Skjæra har ikke et spesielt godt rykte.
Ikke er den pen å se på, ikke synger den fint, og den har ord på seg for å være tyvaktig.
Pene matvaner har den heller ikke; den er både åtselfugl og jeger.
Men gløgg er den.
Skjæra var en av de første fugleartene som besto den såkalte «speiltesten»; den forstår at det er seg selv den ser i et speil eller en skinnende flate.
Det er en seiglivet myte at skjæra stjeler ting som skinner – skjeer, gafler, mynter, og at den gjemmer på dette.
Det stemmer ikke.
Forskning har vist at det eneste skjæra stjeler og gjemmer på, er ting den kan spise selv eller som kan brukes til å bygge reir.
Men kanskje ryktet om at skjæra stjeler det som skinner skyldes at det er noe vi mennesker kan kjenne oss igjen i?
I Bergprekenen sier Jesus noe om at menneskets øye kan friste en til fall, og advarer mot dette.
Ikke kast deg over alt som skinner.
Selv skjæra vet bedre!
Publisert som «Dagens andakt» på KPK