: Jesus Kristus.

Publisert som «Dagens andakt» på www.kpk.no

Falskt lys?

Fyrlyktene og lanternene langs kysten har vært en trygghet for skipsfart og fiskeflåte i uminnelige tider.

I løpet av historien har det skjedd at forbrytere – «sjørøvere» - har satt opp falske fyrlys og lanterner, slik at skipene ikke kom trygt i havn, men forliste. Deretter rodde disse piratene ut og stjal både last og verdisaker.
Fant de noen overlevende, drepte de dem.

I Bergprekenen snakker Jesus om betydningen av å leve i lyset. Men også om «falskt lys».
«Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket», sier han (Matteus 6, 23b).

Det finnes flere former for «falskt lys» som en kristen kan møte.
Det er lys som ikke fører til noen trygg havn, men til forlis.
Det tryggeste lyset er det man synger om i en kjent sang:
«Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn».
Alle lys som formidler et annet navn enn dette, er falske lys.
De viser ikke rett vei.

Publisert som «Dagens andakt» i www.kpk.no

Sang og stillhet

- Det er ikke så langt mellom Frelsesarmeen og kvekerne?
- Det er jo ikke det, i hvert fall med tanke på teologien. Men gudstjenestene er veldig ulike. Kvekerne praktiserer stille andakt. Man kommer sammen, sitter i stillhet, og dersom noen «får noe», sier man dette. Den stillheten er veldig verdifull. Jeg kan vel si det slik: Som kveker savnet jeg ofte sangen og musikken, men som salvasjonist hender det nok jeg savner stillheten, sier Gyda, som legger til at hun er takknemlig for de 25 årene hun var en del av kvekersamfunnet.

Gyda Hansen (67), tidligere leder for Kvekersamfunnet i Norge, nå leder for Frelsesarmeens menighet i Risør, til Krigsropet.

Speilbildet

«Kan speilet tale?» spør Sigbjørn Obstfelder i et av sine mest kjente dikt.

Hans svar er at det kan tale. Litt filosofisk kan vi spørre om det også taler sant.
Strengt tatt gjør det ikke det.
Det er ikke «virkeligheten» man ser i et speil, det er et speilbilde av virkeligheten.

Paulus bruker denne innsikten i begge de to brevene til menigheten i Korint, og som vi har i Bibelen.
Mest kjent er verset fra «Kjærlighetskapitlet»:
«Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt» (1. Korinter 13, 12).

Speilbildet har noe flyktig ved seg.
Apostelen Jakob skriver i sitt brev:
«For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.
Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut» (1, 23-24).

Det er noe trist ved de som forelsker seg i et speilbilde.
Virkeligheten er alltid mye sterkere og mer ekte.


Publisert som «Dagens andakt» på www.kpk.no