Overflod?

Det er nok en av de mest siterte bibeltekster som finnes. Den er på seks korte vers og kalles ofte for «Hyrdesalmen».

For oss med bakgrunn i speideren, er den også kjent som «Speidersalmen».
I det femte verset av salmen sier David at Gud salver hans hode med olje, «mitt beger flyter over», er jeg blitt vant til å lese og sitere. Men i den nyeste oversettelsen ser det ut som David tar sterkere i. Nå heter det at «mitt beger renner over».
Er det noen forskjell på at noe «flyter over» eller «renner over»?
Uansett handler det vel om at det er overflod av noe?
I den bibelutgaven jeg vokste opp med, sier Paulus om Gud at han kan gjøre «mere enn alt, langt ut over det» som vi ber om eller forstår (Ef 3,20).
«Mer enn alt» høres mye ut; i de senere oversettelsene heter det at Gud «kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår».
Enten det flyter eller renner: Gud er ikke gjerrig med sine velsignelser!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Uten penger»

«Det pengeløse samfunn» er blitt et tema i samfunnsdebatten.

Det er de som tar til orde for at forretninger og andre ikke skal ha plikt til å ta imot oppgjør kontant for varer og tjenester.
Dette er en politikk man kan være skeptisk til, selv om den også gir noen bibelske assosiasjoner. Som denne: «Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling» (Jes 55,1).
Profetens poeng er ikke å ville avskaffe penger som betalingsmiddel, men å si noe om at ikke alt kan kjøpes for dem.
I NT kan vi lese om Simon fra Samaria, som tilbød apostlene penger dersom de kunne skaffe ham den samme kraften som de hadde.
Peter reagerte sterkt på dette: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger» (Apg 8,20).
Guds gave kan ikke kjøpes for penger.
Det er derfor ord som «nåde» og «gratis» har samme opprinnelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Jesu etternavn

Mye av det som i dag er innarbeidede familienavn, var i utgangspunktet betegnelsen på det yrket familien drev.

Navn som «Smith» (smed), «Taylor» (skredder) eller «Schumacher» (skomaker) har en slik opprinnelse. Men hadde Jesus fra Nasaret noe etternavn?
Jesus Kristus, vil kanskje noen si, eller Jesus Messias.
Profeten Jesaja gir ham mange navn: Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste (9, 6).
I hjembyen Nasaret ble han omtalt som «Tømmermannens sønn» (Matt 13, 55), og folk visste jo hvem både moren hans, brødrene og søstrene var. Så kanskje han kunne ha «Tømmrmannssønnen» som etternavn?
Men samtidig så er det vel ikke i den kapasiteten han huskes best?
Vi som ble kjent med ham gjennom søndagsskolens sanger og fortellinger synes kanskje Jesus Barnevennen er både et passende og nærliggende «etternavn»?
Eller Jesus Synderes Venn?
De er gode og dekkende, begge to.
Slik er Jesus.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Smak selv

Sammen med syn, hørsel og lukt er smaken regnet blant de fem sansene et menneske er utstyrt med.

Den femte og siste er følelsen i huden.
De fem sansene gir oss signaler om gode ting som velvære og nytelse, og mer skremmende ting, som truende farer.
De er en del av hukommelsesapparatet vårt og gjør at vi kan kjenne igjen både situasjoner og andre mennesker.

En i vårt nærmiljø forteller at etter korona-pandemien har vedkommende mistet både luktesans og smaksans. Det har gjort livet mye flatere. Sansene er gaver vi fikk da vi ble skapt.
Salmisten i Bibelen sier derfor: «Smak og se at Herren er god» (34, 9).
Paulus ønsker at menigheten skal være «Kristi vellukt for Gud» (2 Kor 2, 15), og at denne vellukten skal merkes både av de som tror og de som ikke tror.
For den som tror er dette en lukt og smak av velsignelse, for den som ikke tror er smak av dom og død.
Så smak selv og se hva du foretrekker.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Behandles forsiktig»

«Handle with care», hender det at det står på pakker man mottar eller varer man kjøper.

Det betyr at innholdet i pakken har en risiko for å gå i stykker hvis man ikke er forsiktig eller hensynsfull i håndteringen av den. Det som er inni pakken, kan enten knuses, eller det kan knekke.
– En slik lapp bør stå på mennesker også, sa en jeg kjenner som har arbeidet i helsevesenet i mange år.
Også mennesker bør behandles med varsomhet, mente han. Også mennesker er laget av et materiale som kan knuses eller knekkes.
Vi finner mange tekster i Bibelen som kan peke i den retningen.
Som når Jesus oppfordrer oss til å elske våre medmennesker som oss selv; et bud vi finner både hos Matteus, Markus og Lukas.
Fortellingen vi kjenner som «Den barmhjertige samaritan» handler også om dette.
Han så et skadet medmenneske og tok ansvar.
– Gjør du det samme, er Jesu oppsummering av fortellingen (Luk 10,37).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Hodet og hendene også»

Vi kan snakke om «påskefortellingen» i bestemt form entall, men i virkeligheten er det snakk om flere fortellinger for hver enkelt av dagene.

En av skjærtorsdagens fortellinger handler om da Jesus vasket disiplenes føtter.
Disiplene ble nokså forskrekket da han begynte med det – fotvasking var så definitivt tjenernes jobb.
Peter protesterte heftig. Men da Jesus svarte ham, forsto han at dette var en symbolsk handling; en form for pedagogikk.
Da snudde han 180 grader: – Ikke bare føttene, men hodet og hendene også, sa han (Joh 13,9).
Mange har forstått dette dit at Peter ikke bare ville gå på Herrens vei med rene føtter. Han ville også gå med rene tanker og rene hender.
Det er lett å tenke seg at Peter her fikk et sant og riktig bilde av hva det er å være en kristen.
Man kan søle til både hender og føtter, og kanskje tankene også.
Men slike nederlag vil Jesus vaske vekk når vi tror på ham.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Energi på avveier?

De fleste har vært i situasjoner der det oppsto litt plunder med elektrisiteten, det være seg til en radio eller ei lampe.

Kanskje prøver man å «lirke» det litt til, men så skjer det: En liten, gjerne blå, stikkflamme, og så går strømmen.
Det har skjedd en kortslutning.
Kanskje har isolasjonen vært for dårlig, og så tar den elektriske energien en snarvei.

All energi trenger å kanaliseres.
Man ser mange eksempler på hva som skjer når energi kommer på avveie.
Hærverk, vold eller innbrudd kan være tre stikkord.
En viktig del av eksempelvis arbeid blant barn og unge er å aktivisere dem man jobber blant. I idrett, i dugnader, speiderarbeid, sangkor eller andre former for kreativitet.
Da fanger man opp den menneskelige energien og får kanalisert den til noe positivt.
Ikke minst handler barne- og ungdomsarbeid i kristne sammenhenger om dette, som en del av misjonsbefalingen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.