Røsten fra himmelen

«Han er Deus Caritatis».

Slik er sluttreplikken i Ibsens drama «Brand».
Rollefiguren heter bare «En røst» og den lyder i dramaets sluttscene, idet det går et ras som begraver den kompromissløse presten. Få teaterreplikker er så omdiskutert som denne.

I evangeliene leser vi tre ganger om at det lød en røst fra himmelen.
Hver gang skjedde det i forbindelse med hendelser rundt Jesus.
Det skjedde ved hans dåp, det skjedde da tre av disiplene var vitne til at Jesus ble herliggjort på et fjell og det skjedde som svar på et rop fra Jesus til sin Far.

Ingen skal være i tvil om at Gud fortsatt taler til de troende.
Om ikke som en stemme fra skyene, så gjennom sitt eget ord i Bibelen, gjennom bønnen, gjennom det kristne fellesskapet og gjennom forkynnelsen.
«Slik lyder Herrens ord» sier man i kirken når bibeltekst er lest.

Budskapet er gjerne det samme som i Ibsens drama: Han er nådens Gud.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Sprengkraft

En mann hadde et engelsk nytestamente som han var svært glad i.

Men det var blitt svært slitt, og han ville spandere en ny innbinding på den vesle boka, med ordene «The New Testament» i gullskrift både foran og i ryggen.
Men når bokbinderen kom til ryggen, fikk han et problem.
Det ble ikke plass til alle de tre ordene.
Så teksten på ryggen ble tre bokstaver: «T.N.T» - som også er en kjent forkortelse for et sprengstoff.

«Sprengstoff» er ikke noen dårlig beskrivelse verken av Bibelen i sin alminnelighet eller Det nye testamente i særdeleshet.
Blir Bibelens budskap tatt på alvor, vil både menneskeliv og samfunn kunne rystes.
Paulus skriver om evangeliet at det «er en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Rom 1, 16).
Mange av Jesus-fortellingene i «TNT» bekrefter også denne sprengkraften.
Ikke minst gjelder det fortellingen om Jesu oppstandelse fra de døde.
Evangeliets sprengkraft!

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

Boka i himmelen

«Jesus har en bok i himlen, snart så er den full av navn», het det i en gammel søndagsskolesang.

Både i Det gamle og Det nye testamente kan vi lese om «Livets bok», og om det å være skrevet opp der.
I moderne tid står navnelister like mye i dataregistre eller er ført inn i andre, moderne hjelpemidler.
Men mange av oss har fortsatt en liten notisbok eller almanakk med navn og kontaktinformasjon på våre nærmeste, på venner og kontakter.

Mange skriver også dagbok. «Alle dager er skrevet opp i din bok», heter det i Salme 139, 16.

Da Johannes hadde sin åpenbaring på Patmos, så han hvordan ulike bøker skal åpnes på dommens dag.
Men den viktigste boka, er Livets bok. Det er den som teller.
De eneste som kommer inn i «Det nye Jerusalem» er «…de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet» (Åp 21, 27).

Jesus har fortsatt en bok i himmelen, og der er det fremdeles plass til nye navn. Også ditt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Lenge siden?

Han var en kjent amerikansk «låtskriver», og han hadde bevart den barnetroen han var vokst opp med.

Han ba kveldsbønn hver dag, men en dag måtte han spørre seg selv: Hvor lenge siden er det egentlig at du hadde en ordentlig samtale med Gud?

I sangen som kom ut av den refleksjonen Mosie Lister (1921 - 2005; bildet) gjorde denne kvelden, heter det:
Hvor lenge siden er det du snakket med Gud om dine innerste tanker?

I den norske versjonen stilles det samme spørsmålet:
«Hvor lenge er det
siden du bøyde kne
og åpnet ditt hjerte for Jesus?»

Spørsmålet er relevant for de fleste kristne.
Det er med bønn som med samtale: Det kan gjøres på mange måter.
Den beste samtalen er den hvor man kan åpne sitt hjerte.
Paulus gir dette rådet: «… legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk» (Fil 4, 6).

Gud ønsker å være mer enn en bekjent. Han vil være din venn. Og venner snakker gjerne sammen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Vil heller ha Jesus

En amerikansk familiefar lå i mange år under for alkoholmisbruk.

Så ble han frelst, ikke minst gjennom konas og døtrenes forbønn og påvirkning.
Resten av sitt liv var han en varm, bekjennende kristen, og gjennomgangstonen i vitnesbyrdet hans var denne: Jeg vil heller ha Jesus.
En del år senere skrev datteren hans, som da var gift med en prest, et dikt der hun brukte farens vitnesbyrd som tema: «I’d rather have Jesus».
En dag fant musikkstudenten George Beverly Shea (bildet) en avskrift av dette diktet på et piano.
Teksten traff ham, og han begynte å nynne på en melodi.
I de nesten 85 år som er gått siden den gang, er «Jeg vil heller ha Jesus» blitt en av de kristne sangene som er sunget, framført og spilt inn flest ganger.
Den er oversatt til mange språk, og er et klart vitnesbyrd om sannheten i Jesu ord:
«Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Mark 8, 36).

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

Ingen hemmelighet...

Stuart Hamblen het en kjent, amerikansk plateprater.

Han hadde et stort alkoholproblem, men i et av Billy Grahams møter ble han frelst, og klarte å slutte å drikke.
Da han nektet å ha alkoholreklame i sitt radioprogram, fikk han sparken.
En av vennene hans, skuespilleren John Wayne, kunne ikke forstå at Hamblen hadde klart å slutte å drikke – «du som likte så godt en dram», som han sa.
«Det er ingen hemmelighet hva Gud formår,» svarte den andre.
John Wayne ble litt paff over det frimodige svaret. «Den likte jeg; det kunne bli en sang,» sa han litt brydd.

Det ble det også.
Og et vitnesbyrd.
Artister som Jim Reeves og Elvis Presley har sunget dette vitnesbyrdet på plate, sammen med mange andre.
Det er et vitnesbyrd man kjenner seg igjen i.
Hamlen kunne si som Paulus: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Fil 4, 13).
Ikke av egen styrke, men den som bare Jesus kan gi.
Ingen hemmelighet.

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

«Bare én bok»

En kjent forfatter lå for døden.
De som sto rundt ham, hørte at han flere ganger spurte etter «boken».

Dette gjentok han flere ganger. Til slutt spurte hvilken bok han mente.
–Det er bare en bok nå, svarte han.
Den kalles «bøkenes bok» og selges i tusenvis av eksemplarer hvert år.
Den gis som gave til både konfirmanter og brudepar.
Mennesker over hele verden leser i den hver dag og finner trøst, oppmuntring, lærdom og velsignelse.

Det gis ut mange bøker hvert år.
Allerede Forkynneren i Det gamle testamente sa med en viss oppgitthet: «Det er ingen ende på de bøker som skrives» (12, 12).
Alle er ikke like viktige eller like gode.
Mange er nokså likegyldige.
Men det finnes bøker som har endret verdenshistorien.
Og det finnes framfor alt én bok som har endret menneskers liv: Bibelen.
Den boka blir menneskeheten aldri ferdig med.
«Det er bare en bok nå», sa den døende forfatteren.


Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

«I morgen»

En kjøpmann hang opp et skilt: «Gratis melk i morgen».

Neste dag var det lang kø av folk som ville ha gratis melk, men kjøpmannen pekte på skiltet.
Der sto det fremdeles «i morgen».
De som følte seg lurt, kunne vel ha grunn til det.
Samtidig er det mange situasjoner i livet der en litt uforpliktende henvisning til «i morgen», blir det samme som dagen som aldri kom.
Det man skulle begynt med «i morgen» ble aldri gjort, for «i morgen» var aldri der.
Jakob Sande har i et kjent dikt skildret dette med å skyve beslutninger og handlinger foran seg: «I morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv – trur eg», legger han til.
Det er mange som har tenkt at «i morgen» skal de søke Gud, snakke med en prest eller kanskje tilmed omvende seg.
Bibelen advarer mot slike skippertakaktige løfter.
I Hebreerbrevet 4,7 heter det derfor: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde».

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor