10. juni 2018, i Arendal korps
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, det første kapittel, fra vers 35 til 51; i Jesu navn:
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen» (Joh 1, 35 – 51).
Slik lyder Herrens ord!
Da jeg hadde lest denne teksten for meg selv, var dette det første spørsmålet jeg stilte meg: Hvor mange fortellinger er det egentlig i denne teksten?
Jeg kom til at det er i hvert fall fire.
Den første: Døperen som peker ut Jesus for sine disipler. «Se! Guds Lam!»
Den ande: Andreas som fører sin bror Simon til Jesus.
Den tredje: Jesu møte med Filip, som så kontakter Natanael.
Den fjerde: Jesu møte med Natanael.
Fire fortellinger, men samtidig én fortelling: Fortellingen om de ringvirkninger det har når budskapet om Jesus blir kjent.
De fire fortellingene handler alle om å se.
Døperen som må ha pekt mot Jesus og sagt: «Se! Guds lam!»
I den bibelutgaven jeg vokste opp med, het det: «Se der Guds Lam!»
Så kontakter Andreas Jesus og spør ham hvor han bor.
- Kom og se, svarer Jesus.
Når Natanael stiller sitt litt syrlige spørsmål om det kan komme noe godt fra Nasaret, får han den samme responsen fra Filip:
- Kom og se!
Og når Jesus og Natanael møtes, handler det om å se enda en gang.
Jesus som hadde sett Natanael lenge før de møttes, og Natanael som fikk løftet om at han skulle få se enda større ting.
«Kom og se!»
Det Norske Misjonsselskap ga i mange år ut et barneblad som het «Kom og se!»
Godt voksne mennesker husker det som et blad med fortellinger, konkurranser, betraktninger og mye annet.
En kjent lyriker som Åse Marie Nesse hadde sitt første dikt på trykk i dette bladet.
Jeg husker at søstrene mine og jeg fikk et abonnement på det bladet i gave i sin tid, og det kom i flere år.
Navnet på bladet var et bibelsk sitat.
Fem ganger i evangeliene kan vi finne dette uttrykket. Fire av henvisningene står hos Johannes, to av dem i dagens tekst.
«Kom og se!»
Kom og se Jesus. Kom og se ham gjennom Guds ord, kom og se ham i bønnen, kom og se ham på korset.
Mer utfordrende, kanskje: Kom og se ham i fellesskapet mellom de troende.
«Kom og se» sa Jesus til Andreas; «Kom og se» sa Filip til Natanael.
Appellen om å komme og se førte til ringvirkninger.
Ringvirkninger!
Et annet ord vi kan bruke, er evangelisering.
Dagens tekst er en tekst om evangelisering.
Evangelisering blant venner; evangelisering innen familien.
Evangelisering ved å peke på Jesus som Frelseren.
«Se! Guds Lam!» sa Johannes da Jesus gikk forbi ham og disiplene hans, helt i begynnelsen av teksten vår.
Det samme uttrykket hadde han brukt dagen før da Jesus også dukket opp.
Johannes-evangeliet begynner som kjent med den såkalte «Johannes-prologen».
«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud».
I vers 14 heter det «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss», og så går evangelisten over til å snakke om Døperen Johannes. Etter først å ha forklart de som spurte at det var ikke han – døperen – som var Messias, men at han var en som gikk i forveien med bud fra ham.
Så dukket Jesus opp selv, og Johannes visste med det samme hvem han var: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd», sa han. -Ham var det jeg snakket om.
Neste dag passerer Jesus Johannes enda en gang, og denne gang sier han bare de tre ordene «Se! Guds lam!»
Dette uttrykket «Guds lam» ga mening for de som hørte det.
Det var en referanse til det lammet som ble slaktet hver påske, og som jødene hadde feiret hvert år siden utgangen av Egypt, mellom 1400 og 1500 år tidligere.
«Guds Lam» var det vi kaller en messiansk tittel; den pekte på den lovede Messias, på Frelseren Gud skulle sende.
Nå var han kommet.
«Se, der er Guds Lam!»
«Se, der er Messias!»
«Se, der er Frelseren!»
I teksten ser vi hvordan både Andreas og Filip brukte dette som beskrivelse på han de hadde møtt.
Andreas, idet han henter sin bror Simon: «Vi har funnet Messias!»
Og Filip, idet han henter sin venn Natanael: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
«Nasaret?» kan det virke som om Natanael har tenkt, og klødd seg i hodet. Kan det komme noe godt derfra?
Nasaret var ikke noen viktig by i jødedommen.
Jerusalem var viktig, Betlehem var viktig, men Nasaret?
Byen er ikke nevnt i det hele tatt i hele Det gamle testamente.
Men Filip var ikke interessert i noen diskusjon om byer og stedsnavn.
I stedet sa han: «Kom og se!»
Når han trodde på Jesus som Messias, var det ikke fordi han argumenterte så godt eller fordi han kom herfra eller derfra.
Han hadde møtt Jesus, og det personlige møtet hadde fortalt ham at jo: Dette var Guds Messias.
Dette var han Moses og profetene hadde skrevet om. Derfor hadde han ikke noe annet svar å gi Natanael enn dette: «Kom og se!»
Vi har en sang i vår sangbok der omkvedet er slik:
«Men du må prøve selv, min venn,
hva du får hos Frelseren.
Han gir fred og salig glede,
men du må prøve selv, min venn!»
I Johannes 4 leser vi fortellingen om kvinnen ved Sykars brønn, og samtalen mellom Jesus og henne.
Når hun forteller om denne samtalen til venner og naboer, kommer de strømmende til og vil høre, de også.
Etterpå sier de til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»
De kom! De så! De hørte!
«Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»
«Se! Guds Lam!»
«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» spurte Jesus Natanael. «Du skal få se større ting enn dette.»
Ikke så lenge etter at døperen Johannes hadde sagt til disiplene sine at Jesus var Messias, ble han kastet i fengsel. Han forsto nok at han aldri kom levende derfra, og han hadde et brennende spørsmål i sitt hjerte: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
Jesu svar var dette: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige».
Kom og se!
Kom og se ringvirkningene.
Kom og se vitnesbyrdene om at Jesus både var den han sa seg å være og at han er den han sier seg å være.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
