En smule velsignelse?

«Smuler er også brød», heter det i et ordtak som finnes på flere språk.

Det betyr at man ikke skal overse betydningen av de små ting.
Men ofte gjør vi jo det.
De smulene som ligger igjen på asjetten, på skjærebrettet eller i posen der vi har oppbevart et brød: Vi kaster dem i søpla eller skyller dem ned i vasken.

Noen ganger legger vi dem kanskje på fuglebrettet, der små, vingede venner kaster seg over dem.
I nødstider setter man nok større pris på smulene enn når man – tilsynelatende – har brød nok.
Det var sikkert ikke uten grunn at en prekensamling som kom ut rett etter krigen het nettopp «Smuler er også brød».
Ordet «smuler» forekommer omtrent ikke i Bibelen.
Vi tenker vel om smulene som om dråpene i en kjent sang: Vi ber om mer enn det.
Men Guds velsignelse kan komme på mange måter.
Et vennlig ord, en varm hilsen, et håndtrykk i forbifarten.
Ofte er det som å få en smule velsignelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Navnet Jesus

Den gamle frelsesoffiseren hadde forkynt evangeliet i nærmere 60 år.

Mange var kommet til tro under hennes talerstol, og mange hadde hatt stor glede av hennes undervisning.
Nå var hun kommet til veis ende.
Sykdom hadde tatt fra henne talens bruk og hun lå for det meste til sengs.
Men alle som besøkte henne, opplevde det samme.
Når de kom inn i rommet, pekte hun på et broderi som hang på veggen over senga hennes.
Der sto det ett ord: «Jesus».
Og når de gikk, pekte hun på det en gang til.
Hele hennes forkynnelse, all hennes undervisning var samlet i dette ene ordet: Navnet Jesus.
Også i salmeskatten finner vi mange vitnesbyrd om hva dette navnet har betydd for troende menn og kvinner.
John Newton, som levde på 1700-tallet, skrev flere kjente salmer.
I en av dem er siste vers slik:
«Min siste sang på denne jord
blir Jesu kjære navn.
Min første sang blant englers kor
blir også Jesu navn».


Publisert som «Dagens andakt» på KPK
- Frelsesoffiseren det henvises til var oberst Ingeborg Bødtker