Ikke tunghørt

Å delta i «felles bønn» under et møte eller en samling kan være en variert opplevelse.

Noen ganger er den felles bønnen stillferdig, nesten taus hva stemmebruk angår, men andre ganger kan det være nokså høyt volum. Dette varierer fra miljø til miljø, men det har nok hendt at jeg i noen samlinger har tenkt i mitt stille sinn: – Takk, Gud, at du ikke er tunghørt!
Da profeten Elia møtte de 400 Ba’al-profetene på Karmel, kunne han ikke dy seg for å erte dem litt når det gjaldt dette. De både ropte og skrek og prøvde å få Ba’als oppmerksomhet. «Kanskje han har falt i tanker? Eller sover?» sa Elia (1 Kong 18,27).
Vi leser i liten grad om store bønnesamlinger i Bibelen.
Det vi leser mest om, er «lønnkammerbønn», der den troende og Jesus er på tomannshånd.
Men Bibelen forteller også om felles bønn.
Formen kan nok variere, men vi kan trygt regne med at verken Gud eller Jesus er tunghørte.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Ubesvarte anrop

Fra tid til annen dukker meldingen opp i displayet på telefonen: «Du har x antall ubesvarte anrop».

De kan være noen få eller de kan være nokså mange, avhengig av når du hadde telefonen framme sist, eller når den var koblet til.
Tung søvn kan også generere tapte eller ubesvarte anrop.
Noen ganger kan det være lett å tenke at det ligger mange slike meldinger i displayet til det himmelske sentralbordet. Man har bedt til Gud både lenge og ofte, men føler man ikke har nådd fram, og man har i hvert fall ikke fått svar.
I en kjent sang om bønn heter det om dette: «…om det drøyer, det fram dog skal nå...».
Profeten Daniel opplevde dette.
Årsaken var en kamp i den åndelige verden (se Daniel 10).
Job erfarte det samme, og fikk vite at om han måtte vente på Gud, så kjente Gud hans sak likevel (Job 34,14).
Det som kan virke som et ubesvart anrop, ligger til behandling.
Svaret er underveis.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Rikdom

Han likte å omtale seg selv som «svært rik». Dette kom den lokale likningssjefen for øret, og han ville granske denne rikdommen.

Den rike ble bedt om å møte opp hos likningssjefen og forklare rikdommen sin nærmere.
– Jeg har en god helse, begynte den rike. – Jeg har en god kone, og vi har mange barn som alle har skikket seg godt.
Alt dette var vel og bra, men hadde han ikke annen rikdom også?
– Jeg har en jobb som jeg trives i, og verken kona mi eller jeg har gjeld som tynger oss. Vi har et pent og koselig hjem, fortsatte den rike.
Nå begynte ligningssjefen å bli litt utålmodig, og ville vite hvilke andre rikdommer mannen hadde
– Den største rikdommen jeg har, er at jeg har fått min synd tilgitt ved troen på Jesus Kristus, svarte mannen. – Større rikdom finnes ikke.
Da skal likningssjefen ha lukket notatboka si og sagt til gjesten at han kunne gå.
Slik rikdom kan ikke skattlegges.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Boka med stor b

Journalisten og forfatteren Harald Stanghelle vokste opp i et bedehusmiljø på Vestlandet, men bekjenner seg ikke som troende i dag. Men han kjenner Bibelen og den kristne sangskatten godt.

I et intervju med Vårt Land for noen år siden, ble han spurt om hvilken bok han mente alle bør lese.
– Bibelen, svarte han. – Jeg kjenner ingen bok som rommer så mye og veier så lite!
Det finnes mange slike «fyndord» om Bibelen, både fra personer som var eller er troende og fra folk som ikke hadde noen personlig tro.
Bibelen gjorde uansett inntrykk på dem.
Dikteren Henrik Ibsen skrev fra Roma: «Nå leser jeg bare Bibelen. Den er kraftig og sterk!»
Skuespilleren Rolv Wesenlund sa en gang: «Kjenner du ikke Bibelen, kan du ikke løse en kryssordoppgave en gang».
Slik er Bibelen: Den utfordrer og opplyser, men mange opplever også at den velsigner og er en veiviser.
Den er Boka med stor b.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Travel dag i Jeriko

Noen ganger kan vi bli imponert over hvor mye enkelte rekker i løpet av én enkelt dag, for eksempel i forbindelse med et statsbesøk.

Det samme må kunne sies om den ene gangen vi leser i evangeliene at Jesus besøkte byen Jeriko, som ligger på vestbredden av Jordanelven.
Der var han bare én gang, men i løpet av det besøket skjedde minst tre av de sentrale hendelsene vi leser om i evangeliene.
Det var her møtet mellom Jesus og tolleren Sakkeus fant sted.
Det var denne dagen Jesus helbredet den blinde Bartimeus som satt ved veien og ropte etter ham.
Og det var ved dette besøket Jesus helbredet de ti spedalske mennene som ropte til ham da han kom gående på veien.
Mange møter, men Jesus tok seg tid til hvert enkelt av dem.
Han besøkte Sakkeus, han snakket med Bartimeus og han tok seg tid til gruppen med spedalske.
Det er verken kontortid eller trefftid hos Jesus.
Han tar seg tid.

Pubsliert som «Dagens andakt» på KPK.

Dekning på konto?

Jeg har heldigvis bare opplevd det én gang: Å stå i en butikk og dra kortet, og så kommer det opp en melding: «Ikke dekning på konto».

Jeg hadde et kort til, så det ble ingen krise, men opplevelsen er blitt sittende, dels som et ubehag, dels om en tankevekker.
I de tider da den daglige økonomien stort sett handlet om kontanter, var det kanskje lettere å vite om det var «dekning på kontoen» enn det er i vår elektroniske tid?
Fremdeles er det vel noen av oss som foretrekker å gi møtekollekten kontant, og ikke på vipps.
Bibelen har flere tekster som kan ses i et «dekning på konto»-perspektiv.
Lignelsen om han som hadde fått ettergitt sin egen milliardgjeld, men likevel krevde å få tilbake småpenger som en annen skyldte ham – les selv i Matteus 18.
Som mennesker skal vi gjøre opp med hverandre, økonomisk og ellers, men når det gjelder vår gjeld til Gud?
«Ikke dekning på konto!»

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Himmelens farge»

Gro Harlem Brundtland, mangeårig statsminister i Norge og leder for Arbeiderpartiet, gjorde ingen hemmelighet av at blått var hennes yndlingsfarge, for eksempel når det gjaldt klær.

Noen kritiserte henne for det og mente at med hennes politiske plassering burde hun velge rødt.
Den kritikken avviste hun: – Blått er jo himmelens farge, argumenterte hun, blant annet i et program i serien «A-laget».
Nå kan det nok være andre farger på himmelen enn blått, men det er blå himmel vi forbinder med pent vær eller gode dager.
Uttrykket «blå himmel» finnes ikke i Bibelen, men det er flere tekster der edelstenen safir brukes for å beskrive himmelen, og en safir er som regel blå.
I Åpenbaringen 21,19-20 nevnes safir som en av de 12 grunnsteinene i himmelens port.
Den klare, blå safirfargen er selve symbolet på det himmelske og Guds trone i bibelsk bildebruk.
Og hver jul synger vi «Deilig er den himmel blå».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.