lørdag 4. mai 2024

Å spørre etter veien

Man kan si mye pent både om GPS-teknologi og kart: Fremdeles hender det man må spørre noen etter veien hvis man skal finne fram i et område der man ikke er kjent.

Hvis den man spør, har et svar å gi, har man som regel tillit til at vedkommende vil føre deg på rett spor.
Også i troslivet kan dette med å spørre etter veien, være aktuelt.
Profeten Jesaja sier om dette: «...dine ører skal høre dette ordet bak deg: -Dette er veien, gå på den!" når du vil til høyre eller til venstre» (30,21).
Frelsesoffiseren og salmedikteren H. A. Tandberg skrev i 1904 en sang der det heter:
«La din Gud bestemme veien, ukjent er den for deg enn.
Ved hvert veikryss må du spørre: Si meg, Herre, er det den?
»

Svaret på dette kan komme på flere måter: En indre påminning, et ord fra andre mennesker eller fra Bibelen selv.
Som det heter i Salme 119: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti» (vers 105).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

fredag 3. mai 2024

Veirydding


Veirydding har vært et tema i store deler av landet denne vinteren.

Mye mer snø enn vi har vært vant til på mange år, har skapt problemer med å komme fram.
«Veirydding» er ikke bare noe man forbinder med vinter og snø.
Er det ikke snø som skal vekk, kan det være sand, og det kan være søle.
Det finnes da også mange redskaper som brukes i veiryddingens tjeneste, fra kost og spade til skuffe, måke og traktor. Valget av redskap er avhengig av hva slags vei som skal ryddes, og hva den skal ryddes for.
I bibelsk sammenheng er «veirydder» et ord man først og fremst forbinder med døperen Johannes. Han brukte ikke det ordet selv om sin tjeneste, men profeten Jesaja gjorde det: - En røst roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette» (Matt 3,3).
Jesus var den det skulle ryddes vei for.
Slik er det fremdeles.
Vårt veirydder-redskap er rett og slett evangeliet, i handling og ord.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

onsdag 1. mai 2024

Legge til - trekke fra

«Det er fullbrakt», sa Jesus da han hang på korset.

I forkynnelsen beskrives dette gjerne slik: Frelsesverket er fullført.
Vi skal ikke legge noe til Jesu verk.
Å «legge til» kan være slikt som botsøvelser eller andre fromme gjerninger.
En ung jente spurte sin pastor: – Nå har jeg gått fram til forbønn sju ganger. Er jeg frelst da?
Hun hadde en klok sjelesørger som forklarte at om man kommer til Jesus med et oppriktig hjerte, er det nok å komme én gang.
Frelsesverket er fullbrakt.
Alt i Det gamle testamente sier Herren at vi verken skal legge noe til eller trekke noe fra når det gjelder hans bud (5 Mos 4,2).
For oss som lever i nådens tid, betyr det at vi verken skal gjøre veien til Gud vanskeligere enn den er, eller lettere, for den del.
Det gis bare én vei til Guds frelse.
Det er den går gjennom ham som sa om seg selv at han er «veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Ikke legge til, ikke trekke fra.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

tirsdag 30. april 2024

Den kloke kjærligheten


Det er et kjent uttrykk at «kjærlighet gjør blind». Det kan forstås både positivt og negativt.

I sitt brev til de kristne i Filippi ber ikke Paulus om at de skal ha en blind kjærlighet, men en som blir «mer og mer rik på innsikt og dømmekraft» (vers 9).
Det er en klok kjærlighet, og den kjennetegnes ved at de kristne kan «forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag» (vers 10).
Men en klok kjærlighet er ikke det samme som en kald kjærlighet.
Snarere tvert om.
Det er en varm kjærlighet, preget av varm innsikt, varm dømmekraft og varme råd og formaninger.
Kjærligheten er et sentralt tema, både i Bibelen og i salmeskatten.
Noen av disse tekstene brukes først og fremst i forbindelse med bryllup, men kjærlighet er jo ikke først og fremst en fest-ting; det hører hverdagen til.
Da er det den kloke kjærligheten som gjelder, mer enn den blinde, både i livet og i troen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

mandag 29. april 2024

Guds drone?


«Drone-virksomhet» kan både være et uskyldig tidsfordriv og kriminelle, fiendtlige handlinger.

Likevel var «drone» ordet som dukket opp da jeg forleden leste en tekst fra Det gamle testamente: «For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham» (2 Krøn 16,9).
Fra søndagsskolen husker noen av oss sangen om å være forsiktig med hva man sa, hørte, så eller gikk. «For vår Fader over der, han ser ned på jorden her», heter det i slutten av hvert vers.
Det at noen følger med på oss, kan skape to helt ulike reaksjoner.
Den ene er angst, den andre er trygghet.
«Motoren» i Guds dronevirksomhet er å skape trygghet.
Å kjenne seg trygg er viktig i alle livssituasjoner.
Iblant kan det at noen passer på en, være en forutsetning for slik trygghet.
Guds «drone» har ikke som formål å ta noen «på fersken», men den er et uttrykk for Guds omsorg.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

søndag 28. april 2024

Få ord?


Da den 25 år gamle Charles Sowton kom til Kristiania høsten 1888 for å overta ledelsen av den unge Frelsesarmeen i Norge, var dette alt han kunne av det norske språk: «Jeg er frelst og lykkelig. Halleluja, amen».

De to siste ordene er såpass internasjonale at de ville bli forstått overalt.
Han ble i fire år og lærte seg mer etter hvert.
Mye kan sies med få ord.
I Salmenes bok står Bibelens korteste og Bibelens lengste tekst rett ved hverandre.
Salme 117 består av to vers; Salme 119 av 176 vers.
Salme 117 består av 20 ord, Salme 119 av vesentlig flere.
I Bergprekenen sier Jesus at det ikke er nødvendig å bruke så mange ord når man ber (Matt 6).
Den bønnen han lærte oss, «Fader vår», er på om lag 60 ord.
Paulus skrev til de kristne i Rom at Ånden selv går i forbønn for dem «med sukk som ikke kan uttrykkes i ord» (Rom 8,25).
«Bruk ord om nødvendig» anbefalte den hellige Frans Assisi.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

fredag 12. april 2024

Samvittighetsgjeld


Lederen for en kristen organisasjon fant en konvolutt på sitt skrivebord.

Da han åpnet den, fant han et større pengebeløp og en håndskrevet lapp.
Der sto det ett ord: «Samvittighetsgjeld», men ingen signatur eller underskrift.
Mange organisasjoner og gode formål har fått slike henvendelser.
Det er mye som kan skjule seg bak et slikt ord og en slik leveranse.
Handlingen som sådan kan det nok sies mye om. Hvis det er snakk om et beløp som er stjålet eller som noen har lurt til seg på bedragersk vis, kan man ikke si at saken er «gjort opp» i juridisk forstand, selv om beløpet gis til et godt formål.
Men noen ganger kan ikke saken «gjøres opp» i vanlig betydning fordi den man bedro, er borte.
Andre ganger var det fellesskapet man stjal fra, og så forsøker man å gjøre opp via en stedfortreder.
Stedfortredertanken er ellers helt sentral i evangeliet.
Det var derfor Jesus kom til jorden.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK