tirsdag 22. januar 2013

«KVINNER SELV STOD OP….»


Av Nils-Petter Enstad

«Kvinner selv stod op at stride/som de vare mænd...», skrev Bjørnstjerne Bjørnson i sin tid. Da Frelsesarmeen kom til Norge for 125 år siden, ble det en helt bokstavelig realitet, og det på en arena der mennene hadde dominert minst like sterkt som i det mest annet: Kristenlivet.

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth var en mann som likte å spissformulere seg. Ett utsagn han huskes for, er «My best men are women». Blant kvinnene han satte inn på utsatte og krevende poster, var hans egne døtre.

I kirkehistorien står Frelsesarmeen som pioneren for kvinners rett til både forkynnelse og kristent lederskap.
Av gruppen på seks personer som «åpnet ilden» for Frelsesarmeen i Norge søndag 22. januar 1888, var fire kvinner og to menn. Leder for gruppen var en svensk kvinne på 50 år, en tidligere bokhandler i Värnamo som var blitt kjent med familien Booth, og som i 1882 hadde «åpnet ilden» i Sverige. Hun het Hanna Ouchterlony og hadde tittelen «kommandør».
Allerede i løpet av de to første arbeidsårene ble det dannet 26 menigheter rundt om i landet, fem av dem bare i hovedstaden. De som ble satt til å lede disse menighetene var unge – til dels svært unge – mennesker; mange av dem også forholdsvis nyomvendte. Og mange av dem var unge kvinner. Det provoserte mange. Norsk kristenliv var ikke vant til kvinnelige predikanter, og slett ikke kvinnelige pastorer, og Frelsesarmeen ble av enkelte omtalt både som «dyret i åpenbaringen» og «den store skjøge». Også pøbelen, som var en del av bildet mange steder der Frelsesarmeen kom, ble provosert av disse «halluja-jentene». Jeanna Corneliussen, en av dem som var med på de første møtene i 1888, ble krøpling for livet etter å ha blitt sparket i underlivet av pøbel som gikk amok under et møte i Kristiania høsten 1888. Hun var da leder for en av menighetene i hovedstaden.
I 1898 ble den svenskfødte Annette Anderson utnevnt til divisjonssjef for Midt-Norge, en stilling og et ansvar som tilsvarer biskop i andre kirkesamfunn. Og slik kunne man ramse opp modige kvinner som «stod op at stride som de vare mænd» - minst!
Til sommeren kommer Frelsesarmeens verdensleder til Norge for å markere 125-årsjubileet. Generalen heter Linda Bond.
Det er en kvinne, i tilfelle noen lurte.

fredag 18. januar 2013

Vår Far som er i himmelen....


Melodi: Auld Lang Syne


Vår Far som er i himmelen
og kjenner sine små:
Ditt rike kom, din vilje skje,
la oss din nåde få.
Omkved:
På jorden som i himmelen,
der skal ditt ord ha makt.
På jorden som i himmelen,
det skje som du har sagt.

Vi ber deg om det daglig’ brød,
vår sult du stille må.
Og tilgi oss vår store skyld,
lær oss å tilgi så.



Vi ber om frelse fra alt ondt
som kommer i vår vei.
La ingen synd og fristelse
få skille oss fra deg.
Omkved:
For riket, det er ditt, vår Gud,
all makt og herlighet.
Vår Far som er i himmelen:
Lovet i all evighet.

(2001)

Høsten 1999 ga Cliff Richard ut en plate han kalte «The Millenium Prayer», der han sang teksten til Fadervår på den skotske folkemelodien «Auld Lang Syne». Utgivelsen ble veldig omdiskutert, men også veldig populær. Etter nesten tilfeldig å ha hørt Cliffs versjon på fjernsyn en kveld, skrev jeg denne teksten på toget mellom Askim og Oslo neste morgen. Teksten ble sunget første gang under morgenandakten på Kristelig Folkepartis landskontor samme dag.
Samme år ble den tatt med i sangsamlingen «Til vår Gud» som Frelsesarmeen ga ut. Her hadde den tittelen «Tusenårsbønnen», som også var den tittel jeg ga teksten den gang den ble skrevet.

onsdag 9. januar 2013

Religion og identitet



- Hva betyr religion for deg?
- Det er en del av min identitet. Jeg er en helt vanlig muslim, selv om jeg ikke bruker hijab, for eksempel. Og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg leser i for eksempel Sunnmørsposten i dag at en tidligere KrF-politiker omtaler meg som «sekulær muslim». Hva er det? Hvis man stempler helt vanlige muslimer som «sekulære» bare fordi de er integrert i det norske samfunnet, overlater man definisjonsmakten for hva islam er til de mest konservative kreftene.
- Det blir litt som å la «Farmen-Anders» definere hva som er kristendom....
- Ja, ikke sant?

Kulturminister Hadia Tajik til Magasinet Kristne Arbeidere