Innskrevet

«Innskrives i manntall» er en formulering vi kjenner fra julefortellingen, men det er også en realitet vi kjenner på i det daglige, selv om man bruker litt andre ord.

Innskrivingen i julefortellingen var en form for folketelling. Slike prosesser gjentas med visse mellomrom. De fleste av oss har også vært gjenstand for andre typer «innskrivning» når vi melder oss inn i eller ut av organisasjoner.
Det finnes til enhver tid mer enn ti millioner individuelle medlemskap blant fire millioner nordmenn: Kirkesamfunn, foreninger og organisasjoner.
På søndagsskolen sang vi: «Jesus har en bok i himlen, snart så er den full av navn».
Det finnes andre sanger om det samme, i tillegg til at vi både i Det gamle og Det nye testamente kan lese om å ha navnet skrevet opp i himmelens bøker.
Jesus sa at det de som tror på ham, skal glede seg mest over, er «at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen» (Luk 10,20)!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

En grunnvoll som holder

I mer enn 120 år holdt den lokale frikirkemenigheten til i et bygg som så ble gjort om til kultursenter.

En graffititekst på nedre del veggen er imidlertid blitt stående: «Tro, håp og kjærlighet».
Ordene er godt kjent; man finner dem i det såkalte «kjærlighetskapitlet» i Det nye testamente.
Verset der de forekommer, er et av de mest kjente og oftest siterte i hele Bibelen: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten» (1 Kor 13,13).
Har man et byggeprosjekt, er «grunnvoll» og «grunnmur» viktige elementer. Og det gis vel ingen bedre grunnvoll enn teksten fra «kjærlighetskapitlet»?
Det samme gjelder i det byggeprosjektet som heter «livet». For dette er en grunnvoll som står fast! For som Paulus også skriver i det samme brevet: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus» (3,11).
Den grunnvollen holder!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Krysse fingre eller folde hender?

Det var oppstått en situasjon som der og da virket nokså dramatisk. Utviklingen kunne gå «alle veier» for å si det slik.

– Da får man bare krysse fingrene, sa en som fikk høre om dette.
– Eller folde hendene, sa en annen.
Den første ble kanskje satt litt ut med det samme.
– Ja, det som er mest naturlig, sa vedkommende.
Det vil ofte være flere uttrykk å velge mellom når man skal beskrive hva som løste det som kunne vært en dramatisk situasjon.
Der en vil si at man hadde englevakt, vil en annen si at man hadde flaks.
Det noen vil kalle bønnesvar, vil andre kanskje beskrive som en tilfeldighet.
Det samme gjelder hvordan man skal håndtere slike situasjoner.
Man kan «håpe det beste» eller man kan «ta grep».
Apropos ta grep: Som søndagsskolelærer på Island lærte jeg at «folde hender» på islandsk kan hete «spenna greip».
Å folde hendene er også å ta grep.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Bibelbanken

Synet var blitt gradvis dårligere, og legen hadde vært helt åpen om hva problemet kom til å ende i: Før eller senere ville vedkommende i praksis være blind.

I møte med den beskjeden, bestemte den dette gjaldt seg for å lese så mye som mulig i Bibelen.
Den hadde han nok lest mye i før også, men denne gangen var det med en spesiell tanke: Å lære seg utenat så mye av Bibelen som mulig.
– Det blir som å sette noe i banken, sa han.
– Det står der, og kanskje forrenter det seg også.
Det finnes mange fortellinger om personer som var født som ble blinde, eller ble blinde i løpet av livet. Likevel klarte de å sette dype spor etter seg.
Sangdiktere som Fanny Crosby og Mattias Orheim, artister som José Feliciano, Stevie Wonder og Andrea Bocelli.
De har sikkert hatt ulike mekanismer og strategier både for å lære tekster og for å lage dem.
Å lære seg bibeltekster er uansett ingen dårlig investering.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Godt med Gud og godt med kona»

Den kristne politikeren hadde stått i litt av en storm og vært gjenstand for både kritikk og sjikane.

Så la stormen seg, og han ble spurt hvordan han hadde hatt det mens det sto på.
Det hadde gått greit, mente han selv: – Jeg har hatt det godt med Gud og godt med kona!
Det kan kanskje høres litt lettvint ut, men samtidig er det en kjent sak at harmoni i eget sinn og harmoni i eget hjem, er viktige faktorer i de fleste menneskers liv.
Salmestrofen «Hør, hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst» sier noe om dette.
Når ekteskapet er tema i den nytestamentlige brevlitteraturen, handler det ikke først og fremst om erotikk, men om gjensidig respekt og kjærlighet.
Forholdet mellom Kristus og kirken beskrives da også i bryllupstermer.
Å ha det godt med Gud og godt med ektefellen er derfor en stor rikdom både for menn og kvinner.

Publisert som «Dagens andakt»på KPK.

På Guds side?

Den amerikanske politikeren John Kerry (bildet) har en omfattende CV i samfunnets tjeneste, både som militæroffiser, som advokat og som kongressrepresentant .

I noen år var han utenriksminister i Barack Obamas regjering, men noen år tidligere, i 2004, var han presidentkandidat for det demokratiske partiet.
I den forbindelse sa han ved en anledning: «Jeg vil aldri våge å si at Gud er på min side, men jeg ber hver eneste dag om at jeg må være på Guds side».
Det har skjedd mye grusomt i historien der de som utførte dette, var overbevist om at de hadde Gud på sin side.
Bob Dylan skrev en sang om det tidlig på 1960-tallet. Han beskriver mange overgrep som storsamfunnet har gjort og lar det hele munne ut i dette spørsmålet: Var Gud virkelig på vår side?
John Kerrys presisering er derfor både klok og kristelig sett sann: Det viktigste er at det er vi som er på Guds side med våre tanker, handlinger og beslutninger

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Guds gjeldsordning

De aller fleste av oss har eller har hatt gjeld.

Studiegjeld, lån på bil og bolig, eller forbruksgjeld – det er ord som har gått inn dagligspråket, og erfaringer vi har følt, om ikke på kroppen, så på kontoen.
I Jesu lignelse om den ubarmhjertige medtjeneren handler nettopp det om gjeld, det være seg til andre mennesker eller i et større perspektiv.
Å flykte unna gjeldsforpliktelser var nok enklere i tidligere tider enn i dag, men den uoppgjorte gjelden lå der uansett. Fra Frelsesarmeens historie fortelles det om en familie som ba deres ettersøkelseskontor hjelpe dem med å finne en slektning, en mann som hadde rømt fra landet og etterlatt seg en enorm gjeld.
Budskapet familien hadde til mannen, var dette: Du kan trygt komme hjem igjen. Gjelden din er betalt.
En liknende melding finner vi i Jesaja 40, 1 der Gud ikke bare sletter gjelden, men gir ny startkapital
Slik er Guds gjeldsordning.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.