Den kloke kjærligheten

Det er et kjent uttrykk at «kjærlighet gjør blind». Det kan forstås både positivt og negativt.

I sitt brev til de kristne i Filippi ber ikke Paulus om at de skal ha en blind kjærlighet, men en som blir «mer og mer rik på innsikt og dømmekraft» (vers 9).
Det er en klok kjærlighet, og den kjennetegnes ved at de kristne kan «forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag» (vers 10).
Men en klok kjærlighet er ikke det samme som en kald kjærlighet.
Snarere tvert om.
Det er en varm kjærlighet, preget av varm innsikt, varm dømmekraft og varme råd og formaninger.
Kjærligheten er et sentralt tema, både i Bibelen og i salmeskatten.
Noen av disse tekstene brukes først og fremst i forbindelse med bryllup, men kjærlighet er jo ikke først og fremst en fest-ting; det hører hverdagen til.
Da er det den kloke kjærligheten som gjelder, mer enn den blinde, både i livet og i troen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Guds drone?

«Drone-virksomhet» kan både være et uskyldig tidsfordriv og kriminelle, fiendtlige handlinger.

Likevel var «drone» ordet som dukket opp da jeg forleden leste en tekst fra Det gamle testamente: «For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham» (2 Krøn 16,9).
Fra søndagsskolen husker noen av oss sangen om å være forsiktig med hva man sa, hørte, så eller gikk. «For vår Fader over der, han ser ned på jorden her», heter det i slutten av hvert vers.
Det at noen følger med på oss, kan skape to helt ulike reaksjoner.
Den ene er angst, den andre er trygghet.
«Motoren» i Guds dronevirksomhet er å skape trygghet.
Å kjenne seg trygg er viktig i alle livssituasjoner.
Iblant kan det at noen passer på en, være en forutsetning for slik trygghet.
Guds «drone» har ikke som formål å ta noen «på fersken», men den er et uttrykk for Guds omsorg.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Få ord?

Da den 25 år gamle Charles Sowton kom til Kristiania høsten 1888 for å overta ledelsen av den unge Frelsesarmeen i Norge, var dette alt han kunne av det norske språk: «Jeg er frelst og lykkelig. Halleluja, amen».

De to siste ordene er såpass internasjonale at de ville bli forstått overalt.
Han ble i fire år og lærte seg mer etter hvert.
Mye kan sies med få ord.
I Salmenes bok står Bibelens korteste og Bibelens lengste tekst rett ved hverandre.
Salme 117 består av to vers; Salme 119 av 176 vers.
Salme 117 består av 20 ord, Salme 119 av vesentlig flere.
I Bergprekenen sier Jesus at det ikke er nødvendig å bruke så mange ord når man ber (Matt 6).
Den bønnen han lærte oss, «Fader vår», er på om lag 60 ord.
Paulus skrev til de kristne i Rom at Ånden selv går i forbønn for dem «med sukk som ikke kan uttrykkes i ord» (Rom 8,25).
«Bruk ord om nødvendig» anbefalte den hellige Frans Assisi.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Samvittighetsgjeld

Lederen for en kristen organisasjon fant en konvolutt på sitt skrivebord.

Da han åpnet den, fant han et større pengebeløp og en håndskrevet lapp.
Der sto det ett ord: «Samvittighetsgjeld», men ingen signatur eller underskrift.
Mange organisasjoner og gode formål har fått slike henvendelser.
Det er mye som kan skjule seg bak et slikt ord og en slik leveranse.
Handlingen som sådan kan det nok sies mye om. Hvis det er snakk om et beløp som er stjålet eller som noen har lurt til seg på bedragersk vis, kan man ikke si at saken er «gjort opp» i juridisk forstand, selv om beløpet gis til et godt formål.
Men noen ganger kan ikke saken «gjøres opp» i vanlig betydning fordi den man bedro, er borte.
Andre ganger var det fellesskapet man stjal fra, og så forsøker man å gjøre opp via en stedfortreder.
Stedfortredertanken er ellers helt sentral i evangeliet.
Det var derfor Jesus kom til jorden.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Stor trafikk på den smale vei»

«Omkjøring», sto det på skiltet.

Den vanlige veien var sperret og omkjøringsveien var svingete og smal, og med mange biler.
«Skal si det er stor trafikk på den smale vei», var en replikk som falt fra passasjeren i bilen.
Det ble ikke sagt mer, men kommentaren hang i lufta.
Både sjåfør og passasjer var fortrolige med metaforen «den smale vei».
I den grad man har opplevd «stor trafikk» på denne veien, ligger vel dette tilbake i tid; da man snakket om «vekkelse» og mange ble omvendt.
Når dét er sagt: Hva vet vi egentlig om trafikktettheten på «den smale vei» når det kommer til stykket?
For det er jo ikke slik at «den smale vei» nødvendigvis er identisk med veien til bedehuset, kirken eller menighetslokalene?
Hva med tankens vei?
Eller bønneveien?
Kanskje er trafikken der større enn vi ofte tenker?
Ikke bare «i slikt et vær», som det heter i Wergelands dikt, men i alle typer vær?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Tekoppens evangelium

Det er en replikk man kjenner fra nær sagt alle filmer og fjernsynsserier: «Shall I put the kettle on?» Skal jeg sette over kjelen?

Ikke minst i litt spente situasjoner, sier man det.
I den engelskspråklige verden virker det som om tekoppen, i enda større grad enn kaffekoppen her i Norden, har en slags forsonende og konfliktdempende funksjon.
Det er lett å ane slektskapet mellom te- og/eller kaffekoppens funksjon, og det måltidsfellesskapet som i de fleste kirkesamfunn regnes som et sakrament.
På norsk bruker vi ordet «nattverd» om dette, men på engelsk sier man «The Lord’s Supper» – Herrens kveldsmåltid.
Bildet av Jesus som banker på døren, er et av de mest kjente motivene i den kristne kunsten.
I bibelverset som slike bilder refererer til, sier Jesus at når han står der og banker, er det dels fordi han vil komme inn, dels for å holde måltid med den som er på den andre siden (se Åpenbaringen 3,20).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ta i bruk ressursene

Den store menneskemengden hadde ikke mat.

Jo, det var visst lite grann tilgjengelig: Fem brød og to fisk. Noen tenkte kanskje: Ja, da er det i hvert fall noe til et par av oss.
Jesus tenkte annerledes.
Han visste at så lenge de fem brødene og de to fiskene bare lå der i kurven, så var det ikke annet enn fem brød og to fisk.
Men når han tok dem i hendene sine, bad takkebønnen og begynte å bryte dem opp, ble det mat til tusenvis.

Det finnes mange eksempler i historien på at det som i utgangspunktet så smått og lite ut, vokste og ble mye både i omfang og innflytelse når noen tok i bruk de ressursene som fantes.
Det er ikke bare i kirkehistorien man finner slike fortellinger, men kanskje særlig der.
Fem brød og to fisk; 11 engstelige menn som hadde samlet seg på et loft; en bondegutt fra Tune som begynte å vitne om det han hadde opplevd.
Bare ressursene tas i bruk, vokser det fram mye.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Ekstra tid»

Det er mange situasjoner der det kan være behov for å be om litt «ekstra tid».

Det kan være en frist man ikke klarer å holde, men så får man en time, eller kanskje en hel dag ekstra.
Hver høst får alle nordmenn litt «ekstra tid» ved at klokkene stilles én time tilbake.
Men det er bare et lån. Når våren kommer, stilles klokka fram igjen.
Den ekstra timen må betales tilbake.

Behovet for en time ekstra kan gjelde flere ting.
Noen ganger trenger vi en time mer til søvn, andre ganger en time mer til arbeid.
Eller kanskje en time mer med ektefelle, barn eller venner.
Alle behovene er legitime, men døgnet består uansett av 24 timer.
Det som skal skje, må skje innenfor de timene.
Derfor skrev Paulus til de kristne i Efesos at de måtte passe på «så dere bruker den dyrebare tiden godt» (5,16).
Den formaningen gjelder fremdeles; kanskje enda mer i vår travle tid enn da Paulus skrev sitt brev.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Når sekundene teller

Da dronning Elisabeth I døde i 1603, skal hun, ifølge legenden, ha ropt: – Et øyeblikk, et øyeblikk! Mitt kongerike for et øyeblikk!

«Sekund» er et mer presist uttrykk enn «øyeblikk», selv om det gjerne oppfattes som det samme.
Det er ved sekunder, og deler av sekunder, vi vurderer idrettsprestasjoner, for eksempel.
I diktet «If» av Rudyard Kipling, oppfordres man til å «fylle hvert minutt av tiden med seksti solsekunder».
Et minutt består av seksti sekunder, en time av seksti minutter.
Et døgn består av 86.400 sekunder.
Det er mye å ta av.
Ordet «sekund» finnes ikke i Bibelen, men «øyeblikk» finner vi mange ganger.
Det mest kjente «øyeblikk-ordet» er nok dette, der det sies om Gud: «Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde» (Salme 30,6).
Det skal ha vært da tikkingen fra en gammel klokke stanset, at Lina Sandell skrev sangen «Blott en dag, et øyeblikk om gangen».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Roser og torner

De fleste roser har torner, selv om det er unntak.
De fleste av oss tenker på dem sammen.

I en kjent salme heter det:
«Takk for rosene langs veien,
takk for tornene blant dem».
For mange kristne er ordet «torner» uløselig knyttet til påskedramaet, der Jesus ble kronet med nettopp en tornekrone.
Lina Sandell nærmer seg dette på en litt annen måte.
I salmen «Vem klappar så sakta vid aftonens frid» heter det i ett av versene:
«Var ros här på jorden sitt törne ju har
Men den friden som Jesus dig ger
intet törne har kvar när dagen en gång är förliden».

Vi leser nok oftere om liljer enn om roser i Bibelen.
Men i Høysangen 2,1 sier bruden om seg selv: «Jeg er Sarons Rose, en lilje i dalene» og brudgommen svarer: «Som en lilje blant tornebusker, slik er min elskede» (vers 2).
Det finnes roser uten torner.
Når Jesus bar en tornekrone, var det for at vi skulle slippe.
Han er rosen uten torner.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Oppdagerglede

En i den nærmeste familien har skaffet seg hund, og hver dag må eieren ta hunden med ut en tur.

Eieren har godt av mosjonen, og for den firbente er dette dagens høydepunkt.
De følger den samme ruta hver dag, men hunden snuser og sniffer like entusiastisk langs ruta hver eneste gang. Her er det tydeligvis ingen ende på de oppdagelsene den firbente gjør.

Mange bibellesere har et forhold til «Bøkenes Bok» som kan sammenliknes med den vesle valpens oppdagerglede.
Man har lest Bibelen i mange år, kanskje fra perm til perm, men stadig vekk oppdager man noe nytt.
Det kan være fortellinger man trodde man kunne på rams, tekster man kan sitere i søvne.
Plutselig åpner det seg noe helt nytt for den som leser: En ny innsikt, en ny erkjennelse, en ny velsignelse.
Kanskje er dette noe man skal snakke mer om i forkynnelse og sjelesorg: Troens nysgjerrighet? Å gjøre nye oppdagelser i kjente tekster?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Troens sindighet

Å bli regnet som en sindig person, oppfattes av de fleste som noe positivt.

Ordboka sier at det er en «som handler, opptrer forstandig, etter rolig overveielse».
Sindighet er ikke et ord vi finner i den nyeste bibeloversettelsen, men tidligere kunne man lese i 2. Tim 1,7: «For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet».
I den nyeste oversettelsen er sindighet byttet ut med visdom.
Er det noen forskjell på «visdom» og «sindighet» i religiøs, kristelig forstand?
Kanskje ikke.
Paulus advarer de kristne i Efesos mot at de troende skal la seg «kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære» (4,14).
I det neste verset kaller han det å «være tro mot sannheten i kjærlighet».
Det er en holdning som er blitt beskrevet som å ha «beina på jorda og hjertet i himmelen».
Det er ingen dårlig beskrivelse, verken av sindighet eller visdom.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Åpnes innenfra

Et dørhåndtak til et rom her i huset gikk nylig i stykker, og til vi får reparert det, kan den aktuelle døra bare åpnes innenfra.

Bildet av Jesus som står utenfor ei dør og banker, er ett av de mest kjente motivene i den kristne bildekunsten.
Motivet er inspirert av Jesu ord i Åpenbaringen 3,20.
På mange av disse bildene mangler døra et håndtak på utsiden.
Den kan bare åpnes innenfra.
Jesus tvinger seg ikke inn i noens liv, det er opp til oss om han skal slippe inn.
I 1870 skrev Lina Sandell en tekst med dette motivet da Oscar Ahnfelt var anklaget for å ha forkynt evangeliet uten å være ordinert prest.
Sangen er oversatt til nynorsk: «Kven bankar så varleg i kveldsstille fred på ditt hjarte?»
Da kong Karl 15. fikk høre sangen, skal han ha blitt så grepet at han der og da ga Ahnfelt tillatelse til å synge og vitne «i båda mine länder».
Hjertedører kan bare åpnes innenfra, også hos en konge.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Blanke ark»

Etter et langt liv i ulike former for organisasjonsarbeid har man fått med seg et visst antall penner, blokker og notatbøker.

Ut fra en litt ureflektert «kjekt å ha»-holdning er disse stort sett blitt tatt vare på.
Nå som oppdragene er blitt færre, har man begynt å tære litt på denne notatblokk- og bokkapitalen.
Jeg bruker dem til å notere stikkord, påminninger og handlelister, eller til å kladde tekster eller gi beskjeder til dem man har rundt seg.

Prøysen synger i en av sine viser om det å kunne starte på nytt «med blanke ark og fargestifter til».
Dette med å få tildelt blanke ark og få en ny begynnelse er en genuin kristen tanke.
Paulus skrev til de kristne i Korint om at alt er blitt nytt (2. Kor 5,17), apostelen Johannes så i sin visjon en ny himmel og en ny jord (Åp 21,1) og Jesus selv talte om ny vin i nye skinnsekker (Mark 2,22).
Også i Det gamle testamente finner man slike tekster.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK