Salmer, krim og bibelvers

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Gunnar Staalesen har en salmestrofe som tittel på årets Varg Veum-roman: «Der roser aldri dør». Sangen ble skrevet i USA i 1929. I Norden gjorde det svenske sangerparet Mia Marianne og Pär Filip den kjent. Tittelvalget går inn i en interessant rekke av norske kriminalromaner fra senere år der titlene er hentet fra salmer, liturgi eller rett og slett Bibelen.


Gunnar Staalesen har brukt slike referanser som tittel på flere Veum-bøker: «Skriften på veggen» (1995), «Som i et speil» (2002) og «Ansikt til ansikt» (2004).
I disse titlene finner man både profeten Daniel fra Det gamle testamente og apostelen Paulus fra det nye representert. At to sitater fra det såkalte «Kjærlighetskapitlet» – 1 Kor 13, for de innvidde – har gitt titler til hver sin kriminalroman er i seg selv en refleksjon verd. Det minner om utsagnet om at all litteratur i bunn og grunn handler om de evige konfliktene mellom menneskets fem sanser og Guds ti bud.

Også Kjetil Try har brukt bibelkunnskapen for å finne titler på sine to siste krimromaner, nemlig «La de små barn komme til meg» (2008) og «Frels oss fra det onde» (2011). Begge titlene spiller på utsagn fra Jesus selv. Det samme gjør Anne Holt med tittelen på en av de første Hanne Wilhelmsen-romanene: «Salige er de som tørster» (1994) – et utsagn fra Bergprekenen. Også «Det annet kinn», som Jan Mæhlum brukte på sin Svend Foyn-roman fra 1999 er et Jesus-sitat. At gravferdsliturgien kan gi titler til kriminalromaner, er det en viss logikk i. Chris Tvedt har gitt ut «Av jord er du kommet» (2012), mens Kolbjørn Hauge skrev «Til jord skal du bli» (1997).

Jeg har ikke noen oppfatning av om hvor disse forfatterne har fått ideene til disse titlene fra. Det kan være en arv fra en søndagsskolefortid, eller fra klasserommet. Alle vokste opp i den tiden da kristendomskunnskap fortsatt var et fag i norsk skole. Det har vært gjort mye feature og annen form for journalistikk på den påvirkning bibelspråket har og har hatt på dagligtalen. Bjelken i øyet versus flisa samme sted, er ett eksempel. Sluke kameler, er en annen. Skriften på veggen en tredje. «Veid og funnet for lett» er en fjerde – det var faktisk det uttrykket som ble skrevet på veggen under et kongelig gjestebud i det gamle Babylon. Rolv Wesenlund satte ord på dette fenomenet for mange år siden: «Kjenner du ikke Bibelen, kan du ikke løse en kryssordoppgave en gang.»
Kanskje ikke en krimgåte heller?

Publisert i Klassekampen fredag 21. september 2012