De første skrev jeg allerede høsten 1985, samme år som vi kom flyttende til Askim.
Den gang var det to aviser i Askim, både Øvre Smaalenenes Avis og Østfold-Posten. Dette var den tiden da man ennå leverte den slags på papir; jeg tror redaksjonene var glad til bare teksten var maskinskrevet. Det neste trinnet i teknologistigen var å levere på fax, men nå har det i mange år skjedd «elektronisk»; det vil si via e-mail. Før det hadde jeg skrevet noen andakter for Krigsropet, kanskje et ti-tall artikler i alt, spred over 13 års tjeneste.
En tid var det litt «til og fra» med om det var jeg eller andre som leverte Frelsesarmeens bidrag til denne serien, men siden tidlig 90-tall er det jeg som har skrevet disse betraktningene på vegne av Frelsesarmeen i Askim. Mange av dem har jeg nok tatt vare på som avisutklipp, og noen ligger vel også i manus, sammen med storparten av de prekener jeg også har holdt i disse årene.
Både når det gjelder avisandakter og prekener, har jeg holdt meg til kirkeårets tekst for den aktuelle søndag. Det ligger en viss disiplinering i dette. Man velger ikke bare et ord «som er blitt godt» for en, men må jobbe med iblant svært krevende tekster, både trosmessig og teologisk.
I sommer flyttet jeg fra Askim til Arendal, så når det nye kirkeåret – 2013/2014 - begynner 1. søndag i advent, er det også naturlig å overlate «stafettpennen» til en annen.
Avisandakter innbyr nok ikke til de store eksperimenter når det gjelder verken form eller innhold. Jeg tror jeg har forsøkt meg med det bare én gang – da leverte jeg et lite dikt i stedet.
Det har vært en glede og en utfordring å kunne levere disse betraktningene til lokalavisa. Hyggelig har det vært de gangene jeg har fått tilbakemeldinger på dem – det tyder vel på at de ble lest.
Kunsten i all formidling er å finne både «amen» og å sette punktum.
Når det gjelder søndagsbetraktningene i Askims lokalavis, er begge deler gjort med dette.
Nils-Petter Enstad
