Å takke

«Det koster så lite å takke», sier vi til ungene våre.

Ordet «takk» er sentralt også i kristen sang, vitnesbyrd og forkynnelse.
En kjent, kristen sang om å takke, er August Storms «Takk, min Gud, for alt som hendte».
Mange av oss husker teksten «Danke für diesen guten Morgen» fra skolens tyskpensum.
En av Jim Reeves mest kjente gospelinnspillinger var en sang han skal ha skrevet selv: «We thank Thee».

Å takke er et uttrykk for gode manerer, men det er også et uttrykk for – takknemlighet.
At man har noe å glede seg over.
I tidligere bibeloversettelser lød Paulus’ utfordring til de kristne i Tessaloniki at de skulle takke Gud «for alt».
Det høres krevende ut.
I den nye oversettelsen heter det «under alle forhold». Det er visst ikke mindre krevende.
Da kan det komme godt med, det som en av de tre takkesangene som er nevnt uttrykker:
Å takke for at man er i stand til å takke.

Publsiert som «Dagens andakt» på www.kpk.no

En redusert bibel?

Fremdeles kan man finne bibler på enkelte hotellrom, men denne gangen var det ikke teksten som skapte refleksjonen. Det var boka som sådan.

Både i evangeliene og i salmene var mange ark revet eller skåret ut.
Ikke godt å vite hvorfor, men resultatet ble en redusert bibel.

Bibelen er blitt beskrevet som både én bok og en samling skrifter.
Totalt sett er den Guds ord til menneskene.
Da blir det litt av en risikosport å ta på seg å «redigere» den, for eksempel ved å fjerne store deler av evangeliet.
Bibelens budskap er ikke bare et budskap som er ment å trøste, men også et budskap som er ment å formane, undervise og ikke minst: utfordre.

Publisert som «Dagens andakt» på www.kpk.no.
Bildet er av den hotellbibelen som utløste refleksjonen.

Alltid tilgjengelig?

I en gammel søndagsskolesang heter det:
«Jeg har en herlig telefon
en bønnens telefon».
Budskapet er at man til enhver tid kan «ringe» på denne telefonen, og linjen er aldri opptatt.



Mye har skjedd med telefonteknologien siden den sangen ble skrevet.
I vår tid er det et hverdagslig syn med folk som er på nett, tilsynelatende døgnet rundt.
Med moderne Iphoner kan man lese nettaviser, epost, se filmer, høre musikk og – om man absolutt vil – ringe.
Direkte sosialt virker ikke all denne tilgjengeligheten.

Paulus skriver til de første kristne at de skal «be uavbrutt» (1 Tess 5,17).
Gjennom mange generasjoner har kristne spurt seg selv hvordan man skal få til det.
Men kan man være på nett via Iphone kan man kanskje være «på nett» med Gud også, gjennom «bønnens telefon»?
Det himmelske sentralbordet – for å bruke et utdatert bilde – er alltid åpent.
Guds øre er alltid tilgjengelig.

Publisert som «Dagens andakt» på www.kpk.no

Kleskoden

«Antrekk: Galla» hender det at det står i invitasjoner.

Også i andre sammenhenger snakkes det om «kleskoder».
Det er uttrykk for hva man kan ha, eller ikke kan ha på seg ved de ulike anledningene.
Det er forskjell på hverdagsklær og festklær, selv om den forskjellen kanskje er mindre nå enn den var tidligere.
Er det noen kleskoder i Guds rike?
Det er to.
Den første og viktigste er denne: «Kom som du er».
Man trenger ikke låne noen klesdrakt for å møte Gud, slik vi kanskje må dersom kleskoden er galla. Gud kan vi møte som vi er, med de rifter og revner som livet har gitt klesdrakten.
Alt annet gjennomskuer han.
Den andre kleskoden er omtalt i Bibelens siste bok: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod» (Åp 7 13).
Det er den himmelske kleskoden.
Den drakten får alle som har holdt fast ved troen på Jesus.

Publisert som «Dagens andakt» på www.kpk.no

Vinkel-kristne

En kjent leder i Frelsesarmeen huskes for det rådet hun ga unge mennesker som skulle ut i tjenesten: «Lev i vinkelen».

Med det mente hun at de som vil tjene Gud må ha både forbindelsen oppover og utover i orden.
Oppover, mot Gud; utover, mot menneskene.
Det er å leve i vinkel.
Bare slik blir tjenesten en tjeneste for både Gud og mennesker.
Man kan bomme med begge disse «bena» i vinkelen.
Man kan bli så fokusert på det åndelige at man glemmer de menneskene man skal tjene blant, og man kan bli så fokusert på samfunnet rundt seg og alle behovene i det at man glemmer hvem som ga kallet.
Kristen tjeneste er verken en «loddrett» tjeneste eller en «vannrett» tjeneste. Det er en vinkel-tjeneste.
Jesus sier om de gjerninger som blir gjort i hans navn: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25, 40).
Det er å være vinkel-kristen.

Publisert som «Dagens andakt» i www.kpk.no

Ved rennende vann

Alt som vokser i naturen, er avhengig av vann.

Vannet kommer enten som regn eller fordi det er en kilde i nærheten.
Mennesket er også avhengig av vann. Man kan faktisk overleve nokså lenge uten annet næringsinntak enn vann.
Salmisten bruker denne naturloven som et bilde på troen.
Om den som har «sin glede i Herrens lov», heter det: «Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke» (Salme 1, 3).
I den kjente gospelsangen «Wes hall not be moved» brukes det samme bildet.
Mange kjente artister har framført den sangen: «På vår vei til himmelen skal vi ikke rokkes, men være som et tre som står ved elvebredden».
Noen ørkenplanter trenger ikke mer enn én eneste dråpe for å blomstre, andre trenger mye mer.
Det kan være en elv eller en bekk, en regnskur eller nattdugg.
Vannet gir liv og det lar livet få utvikle seg.
Slik også med Guds ord.

Publisert som «Dagens andakt» i www.kpk.no

Åpne brev

Et brev er i utgangspunktet en personlig ting. Det er en kommunikasjon som er ment å være mellom to personer: Avsender og mottaker.



I den offentlige debatten møter man i blant «åpne brev» til myndighetspersoner eller etater. Det hender også at private brev blir samlet og offentliggjort, som Knut Hamsuns brev til sin kone Marie.

Paulus var en flittig brevskriver. Hans brev til menighetene rundt omkring var ikke «private». De skulle leses opp for menighetene, og iblant ba han også menighetene utveksle disse brevene.

Han utfordrer også de kristne til selv å være brev: «For dere viser at dere er Kristi brev (…). Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter» (2. Korinter 3,3).

Er det noe som er «åpne brev», må det være det livet man lever blant sine medmennesker. Utfordringen er da: Er det Jesus som oppfattes som avsender av slike brev?

Publisert som «Dagens andakt» på www.kpk.no