«Ikke tale om, Herre!»

Flere ganger i Det nye testamente kan vi lese at Peter sa imot Jesus.

Første gang var da Jesus prøvde å forberede disiplene på hva som skulle skje med ham i påsken. «Dette må aldri hende deg», sa Peter. Jesu reaksjon var overraskende sterk: «Vik bak meg, Satan!» (Matt 16,21-23).
Andre gangen var på skjærtorsdag da Jesus vasket disiplenes føtter.
Peter syntes dette var for galt, og Jesus måtte forklare ham at det var nødvendig at han vasket disiplenes føtter.
Tredje gang er etter pinsedagen, da Peter får en åpenbaring om at man som kristen også kan spise det som var forbudt for jøder.
Da strittet jøden Peter imot: «Ikke tale om, Herre!», sa han (Apg 11,8).
Svaret han fikk, var at det Gud hadde renset, var rent.
Det gis situasjoner der vi som kristne vil protestere mot det Gud viser oss.
Vi skal ikke være redde for det.
Gud vil vi skal snakke med ham om alt – også det vi protesterer mot.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Bakerste benk»

Å sitte på bakerste benk er et uttrykk som kan forstås på flere måter.

Det kan bety at man ikke helt teller med lenger, eller det kan være begynnelsen på en framvekst.
Fra politikken kjenner vi uttrykket «backbencher» – det er ikke ment som noen godt attest.
«Rockepresten» Bjørn Eidsvåg kalte sitt andre album for «Bakerste benk» da det kom i 1978.
Tittelsangen handler om en som smyger seg inn på en gudstjeneste i kirken og følger både liturgi og preken med litt ironisk distanse.
I den menigheten jeg vokste opp i, ble den bakerste benken også kalt «frafallsbenken» – det var raskt og enkelt å komme ut av gudshuset hvis man satt der.
Samtidig: Setter man seg på bakerste benk, er man ihvertfall inne i gudshuset eller kirkerommet. Selv om veien ut av lokalet er enkel fra den plassen, kan man også flytte seg framover fra «bakerste benk».
Det er viktig å ha øye også for den som sitter der.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Åpne hender, åpne sinn

Åpne hender, åpne sinn,
åpne hjerter – slipp ham inn.

Åpne hjem og åpne tanker,
åpne opp for de som vanker
i en skog av stengte dører,
åpne opp, se hvor de fører,
raushet, godhet, åpne rom,
se på ham som ropte «kom».

Åpne armer, åpne hender
som seg ut mot verden vender.
Åpne hender, åpne sinn,
åpne hjerter – slipp ham inn.

Nils-Petter Enstad

Vend øret til meg, Herre!

Salme 86, 1:
Vend øret til, Herre, svar meg,
for jeg er hjelpeløs og fattig!

Vend ditt øre mot meg, Herre,
så du hører hva jeg ber.
Takk fordi du alltid lytter,
takk fordi du alltid ser.

Vend ditt øye mot meg, Herre,
så du ser meg der jeg er.
Takk fordi du alltid vokter,
at du alltid har meg kjær.

Vend ditt hjerte mot meg, Herre,
du min skaper, Gud og far.
Takk fordi du alltid elsker,
all min skyld du fjernet har.

Nils-Petter Enstad

Målvakten

En nyutnevnt biskop i Den norske kirke har en fortid som målvakt – eller keeper - for et kjent fotballag.

Utnevnelsen har gitt idrettsmetaforene i norsk, kristelig språkbruk et nytt begrep.
Apostelen Paulus er vel den som har bidratt mest til denne metafor-katalogen. I 1 Korinterbrev 9 nevner han både løping og boksing.
Han viser til idrettens spilleregler og utøvernes evne og vilje til forsakelse. Men det er en viktig forskjell: På idrettsbanen er det bare én som vinner seierskransen; på den banen Paulus snakker om, kan alle vinne seiersprisen, bare man fullfører løpet.
Når det gjelder fotball, er ikke bildebruken like enkel, men at en biskop eller pastor har en slags målvaktfunksjon, er det lett å tenke seg.
Det er kanskje det vi kan kalle «tilsynsansvaret» i en kirke eller andre kristne fellesskap?
En biskop er per definisjon en slik – men også andre kristne ledere har et slikt ansvar.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Illustrasjon: Tor Magne Nesvik, som er utnevnt til biskop i Stavanger, har tidligere vært keeper for fotballklubben Viking.

«Hvert eneste ord»

Høsten 1992 vedtok Stortinget den såkalte EØS-avtalen.

Det er en omfattende avtale, og mange av dem som skulle være med og behandle den, var i sterk tvil.
En av dem erklærte at han ikke ville konkludere før han hadde lest hvert eneste ord i avtaleteksten.
At det var snakk om ti tusen sider, endret ikke på det: Han ville lese hvert eneste ord.
Det med å lese «hvert eneste ord» i et omfattende dokument eller et omfattende bokverk, høres voldsomt ut.
En vanlig norsk bibelutgave består av pluss/minus 1.500 sider – hvor mange av oss har lest «hvert eneste ord» i den?
Jeg har kanskje gjort det én gang: Som ung frelsesoffiser leste jeg den «fra perm til perm».
Det ble med den ene gangen, selv om jeg fremdeles leser i Bibelen minst én gang om dagen.
William Booth sammenliknet bibellesning med det å spise fisk: Bein og skinn la han til side, og så konsentrerte han seg om det som ga næring.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Bilde: Det var Lars Gunnar Lie (KrF, Sogn og fjordane) som forpliktet seg til å lese «hvert eneste ord» i EØS-avtale (Foto: Stortinget)

App eller lapp?

Jeg vokste opp på en tid da den beste måten å huske noe på, var å notere det ned.

På en lapp, i ei bok eller på ei notatblokk. Det fantes mange varianter.
Noen kunne man henge på kjøleskapet; de kunne være utstyrt både med ark og en blyant eller penn.
Når jeg er i nærbutikken og skal gjøre innkjøp, er det fremdeles huskelappen som gjelder.
Så også om jeg står på en talerstol. Da har jeg et manus med meg. Men jeg ser rett som det er talere som enten bare har en mobiltelefon eller et nettbrett.
App eller lapp?
Jeg oppfatter ikke det ene som noe mer velsignet eller kristelig enn det andre, jeg bare registrerer at også en Guds tjener kan ha både glede og nytte av teknologiske nyvinninger.
Jeg har vært med på store deler av den samme reisen selv.
Står valget mellom app og lapp, har jeg derfor foreløpig landet på lapp.
App eller lapp?
Det viktigste er hva som står i appen eller på lappen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.