Oppsummeringen

Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, ble en gang bedt om å definere hva han betraktet som kjernen i Frelsesarmeens teologi.

– Det er «det blødende Guds lam», svarte han.
En norsk biskop skal ha blitt utfordret med noe lignende: Hvordan ville han oppsummere sin teologi?
– Han døde for meg, svarte biskopen.

Teologi er en komplisert vitenskap med mange retninger og «skoler». Tro er noe langt enklere.
Man kan kanskje snakke om «stor» eller «liten» tro, men Jesus går ikke i nevneverdig grad inn på slike kvantifiseringer. Han bruker sennepsfrøet som målestokk – det minste av alle frø, sier han selv. Det er mellom én og to millimeter stort.
I ett gram skal det være opptil 760 slike frø. Du må multiplisere med tusen for å få ett kilo. Jesus må ha vært glad i å bruke sennepsfrøet som bilde – fem ganger leser vi i evangeliene at han bruker det.
Kan «sennepsfrøet» oppsummere både tro og teologi?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Spirekraft

To tøffe vintre har fart hardt fram med plommetreet vårt i hagen.

Bortimot halvparten av greinene som bredte seg vidt utover, har falt som ofre for vind og vær.
Denne våren er det et slankere, kanskje også penere, tre, om ikke med så mange greiner.
Men det som er igjen av treet, blomstrer.
Det virker nesten som litt trassighet fra treet side: Kom ikke her; jeg skal blomstre og bære frukt denne sommeren også.

Forklaringen gir vel seg selv?
Det som står igjen av treet, er forankret i de røttene treet har.
De var der da det bredte seg utover og er der fremdeles.

Det er et bilde det går an å begripe: Livet kan fare hardt fram også med oss mennesker.
Men bare forankringen i røttene er på plass, fortsetter treet å blomstre. Da kan det ennå bære frukt.
Jesus fortalte en lignelse om dette. Det er den om vintreet og vingårdsmannen.
Du kan lese den i Johannes-evangeliets 15. kapittel

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Folde hendene og brette opp ermene

Hun hadde tre barn som alle var aktive på hver sin kant. Selv var hun aktiv både i samfunnet, menigheten og organisasjonslivet.

Det kunne saktens kreve sin kvinne, både sammen og hver for seg.
Selv sa hun det slik:– Jeg begynner hver dag med å folde hendene og brette opp ermene.
Både det å folde hendene og det å brette opp ermene er gode råd i krevende situasjoner.
Sammen er de, om ikke dynamitt, så i hvert fall krutt.
Kombinasjonen bønn og arbeid – «ora et labora» på latin – har lange tradisjoner i kirkehistorien.
Uttrykket tillegges gjerne den katolske helgenen Benedikt, som levde på 500-tallet.
En annen klok mann som levde om lag tusen år senere, den engelske statsmannen Thomas More (bildet), skal ha formulert det slik i sin bønn: «Det vi ber om, gode Herre, gi oss også nåde til å arbeide for det».
Det er ingen motsetning mellom å folde hendene og å brette opp ermene. Snarere tvert om.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Ved en skillevei

Profeten Elia hadde vært Herrens talerør til folket i mange år.

Han hadde vært uredd og tydelig, og vunnet den tøffe kampen mot all den falske gudsdyrkelsen som hadde fått vokse fram.
Slaget hadde stått på fjellet Karmel, slik vi kan lese i 1 Kong 18, fra vers 16 og utover. Etter kampen hadde profeten flyktet for livet, funnet et skjulested og slått seg til der.
Der møtte Gud ham med et spørsmål: «Hva vil du her, Elia?» (1 Kong 19, 9, overs. 1979/85).
Profeten hadde nådd fram til en skillevei.
Skilleveier møter de fleste av oss i løpet av livet.
Det kan være når en utdannelse er ferdig, det kan være når barna har flyttet ut eller det kan være når en karriere er fullført.
Elia var kommet dit.
Herren ga ham noen oppgaver til, og en av dem var å overlate profetvervet til en etterfølger.
Ham kjenner vi som Elisja.
Skilleveier skal man ta på alvor.
Det gjorde profeten Elia.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Så ikke veien blir for lang

Profeten Elia hadde stått i en tøff kamp. Nå var den vunnet, men profeten følte seg tappet for krefter.

Dessuten var han redd. Han visste at taperen i kampen ville ha hevn. Derfor valgte han å trekke ut i ødemarken, gjemme seg og legge seg til å sove.
Han ble vekket av en Herrens engel som hadde sørget både for mat og vann.
Profeten åt og drakk litt, men da han ville legge seg til igjen, sa engelen: «Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg» (1 Kong 19,7).
Så spiste og drakk Elia resten av det som var satt fram, og kjente at kreftene kom tilbake.
Nå kunne han legge ut på en lengre tur, og kom til målet, «Guds fjell, Horeb» (vers 8).
Noen hver kan kjenne seg utmattet etter en krevende økt.
Enten utmattelsen er fysisk, åndelig eller mental, trengs det påfyll av næring og krefter – «ellers blir veien for lang for deg».
Dette er en av lærdommene fra fortellingen om profeten Elia.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Ukjent

På en gravlund på Java i Indonesia har en lang rekke soldater og krigsfanger fra andre verdenskrig fått sitt siste hvilested.

På mange av de hvite korsene står det bare ett ord: «Onbekend».
Det er hollandsk og betyr «ukjent».
En soldat eller en fange som omkom langt unna sine egne.
I det kaos som en krig gjerne medfører var identitetspapirer og andre kjennetegn blitt borte. Derfor kunne man ikke sette annet på graven enn det man visste: Her hviler en ukjent.
Men det er ikke bare falne soldater og døde krigsfanger som kan ende opp som «ukjente».
Selv i vårt moderne samfunn kan det skje at man ender opp som «ukjent» - en mann eller kvinne man ikke vet noe om.
Men det er én som vet. Av alle de milliarder mennesker som har levd og lever, er alle kjent av ham som skapte dem.
Derfor sier han: «Jeg har kalt deg ved navn, du er min» (Jes 43, 1).
Vi er kjent av ham, og kan bli kjent med ham.

Publisert i 2015 som «Dagens andakt» på KPK.
Bildet er tattt av min mor da mine foreldre var misjonærer i Indonesia på 1980-tallet - her scannet fra et gammelt krigsrop