«Så godt å være hans»

Den gamle Herrens tjener var spesielt glad i en sang av Lina Sandell, nemlig den som begynner med ordene «Jeg langt borte var fra Herren».

Det var særlig omkvedet han var glad i.
Her heter det: «Å, hvor stort at Jesus fant meg! Å, så godt å være hans».
Hvorfor akkurat det omkvedet?
Jo, fordi vedkommende faktisk het «Hans».
Et navn er nesten alltid en nøkkel til kontakt og identitet, både fornavn og slektsnavn.
Mange av oss har vel ennå en litt høyere terskel for både å bruke fornavn og å bli tiltalt med fornavn enn vi har med etternavn.
I Jesaja-boken sier Gud til folket: «Jeg har kalt deg ved navn» (43,1).
Ikke noe «hei, du» eller «du der borte», men ved navn.
Det var dette den gamle Herrens tjener følte han hadde opplevd.
Han følte han hadde vært gjenstand for Guds personlige omsorg og interesse.
Derfor gjentok han det ofte, om enn med et glimt i øyet iblant: Å, så godt å være Hans!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Bildet viser frelsesoffiseren Hans Johnny Nielsen (1932 - 2018), som gjerne identifiserte seg med strofen om å være «Hans»