Et nådens år fra Herren - en adventsvise

Skrevet til 1. søndag i advent over bibelteksten Luk 4, 16 – 22a
Melodi: «The Old Folks at Home» (også kjent som «Swanee River»)

Hør på det ord som Jesus taler:
Frihet og fred.
Han gir oss gledesbud fra Herren,
og bringer him’len hit ned.

Kor:
Undertrykte skal få frihet,
blinde skal få se.
Hør nå: Et nådens år fra Herren!
Gud, hør vår bønn, la det skje.

Salvet med kraft fra himlens kilde,
nåde fra Gud.
Kalt til å vitne om Guds frelse,
bringe det himmelske bud:

Fattig får del i Herrens rikdom,
kraft ved hans Ånd.
Gaver til Jesu Kristi kirke,
frihet fra grenser og bånd.

Tekst: Nils-Petter Enstad

Kristen, liksom?

Det var surt og kaldt, og den unge frelsesoffiseren gjorde noe han ikke pleide: Han stanset og tok opp en haiker.

Mye å snakke om hadde de ikke, så musikkanlegget i bilen sto for underholdningen: Det var en cd med kristne sanger.
Etter en stund virket det som haikeren fikk med seg hva slags musikk som ble spilt, og han så skrått bort på sjåføren. –Er du kristen, liksom, du?
- Ikke bare på liksom, håper jeg, svarte den andre.
Det går sikkert an å være kristen på liksom.
Man kan si de rette tingene, ha de rette holdningene, gjøre de riktige tingene.
Alt slikt er vel og bra, men det er ikke nødvendigvis kristendom.
For det å være kristen er ikke et spørsmål om å si, mene eller gjøre de riktige tingene, men om å være født på ny ved troen på Jesus.
Martin Luther har sagt: «Gode gjerninger gjør ikke en person god, men en god person gjør gode gjerninger».
Kristen; ikke bare kristen, liksom.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Barnetroen kom tilbake

To brødre vokste opp i det samme, kristne hjemmet, fikk den samme oppdragelsen og ble lært opp i de samme verdiene.

Som voksne reiste den ene ut som forkynner og pastor, den bekjente seg ikke som noen kristen. Men de holdt kontakten.
Så ble den ene broren syk.
Det var en kreftdiagnose som var kommet såpass langt at det ikke var noe å gjøre med den.
En dag ringte den syke til broren sin, som nå var pastor i en menighet.
Han fortalte hvordan situasjonen var, og så la han til: «Og forresten: Jeg har funnet tilbake til barnetroa mi!»
Han levde bare noen dager til, men de brukte han til å fortelle også andre om at nå hadde han funnet tilbake til barnetroa.
I lignelsen om vingårdsarbeiderne forteller Jesus om noen som arbeidet hele dagen, og noen som bare arbeidet den siste timen.
Men alle fikk den samme lønnen da dagen var slutt.
Slik er evangeliet.
Slik virker barnetroen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Styrkedråpene

Mange av oss kjenner tegneseriehelten Asterix og hans «Sancho Panza», den store og råsterke Obelix.

De bor i den lille gallerlandsbyen som Julius Cæsar aldri klarer å erobre. Dette skyldes styrkedråpene som trollmannen i landsbyen koker i en stor gryte.
Som barn skal Obelix ha falt ned i denne gryta en gang, og siden trenger han aldri å få styrkedråper.
Han er og blir en kjempesterk mann som kan banke opp hele patruljer av romere som ingenting.
Kan en tegneseriehelt gi stoff til en andakt?
Ordet «styrke» får være nøkkelen i så fall.
Gideon, som vi leser om i Dommernes bok, var ingen Obelix, men ble likevel en av Israels helter.
Gud kalte ham til å lede kampen mot fienden, men Gideon nølte.
Da sa Gud: «Gå og bruk den styrken du har», og han la til: «Det er jeg som sender deg» (Dom 6,14).
«Den styrken du har», kombinert med Guds kall, var det Gideon trengte.
Det var «styrkedråper» nok.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Guds «men» og vårt

«Det er alltid et men», blir det sagt iblant.

«Det høres bra ut – men..».
I det lille ordet ligger det gjerne et forbehold.
«…men det kunne vært bedre»; «…men tenk om det går galt».
I Bibelen er det flere «men»-ord.
Det er når Gud nuller ut våre forbehold og i stedet får oss over på offensiven.
Som da Peter og vennene hans hadde fisket hele natten uten å få noe – «men på ditt ord vil jeg sette garn», sa han til Jesus (Luk 5,5).
Eller når Jesus minnet disiplene om de gamle reglene som sa slik og sånn, «men jeg sier dere», som vi kan lese en rekke ganger i Bergprekenen, for eksempel.
Eller når disiplene ble helt oppgitt over det Jesus sa, og mente det var da helt umulig. Og Jesus ga dem rett, «men for Gud er alt mulig» (Matt 19, 26).
Guds «men» og våre «men» fungerer stikk motsatt.
Der våre «men» gjør oss motløse og oppgitt, er Guds «men» til inspirasjon og nytt pågangsmot.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK
- illustrasjonen viser et jakkemerke Frelsesarmeen laget på 1970-tallet i forbindelse med at årets motto var det som teksten sier

Å kjenne igjen Jesus

«Ville du kjent igjen Jesus om du møtte ham ansikt til ansikt?»

Slik blir det spurt i sangen «Would you recognize Jesus» som blant andre Johnny Cash har sunget inn.
Budskapet i sangen er enkelt å ta inn over seg: Dersom du aldri har hjulpet noen som trengte det, gitt dem mat, oppmuntret dem, har du heller ikke hjulpet Jesus.
Du kjente ham ikke igjen.
Ideen til sangen er selvsagt hentet fra Jesu tale om dommen i Matt 25, 31-46.
Her henvender Jesus seg først til de han kaller «rettferdige», og roser dem for at de ga ham mat og klær når han trengte det, og stell og besøk når han trengte det.
Deretter refser han den andre gruppen: De gjorde ikke noe av dette.
Begge gruppene er like forbauset: Når så vi deg i en slik situasjon?
Jo, det var i møtet med medmennesker som var i disse situasjonene.
Det er i slike møter vi møter Jesus og kan kjenne ham igjen: I møter med vår neste.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK