«Hodet og hendene også»

Vi kan snakke om «påskefortellingen» i bestemt form entall, men i virkeligheten er det snakk om flere fortellinger for hver enkelt av dagene.

En av skjærtorsdagens fortellinger handler om da Jesus vasket disiplenes føtter.
Disiplene ble nokså forskrekket da han begynte med det – fotvasking var så definitivt tjenernes jobb.
Peter protesterte heftig. Men da Jesus svarte ham, forsto han at dette var en symbolsk handling; en form for pedagogikk.
Da snudde han 180 grader: – Ikke bare føttene, men hodet og hendene også, sa han (Joh 13,9).
Mange har forstått dette dit at Peter ikke bare ville gå på Herrens vei med rene føtter. Han ville også gå med rene tanker og rene hender.
Det er lett å tenke seg at Peter her fikk et sant og riktig bilde av hva det er å være en kristen.
Man kan søle til både hender og føtter, og kanskje tankene også.
Men slike nederlag vil Jesus vaske vekk når vi tror på ham.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Energi på avveier?

De fleste har vært i situasjoner der det oppsto litt plunder med elektrisiteten, det være seg til en radio eller ei lampe.

Kanskje prøver man å «lirke» det litt til, men så skjer det: En liten, gjerne blå, stikkflamme, og så går strømmen.
Det har skjedd en kortslutning.
Kanskje har isolasjonen vært for dårlig, og så tar den elektriske energien en snarvei.

All energi trenger å kanaliseres.
Man ser mange eksempler på hva som skjer når energi kommer på avveie.
Hærverk, vold eller innbrudd kan være tre stikkord.
En viktig del av eksempelvis arbeid blant barn og unge er å aktivisere dem man jobber blant. I idrett, i dugnader, speiderarbeid, sangkor eller andre former for kreativitet.
Da fanger man opp den menneskelige energien og får kanalisert den til noe positivt.
Ikke minst handler barne- og ungdomsarbeid i kristne sammenhenger om dette, som en del av misjonsbefalingen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Gode forbindelser og kunnskaper

En kjent kristenleder var blitt diagnostisert med kreft. Det var behov for operasjon, og i forkant av den hadde lege og pasient en samtale.

– Dette tror jeg går bra, sa legen. – Med tanke på dine forbindelser og mine kunnskaper.
«Forbindelsene» legen tenkte på, var selvfølgelig vissheten om at mange ville be for kristenlederen, i tillegg til at han bad selv.

«Helbredelse ved bønn» er et kjent tema blant kristne.
Det er mange som har avlagt vitnesbyrd om erfaringer med dette.
Men heldigvis er det ingen motsetning mellom kristenmenneskets «gode forbindelser» og legevitenskapens kunnskaper.
De aller fleste har erfart at de kan supplere hverandre.
Det var ikke for ingenting at Jesus ga en gruppe på ti spedalske som han hadde helbredet, beskjeden «Gå og vis dere for prestene» – de var datidens legevitenskap (se Luk 17,14).
Forbindelsene og kunnskapen bekreftet hverandre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Bildet viser preses i Den norske kirke, Olav FykseTveit, som er kristenlederen som nevnes i andakten.

Mer enn man ba om

Rett som det er kommer det e-poster i innboksen min om at jeg har fått innvilget lån jeg ikke har søkt om, at jeg har vunnet premier i konkurranser jeg ikke har deltatt i eller andre tilsynelatende «gladmeldinger».

Jeg sletter dem ulest; de er gjerne forsøk på svindel eller annet ubehag.
I dagligtalen har man et uttrykk som heter «å få mer enn man ber om».
Det kan være overveldende både i positiv og negativ forstand.
Trubaduren Øystein Sunde beskriver dette slik i en av sine muntre visetekster: «Jeg ba om en smule, ikke et brød. Jeg ba om en dråpe, ikke en sjø».
Å få mer enn man har bedt om, er imidlertid noe annet enn å få noe man ikke har bedt om, ja, kanskje ikke ønsket seg en gang.
Slike erfaringer kan minne om profetens ord: «Jeg hadde svar til dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg» og «Før de roper, skal jeg svare, ennå mens de taler, vil jeg høre (Jes 65,1 og 24).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Kristenlivets robåt

«Min båt er så liten, «...vil Jesus dra båten i land» og «Jeg er en seiler på livets hav».

Det er bare noen av tallrike eksempler fra både sangskatt og forkynnelse der man bruker en båt-metafor for å skildre troen og kristenlivet.
Fartøyene man synger om kan være store skip eller enkle små båter.
Kanskje bare en robåt?
For å manøvrere en robåt, trenger man to årer.
La oss kalle den ene «tro» og den andre «kunnskap».
Brukt sammen vil de gi en stø kurs. Bruker man bare den ene, vil man fort ende opp med bare å ro i ring, uten å komme seg videre. Det gjelder uansett hvilken av de to årene man velger å bruke.
Troens åre trenger det korrektivet og supplementet som ligger i kunnskapen, og kunnskapens åre trenger troens korrigeringer og justeringer.
Noen ganger må man ta noen ekstra tak med den ene åra, andre ganger med den andre for å rette opp kursen.
Men brukt sammen vil de føre båten mot målet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Kan en bok forandre verden?

«Det er ingen ende på de bøker som skrives», sukket den bibelske vismannen flere hundre år før Kristi fødsel (Forkynneren 12,12).

Sukket er fremdeles relevant. Bare i Norge ble det gitt ut mer enn seks tusen bøker i 2024 – mer enn fire tusen av dem var skrevet av norske forfattere.
Bare noen få kan det sies om at de er med på å forandre historien.
Romanen «Onkel Toms hytte» fra 1852 er en slik bok; debattboka «Den tause våren», som kom 110 år senere, er en annen.
Romanen satte slaveriet i USA under debatt, sakprosaboka satte miljøutfordringene på dagsorden.
Men ingen av dem, eller noen andre av de mange viktige og banebrytende bøkene som er blitt skrevet, kommer opp mot den som kalles «Bøkenes bok».
Det er en grunn til at den spres i mellom 50 og 60 millioner eksemplarer årlig verden over, og mellom 50- og 60.000 bare i Norge.
Daglig opplever mennesker at Bibelen er med på å forandre livet deres.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Til Guds sak»

Det unge paret i en norsk østlandsbygd ønsket seg så inderlig i hvert fall ett barn.

Men hver gang hadde det gått galt, før de – etter flere år – fikk en sønn.
Før fødselen hadde de gitt hverandre et løfte om at de ville gi et for datiden betydelig beløp for å vise sin takknemlighet til den første innsamlingsaksjonen som banket på døra deres.
Dette var på 1950-tallet; og jeg tror beløpet var 1.000 kroner.
Den første som kom i et slikt ærend, var den kvinnelige lederen for Frelsesarmeens menighet i nabobygda.
Hun ble bedt inn og fikk overrakt en konvolutt med påskriften «Til Guds sak», sammen med bakgrunnsfortellingen.
Det er mange fortellinger om mennesker som velger å støtte «Guds sak» med midler, det være seg på regelmessig basis eller mer ad hoc. «Tiende» for den regelmessige givertjenesten og trosgaver eller takkegaver når det føles riktig.
Det følger velsignelse med å gi «Til Guds sak».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.