EN SALME, EN SANG OG EN VISE

Jeg ønsker å Herren lovprise,
en salme, en sang og en vise.
En salme om nåden fra Golgata kors,
en sang om at Herren enn lever i oss,
en vise om tjenesten han lar oss få,
med dette vi kan ut til mennesker gå
og sammen vår Frelser lovprise.
En salme, en sang og en vise.

Tekst: Nils-Petter Enstad – 31. juli 2011

Den svarte fredag

Hvor var du da de fryktelige skjedde?
Hvor var du da det grusomme fant sted?

Dette var tenkt som innledningen til en salmetekst, men jeg kom ikke lenger dette...

EN ARV FRA PASCAL?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

”Jeg vil heller tro og ta feil, enn ikke tro, og så ta feil.” Slik presenteres ofte, i sterkt komprimert og forenklet form det som gjerne kalles ”Pascals veddemål”. Blaise Pascal levde i Frankrike fra 1623 til 1662. Han var først og fremst vitenskapsmann; matematiker og fysiker, men noen av oss forbinder navnet hans med filosofi. Hans filosofiske hovedverk, ”Tanker av herr Pascal om religionen og om enkelte andre emner”, kom ut sju år etter hans død, redigert av hans venner på basis av 62 pakker med manuskripter som ble funnet på hans rom da han var borte. Vanligvis kalles boka kun ”Tanker”. I min norske utgave av boka, fra om lag 1970, fyller resonnementet som ovenfor er gjengitt med 14 ord i alt åtte trykte sider.
Hvorfor denne påminningen om en filosof som neste år har vært død i 350 år?

Under landskonferansen til British Humanist Association i forrige uke, sa humanisten og filosofen Julian Baggini at det er å lure seg selv å tro at et humanistisk livssyn er «fullgodt og kan skape mening og fellesskap like godt som religionene». Religionene er bedre i stand til å inspirere, skape fellesskap og mening, ifølge referatet på www.vl.no, som igjen har www.fritanke.no som kilde. Religionens fortrinn er, stadig ifølge filosofen, at «troen på noe utenfor den fysiske virkeligheten er en sterk kilde til følelsen av mening og sammenheng».
Det være langt fra meg å hovere over at en filosof som etter norsk målestokk er humanetiker langt på vei konkluderer på samme måte som en from, katolsk kristen kollega av ham gjorde for 350 år siden. Men jeg synes det er en interessant observasjon. Interessant, ikke minst fordi jeg leser noe av den samme ydmykheten i hans resonnement som jeg leser i Pascals. Ikke en dogmatisk skråsikkerhet, men en ydmyk undring. Det siste stimulerer alltid mye mer til refleksjon og ettertanke enn det første.
Konvertitter kan lett få noe påståelig over seg. Det gjelder uansett i hvilken retning man har konvertert. Kanskje har det vært et problem for livssynshumanismen i Norge at den i så stor grad har vært dominert nettopp av konvertitter? Dersom Bagginis måte å nærme seg dette temaet på ble mer utbredt, ville det gjøre det mer naturlig å snakke med hverandre også om dette stoffet?

Publisert i Vårt Land tirsdag 5. juli 2011

Jesus ser den ene

Jesus ser den ene
som er kommet bort,
ser ham der alene
i et mørke stort.
Som et lys han søker
i hver bortgjemt krok.
Jesus ser den ene
sier Herrens bok.

Nils-Petter Enstad
3. juli 2011