Stillheten etterpå

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

De satt ved siden av hverandre i flyet. Begge var godt kjent i samtiden; begge var regnet blant de fremste, svenske sangerne i sin samtid. – Om De ville gå til operaen, herr Ekberg, kan jeg garantere at De ville bli en verdenssuksess, sa den ene. –Og om De ville brukes Deres stemme i Guds tjeneste, kan jeg garantere at De ville bli til rik velsignelse, herr Björling, sa den andre.

Det var helst et uttrykk for den litt godlynte, faglige ”mobbingen” som utøvere med stor respekt for hverandre kan tillate seg. Einar Ekberg var så avgjort en verdenssuksess innen den kristne sangens verden. Han hadde spilt inn mange plater og han sang for tusenvis av mennesker på store, kristne samlinger verden over. Og mange vil si at Jussi Björling brukte sin stemme ”i Guds tjeneste”, som når han stilte opp og sang gratis på arrangementer i Frelsesarmeens regi, eller når han tolket salmen ”O helga natt”.
De var nokså nær hverandre i alder. Livsløpene deres ble ulike, og begge døde i forholdsvis ung alder. Jussi Björling ble i hvert fall delvis offer for sitt harde liv, ikke minst med et massivt alkohol- og pillemisbruk. Når han skulle synge på Frelsesarmeen, passet man på at han fikk sove ut så mye av rusen som mulig på en sofa i et av de mindre rommene i bygningen. Når det nærmet seg tidspunktet da han skulle synge, hadde en frelsesoffiser i oppgave å vekke ham og hjelpe ham med å gjøre seg klar.
Einar Ekberg fikk forholdsvis tidlig vite at han hadde en kreftsvulst i den ene leggen. En operasjon ble anbefalt, men i stedet ble han overbevist om at Gud ville helbrede ham. Troen på guddommelig helbredelse sto sterkt hos den første generasjonen pinsevenner. Derfor ble det ingen operasjon, en beslutning som trolig forkortet hans liv med flere år.
Jussi Björling var bare 49 år gammel da han døde av hjerteinfarkt en februardag i 1960. Einar Ekberg var blitt 56 år da han døde 5. august året etter. To av Sveriges flotteste stemmer ble tause med kort tids mellomrom for omlag 50 år siden.
Jeg lytter til innspillinger av dem begge, og jeg gjør det med stor glede, enten det er Jussi Börling som synger ”O helga natt” eller Einar Ekberg som synger ”O store Gud”.
Når sangen er over, lytter jeg til stillheten etterpå.

Publisert i Klassekampen 2. august 2011