Ingen reservebenk

«Her er det ingen reservebenk!»

Setningen falt i et radioinnslag om det å engasjere seg i musikkorps kontra idrett i sin alminnelighet, og kanskje fotball i særdeleshet.
Å være «reserve» på et lag eller i en sammenheng kan oppfattes både positivt og negativt.
Det positive er at man kan betraktes som en ressurs, det negative at man kan oppfattes som å være litt til overs.
Britiske prins Harry, yngre bror av landets tronarving, har skrevet en bok om seg selv. Tittelen på boka kan oversettes med «Reserven». Det er en krevende situasjon.
I Guds rike er det ingen reservebenk!
«Herren har bruk for alle», er en setning jeg hørte ofte da jeg var ung frelsessoldat, og den gjelder fremdeles.
Ikke alle oppgaver er like synlige, men de er der for oss alle. Som det heter i en sang: «Den som fisker mennesker, har arbeid overalt!»
I Guds rike er det mange oppgaver, men absolutt ingen reservebenk.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Blir ikke mødige»

Vi som har møtt noen forskjellige norske bibeloversettelser gjennom livet, er vel kjent med at enkelte ord som vi lærte utenat, nå ikke brukes lenger

«Mødig» er et slikt ord.
I den bibelutgaven jeg vokste opp med, het det hos profeten Jesaja – som da het Esaias! – : «Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler» (40,31).
I dagens oversettelse heter det: «Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller».
Ordet «mødig» er gått ut av dagligtalen for lengst, men det var altså et ord for det å være trøtt eller sliten.
Ifølge språkvitenskapen skal det være beslektet med ordet «møye», som også er i ferd med å bli borte fra språket, selv om ordparet «møye og besvær» ennå finnes.
Men om ordet er blitt borte, eksisterer erfaringen fremdeles.
Det gjør også løftet om ny kraft, som profeten knyttet til dette ordet: «De løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette» (vers 31).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Å sette bønner på lista

Vi som prøver å holde oss til å gjøre matvareinnkjøpet én gang i uka, trenger å ha ei liste klar til enhver tid man kan skrive opp det som man i ukas løp ser trenger å bli fornyet.

Slik er det i hvert fall i denne husstanden.
Ved middagsbordet ble følgende handle-relaterte beskjed levert: – Skriv bønner på handlelista!
«Bønner» er et ord som både omfatter en religiøs handling og en belgfrukt som er mye brukt i matlaging, også her i Norge.
Denne doble betydningen har ført til mange refleksjoner i forbifarten.
Ordet både skrives og uttales likt, uansett hva slags bønner det er snakk om.
Å skrive «bønner» på ei liste kan derfor være nødvendig, enten det er snakk om ei handleliste eller det gjelder den daglige andakten.
Noen skriver ned hvem og hva de skal be for i sitt andaktsliv, og fornyer disse listene med jevne mellomrom.
Man kan kalle det «handleliste» – bønn er nemlig også handling.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Katedraler med og uten tak

Far og sønn hadde planene for en «gutteweekend» klare: Lørdag skulle de på en lengre skogstur og søndagen skulle de i kirken – «katedraler med og uten tak», som det ble beskrevet som.

Det finnes flere uttrykk for at skog og fjell og annen utmark kan oppleves som noe religiøst.
«Guds frie natur» er kanskje det mest kjente og det mest brukte.
Slik jeg leser evangeliene, er det vanskelig å se for seg noe annet enn at når Jesus hadde sine netter i bønn, var det i friluft – «under en åpen himmel» bokstavelig talt.
Men vi leser også at han oppsøkte synagogen og deltok i gudstjenesten der. Katedraler med og uten tak der også.
Våren 1886 publiserte en ung, svensk forkynner et dikt der nettopp en naturopplevelse ble nøkkelen til en lovprisning av Guds storhet.
Diktet fikk melodi og er kjent over hele verden som «Å, store Gud».
Han kan vi både tilbe og lovprise i alle slags katedraler – med og uten tak.

Publisert som «Dagens andakt på KPK.

Man kan lese mer om denne salmen i boka «Når jeg i undring aner», og som kan skaffes gjennom nenstad@gmail.com

Salatbaren

På mange arbeidsplasser med egen kantine er en salatbar ofte en del av tilbudet.

De gangene jeg har vært ansatt slike steder, har jeg vært en flittig bruker av salatbaren.
Gleden over å kunne lage sin egen blanding av tomat, agurk, bønner, oliven, mais, litt kjøtt, litt sopp, litt dressing og så et rundstykke til slutt var – og er – stor.
Dette salatbar-prinsippet fungerer stort sett godt til lunsj, men ikke like godt i andre situasjoner.
Det være seg kjærlighetslivet, menighetslivet eller når det gjelder livssyn.
«Shopping» er et ord som iblant brukes på alle disse områdene.

Kan livssynsmarkedet være en slik salatbar?
Der er det i tilfelle mange ulike tilbud: Litt astrologi, litt sjelevandring og kanskje en dash med Jesus på toppen?
I beste fall vil det virke forvirrende – antakelig vil det ikke smake så godt heller.
Selv i en salatbar bør man vise aktsomhet med tanke på hva man velger.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Kraftbehovet

Behovet for kraft er – bokstavelig talt! – et hett tema i den politiske debatten.

Man snakker om både vindkraft, bølgekraft og solkraft, og om den mest kontroversielle kilden: Kjernekraft.
«Vi trenger kraft» er et mantra som gjentas nesten daglig, og en gammel predikant med dragning mot karismatikken tar seg i å tenke: «Ja, så menn» eller bare «Amen».
Kraft er et nøkkelbegrep i den kristne tro.
Et kjapt søk på bibel.no ga mer enn 200 treff.
Ett av dem var løftet fra profeten Jesaja: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke» (vers 20).
Et annet er salmistens vitnesbyrd om å gå «fra kraft til kraft» (84,8), for ikke å snakke om Jesu løfte til disiplene om at de skulle få kraft gjennom Den hellige ånd (Apg 1,8).
I sangskatten finner vi eksempler på at både vinden, sola og bølgene beskrives som kraftkanaler.
Kraften er der alltid – oppsøk den gjerne og la den fylle deg!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

En konfirmanthistorie

Han var blitt døpt som barn, men da han nådde konfirmasjonsalderen, bestemte han seg for at kirkelig konfirmasjon ikke var noe for ham.

Han trodde jo ikke på det kristne budskapet!
Dette ble respektert av foreldrene hans, og han gikk ukonfirmert gjennom livet.
En lesehest hadde han alltid vært, og i godt voksen alder begynte han også å lese Bibelen.
Det ble begynnelsen til en prosess der det å hente opp igjen Fadervår fra hukommelsen var en del av det, å lytte til radiogudstjenester en annen, og å gå til nattverd ble en tredje.
Så meldte ønsket seg om å bli konfirmert, og selv om ønsket var litt uvanlig, tok presten ham på alvor.
Etter samtaler på tomannshånd ble det arrangert en samtalegudstjeneste mellom den voksne konfirmanten og soknepresten, og gjennom den fikk han – som hele grunntanken med konfirmasjonen jo var – bekreftet sin kristne tro i menighetens påhør og nærvær.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Overflod?

Det er nok en av de mest siterte bibeltekster som finnes. Den er på seks korte vers og kalles ofte for «Hyrdesalmen».

For oss med bakgrunn i speideren, er den også kjent som «Speidersalmen».
I det femte verset av salmen sier David at Gud salver hans hode med olje, «mitt beger flyter over», er jeg blitt vant til å lese og sitere. Men i den nyeste oversettelsen ser det ut som David tar sterkere i. Nå heter det at «mitt beger renner over».
Er det noen forskjell på at noe «flyter over» eller «renner over»?
Uansett handler det vel om at det er overflod av noe?
I den bibelutgaven jeg vokste opp med, sier Paulus om Gud at han kan gjøre «mere enn alt, langt ut over det» som vi ber om eller forstår (Ef 3,20).
«Mer enn alt» høres mye ut; i de senere oversettelsene heter det at Gud «kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår».
Enten det flyter eller renner: Gud er ikke gjerrig med sine velsignelser!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Uten penger»

«Det pengeløse samfunn» er blitt et tema i samfunnsdebatten.

Det er de som tar til orde for at forretninger og andre ikke skal ha plikt til å ta imot oppgjør kontant for varer og tjenester.
Dette er en politikk man kan være skeptisk til, selv om den også gir noen bibelske assosiasjoner. Som denne: «Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling» (Jes 55,1).
Profetens poeng er ikke å ville avskaffe penger som betalingsmiddel, men å si noe om at ikke alt kan kjøpes for dem.
I NT kan vi lese om Simon fra Samaria, som tilbød apostlene penger dersom de kunne skaffe ham den samme kraften som de hadde.
Peter reagerte sterkt på dette: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger» (Apg 8,20).
Guds gave kan ikke kjøpes for penger.
Det er derfor ord som «nåde» og «gratis» har samme opprinnelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Jesu etternavn

Mye av det som i dag er innarbeidede familienavn, var i utgangspunktet betegnelsen på det yrket familien drev.

Navn som «Smith» (smed), «Taylor» (skredder) eller «Schumacher» (skomaker) har en slik opprinnelse. Men hadde Jesus fra Nasaret noe etternavn?
Jesus Kristus, vil kanskje noen si, eller Jesus Messias.
Profeten Jesaja gir ham mange navn: Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste (9, 6).
I hjembyen Nasaret ble han omtalt som «Tømmermannens sønn» (Matt 13, 55), og folk visste jo hvem både moren hans, brødrene og søstrene var. Så kanskje han kunne ha «Tømmrmannssønnen» som etternavn?
Men samtidig så er det vel ikke i den kapasiteten han huskes best?
Vi som ble kjent med ham gjennom søndagsskolens sanger og fortellinger synes kanskje Jesus Barnevennen er både et passende og nærliggende «etternavn»?
Eller Jesus Synderes Venn?
De er gode og dekkende, begge to.
Slik er Jesus.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Smak selv

Sammen med syn, hørsel og lukt er smaken regnet blant de fem sansene et menneske er utstyrt med.

Den femte og siste er følelsen i huden.
De fem sansene gir oss signaler om gode ting som velvære og nytelse, og mer skremmende ting, som truende farer.
De er en del av hukommelsesapparatet vårt og gjør at vi kan kjenne igjen både situasjoner og andre mennesker.

En i vårt nærmiljø forteller at etter korona-pandemien har vedkommende mistet både luktesans og smaksans. Det har gjort livet mye flatere. Sansene er gaver vi fikk da vi ble skapt.
Salmisten i Bibelen sier derfor: «Smak og se at Herren er god» (34, 9).
Paulus ønsker at menigheten skal være «Kristi vellukt for Gud» (2 Kor 2, 15), og at denne vellukten skal merkes både av de som tror og de som ikke tror.
For den som tror er dette en lukt og smak av velsignelse, for den som ikke tror er smak av dom og død.
Så smak selv og se hva du foretrekker.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Behandles forsiktig»

«Handle with care», hender det at det står på pakker man mottar eller varer man kjøper.

Det betyr at innholdet i pakken har en risiko for å gå i stykker hvis man ikke er forsiktig eller hensynsfull i håndteringen av den. Det som er inni pakken, kan enten knuses, eller det kan knekke.
– En slik lapp bør stå på mennesker også, sa en jeg kjenner som har arbeidet i helsevesenet i mange år.
Også mennesker bør behandles med varsomhet, mente han. Også mennesker er laget av et materiale som kan knuses eller knekkes.
Vi finner mange tekster i Bibelen som kan peke i den retningen.
Som når Jesus oppfordrer oss til å elske våre medmennesker som oss selv; et bud vi finner både hos Matteus, Markus og Lukas.
Fortellingen vi kjenner som «Den barmhjertige samaritan» handler også om dette.
Han så et skadet medmenneske og tok ansvar.
– Gjør du det samme, er Jesu oppsummering av fortellingen (Luk 10,37).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Hodet og hendene også»

Vi kan snakke om «påskefortellingen» i bestemt form entall, men i virkeligheten er det snakk om flere fortellinger for hver enkelt av dagene.

En av skjærtorsdagens fortellinger handler om da Jesus vasket disiplenes føtter.
Disiplene ble nokså forskrekket da han begynte med det – fotvasking var så definitivt tjenernes jobb.
Peter protesterte heftig. Men da Jesus svarte ham, forsto han at dette var en symbolsk handling; en form for pedagogikk.
Da snudde han 180 grader: – Ikke bare føttene, men hodet og hendene også, sa han (Joh 13,9).
Mange har forstått dette dit at Peter ikke bare ville gå på Herrens vei med rene føtter. Han ville også gå med rene tanker og rene hender.
Det er lett å tenke seg at Peter her fikk et sant og riktig bilde av hva det er å være en kristen.
Man kan søle til både hender og føtter, og kanskje tankene også.
Men slike nederlag vil Jesus vaske vekk når vi tror på ham.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Energi på avveier?

De fleste har vært i situasjoner der det oppsto litt plunder med elektrisiteten, det være seg til en radio eller ei lampe.

Kanskje prøver man å «lirke» det litt til, men så skjer det: En liten, gjerne blå, stikkflamme, og så går strømmen.
Det har skjedd en kortslutning.
Kanskje har isolasjonen vært for dårlig, og så tar den elektriske energien en snarvei.

All energi trenger å kanaliseres.
Man ser mange eksempler på hva som skjer når energi kommer på avveie.
Hærverk, vold eller innbrudd kan være tre stikkord.
En viktig del av eksempelvis arbeid blant barn og unge er å aktivisere dem man jobber blant. I idrett, i dugnader, speiderarbeid, sangkor eller andre former for kreativitet.
Da fanger man opp den menneskelige energien og får kanalisert den til noe positivt.
Ikke minst handler barne- og ungdomsarbeid i kristne sammenhenger om dette, som en del av misjonsbefalingen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Gode forbindelser og kunnskaper

En kjent kristenleder var blitt diagnostisert med kreft. Det var behov for operasjon, og i forkant av den hadde lege og pasient en samtale.

– Dette tror jeg går bra, sa legen. – Med tanke på dine forbindelser og mine kunnskaper.
«Forbindelsene» legen tenkte på, var selvfølgelig vissheten om at mange ville be for kristenlederen, i tillegg til at han bad selv.

«Helbredelse ved bønn» er et kjent tema blant kristne.
Det er mange som har avlagt vitnesbyrd om erfaringer med dette.
Men heldigvis er det ingen motsetning mellom kristenmenneskets «gode forbindelser» og legevitenskapens kunnskaper.
De aller fleste har erfart at de kan supplere hverandre.
Det var ikke for ingenting at Jesus ga en gruppe på ti spedalske som han hadde helbredet, beskjeden «Gå og vis dere for prestene» – de var datidens legevitenskap (se Luk 17,14).
Forbindelsene og kunnskapen bekreftet hverandre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Bildet viser preses i Den norske kirke, Olav FykseTveit, som er kristenlederen som nevnes i andakten.