Arbeid overalt - begynn hjemme

En mann skal ha oppsøkt predikanten Charles Spurgeon for å be om råd. Han hadde et kall til å tjene Gud, sa han, men visste ikke hvor.

Spurgeon spurte hva mannen jobbet med? Han var lokomotivfører, sa han.
– Er fyrbøteren på lokomotivet Deres en kristen?
Nei, ikke det han visste.
– Da er det på lokomotivet De skal tjene Gud, svarte predikanten.

Da Jesus ga misjonsbefalingen, påla han disiplene å starte i eget nærområde, og så gå videre ut – «til jordens ender». Noen har kanskje tenkt at man skulle starte med «jordens ender».

I salmen «Der det nye livet lever» synger vi:
Den som er et lys i verden,
den som kalles jordens salt
og den som fisker mennesker
har arbeid overalt.
«Overalt» omfatter selvsagt «jordens ender» også, men det begynner ikke der.
Det begynner hjemme, på arbeidsplassen og i nabolaget.
Slik startet disiplene, og slik har det fortsatt i 2000 år.

Publisert som «Dagens amdakt» på KPK.

Om å vente

«Ventelister» og «ventelistegaranti» er ord vi kjenner fra den politiske debatten.

Er man på reisefot eller har en legeavtale, er «venterom» et kjent oppholdssted.
Noen ganger sitter man lenge der, andre ganger forholdsvis kortvarig.
Å vente på noe, kan oppleves ulikt.
Venter man på noe man gleder seg til, er det gjerne positivt, er det noe man gruer seg til, er det andre følelser i sving.
I Salmenes bok er det flere tekster om å vente: «Vær stille for Herren og vent på ham!» (37,7).
Litt annerledes, men samme tanke: «Sett ditt håp til Herren» (27,14).
I Salme 130, «en sang ved festreisene», gjentas dette flere ganger: «Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter, jeg venter på hans ord. Min sjel venter på Herren» (vers 5 og 6).
Profeten Jesaja gir oss Guds ventelistegaranti, at «de som venter på Herren, får ny kraft» (40,31).
Det gjelder også ved starten på et nytt år

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.