Hva om det finnes noe mer?

Hjemme har vi gjerne radioen på mens vi gjør de faste morgenritualene knyttet til frokosten, kanskje litt morgengymnastikk og kaffekoking.

Radioen er nok først og fremst kilde til såkalt «infotainment»; kombinasjonen av informasjon og underholdning, men også til refleksjon.
Som når artisten Ella Lockert (bildet) synger «Hva om det finnes noe mer?»
Det er en tekst om å stanse opp og undre seg litt. Om å være litt spørrende og usikker, men også om å være håpefull, om å ta sjansen på – ja, at det finnes noe mer. Kanskje en evighet?
Sangen munner ut i noe som nærmest må kunne kalles en bønn:
«Si at det finnes noe mer
si meg at du kjenner det
Vi kan være evige».

Sommeren 1972 arrangerte Norges KFUK-KFUM et stort stevne i Bergen der mottoet var nettopp dette: Livet er mer.
Stevnet er nok glemt, men utfordringen og mye av det stevnet inspirerte til, lever.
Jo, det finnes noe mer.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Bekreftelsen

«Bekreft at du er et menneske» er en melding som dukker opp fra tid til annen når jeg vil klikke meg inn på et nettsted.

Jeg vil ikke komme videre på dette nettstedet før jeg har klikket på det som må kunne kalles «bekreftelsesknappen».
Det å bekrefte hvem man er, eller at man er den man hevder å være, er et forholdsvis kjent krav i den digitale verden, for eksempel ved at man bruker riktig passord.
Moses spurte etter en slik bekreftelse da han hadde hatt sitt møte med Herren i ørkenen og fikk beskjed om å gå til folket med et budskap fra Gud.
Om han ble spurt hvem som hadde sendt ham: «Hva skal jeg da svare dem?» (2 Mos 3,13).
Gud svarte: «Jeg er den jeg er», og fortsatte: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere» (vers 14).
Bekreftelser kan være både faktabaserte og tillitsbaserte.
Jesus sa det slik til disiplene sine: «Tro på Gud og tro på meg» (Joh 14,1).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Suset av regn»

«Jeg hører suset av regn, jeg hører suset av regn» er en kjent og populær vekkelsessang.

Den er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kongebok 18. Etter en tre år lang tørke har folket gått i seg selv, og profeten Elia kan si til kongen at han hører «sus av et kraftig regn» (vers 41). Tørkens tid var over.

Det er først og fremst to regnværsfortellinger i Det gamle testamente. Den ene er om syndfloden, den andre er om profeten Elia.
Vi kan si at det er én mørk og én løfterik fortelling.
Jesus brukte regnet på denne dobbelte måten i en av sine lignelser, den om de to bygningsmennene. Men her var det grunnvollen man bygde på som var avgjørende.
Vi har også flere kjente, kristne sanger som handler om dette.
«Det skal bli strømmer av nåde» er en slik, «De kommer, de himmelske skurer» en annen.
Slike sanger formidler gjerne et sus av regn, noen ganger kraftig, andre ganger svalende og mildt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Å reise hjem

Blant speidere finnes et sportegn som består av en sirkel og en prikk i midten. Er det lagt ut i naturen, består sportegnet av løv i en sirkel og en stein i midten. Det betyr «Jeg er gått hjem».

Tegnet har blant annet vært brukt i dødsannonser eller i andre meldinger når den som er gått bort, var, eller hadde vært, engasjert i speiderarbeidet.
Det er lang tradisjon blant kristne å beskrive det å dø som at man har reist hjem – «hjem til Gud» eller «hjem til himmelen» er også uttrykk som ofte brukes i forbindelse med slike meldinger.
Andre er litt blygere: I en avis jeg leser hver dag, har slike meldinger overskriften «Veis ende».
Å komme til «veis ende» er et uttrykk for å ha nådd fram til et mål.
Det kan ha vært flere slike underveis – «delmål», kanskje? – men det er ett hovedmål.
Det er hjemmet i bestemt form entall.
Det er der man ønsker å stanse.
For evig?
Gjerne det! «Jeg er gått hjem!»

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Illustrasjonen er lastet ned fra KFUM-KFUK-speidernes hjemmeside.

«Bundet av Ånden»

Apostelen visste at det var tøffe tak som ventet ham i Roma.

Han hadde fått flere advarsler mot å reise dit, men han kunne ikke la være.
«Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden», sa han til de kristne i Efesos, og la til: «Den hellige ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg» (Apg 20,22-23).

Ned gjennom kirkehistorien er det mange som har følt at Guds kall var så sterkt og tydelig at det ikke var noen vei utenom: De måtte gå inn i den-og-den tjenesten om de skulle få fred.
Det kunne være en tjeneste i et land langt unna, eller det kunne være i den umiddelbare nærhet.
Noen trengte litt hjelp til å finne ut av det.
En mann oppsøkte predikanten Spurgeon (bildet) og ba om hjelp til dette. Han fortalte at han var lokomotivfører.
– Er fyrbøteren kristen? spurte Spurgeon.
Svaret var nei.
– Da skal du fortsette på lokomotivet, sa predikanten.
Bundet av Ånden!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Guds hemmelige agenter»

For mer enn 50 år siden skrev Billy Graham en bok om engler.

På den tiden kom det mange bøker om demoner og andre okkulte krefter, men det var lenge siden noen hadde skrevet om engler. Boka heter «Englene - Guds hemmelige agenter».
Da jeg skulle skrive denne vesle betraktningen, gikk jeg inn på nettbibelen og søkte på ordet «engel».
Det ga nesten 400 treff.
Englene vi leser om i Bibelen, har mange funksjoner.
Et helt kor av dem sang for hyrdene på Betlehemsmarken julenatt, men vi leser også om den ene engelen som kom og styrket Jesus under hans kamp i Getsemane og om englene som kom og tjente ham etter at han var blitt fristet av djevelen.
Også i Det gamle testamente møter vi dem – som budbærere til Sara og Abraham, men også som portvakter til Edens hage etter syndefallet.
Men jeg tror de fleste englene som er på jobb, ser ut som du og meg.
De jobber «undercover», som hemmelige agenter.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Forvalte eller forbruke?

«Forvalteransvar» er et ord som brukes både i teologien og politikken.

Det har et innhold som går helt tilbake til urfortellingen i Bibelens aller første kapittel. Det var på skapelsens siste dag at Gud ga menneskene ansvaret for å forvalte både dyrene, fiskene og fuglene (1 Mos 1,28-31).
Det å få så vide fullmakter, er samtidig et stort ansvar.
Jesu lignelse om talentene handler egentlig om mye av det samme (Matt 25,14-30): Å forvalte det man er blitt betrodd og ikke verken forbruke det eller på annen måte skusle det vekk.
Å bli betrodd et forvalteransvar innebærer også at man en dag skal kunne legge fram et regnskap for verdiene man fikk ansvaret for.
Så er da også «klimaregnskap» blitt et begrep i den politiske debatten.
Når arter utryddes og naturen ødelegges, sier det noe om at forvalteransvaret ikke er tatt på alvor.
Det er ikke bare politikk, det er også teologi.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.