Søvn eller hvile?

Mange av oss har sikkert erfart at man kan sove uten å hvile, og man kan hvile uten å sove.

Den første situasjonen oppleves som krevende, mens den andre kan oppleves positivt. Nei, man sovnet ikke, men det var godt å hvile likevel.

Hviledagen er en del av Guds skaperordning.
I skapelsesberetningen heter det at Gud selv hvilte på den sjuende dagen.
Det har vært forsket på at seks arbeidsdager og én hviledag er en sunn og god rytme for kroppen.
Men det forutsetter at man faktisk hviler.
Både rekreasjon og søvn er gode hvilefaktorer både for kroppen og sinnet.
Jesus trengte begge deler den gangen han var her på jorden.
«Om Frelseren sover i båten iblant, han er dog i båten om bord», heter det i en kjent sang av Nils Frykman.
Bildet av den sovende Jesus hentet han fra fortellingen hos Markus om da Jesus stillet stormen.
Storm – søvn – hvile – «det begynner å ligne et liv», som det heter i en annen sang.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Når Gud virker taus

Ofte deler vi historien opp i perioder som vi definerer fra ett tidspunkt til et annet, men virkeligheten er jo ikke slik.

Overgangen fra én periode til en annen kan være glidende.
Etter at Israels folk hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Egypt, fikk man den såkalte «dommertiden». Fra den perioden hører vi om helter som Samson og Gideon, men oppsummeringen er likevel dyster: «I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt» (Dom 21,25).
Etter dommertiden kom kongetiden.
Den begynte slik: «I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få» (1 Sam 3,1).
Det var ikke bare i den gamle pakt de troende kunne få følelsen av at Gud var taus.
Det skjer og har skjedd også med kristne gjennom hele kirkehistorien.
Men om Gud kan være taus, betyr ikke det at han er døv.
Når Gud noen ganger kan virke taus, er det fordi han lytter desto grundigere.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Strategien

Da Jesus ga disiplene det vi gjerne kaller «misjonsbefalingen», ga han dem også en oppskrift på en misjons- eller evangeliseringsstrategi.

Den er aktuell fremdeles. Han sa at de skulle «være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8).
Overført til den virkeligheten vi lever i, kan dette tolkes slik: Begynn først hjemme, så i nabolaget, så i byen man bor i, nabobyen, byer lenger unna, andre land.
De aller første kristne fellesskapene vi leser om i Det nye testamente var det vi i dag ville kalle «husmenigheter». I flere brev henviser Paulus til «menigheten som samles i ditt hus» (Filem 2). Det kunne også være flere husmenigheter i de byene der apostelen skrev brev til de kristne.
Det viser at den strategien Jesus anbefalte, fungerte.
Det gjør den fremdeles. Både i nærmiljøet, i distriktene og globalt.
Det gjør også løftet Jesus ga om å være med «alle dager».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Andreas

Vi leser om to brødrepar blant Jesu disipler. Det var Jakob og Johannes, og det var Peter og Andreas.

Peter, Jakob og Johannes hører vi mye om; de var nesten et slags arbeidsutvalg i disippelflokken.
Andreas hører vi mindre om.
Han var en av disiplene til døperen Johannes, men da Johannes pekte på Jesus, fulgte Andreas og en til Jesus.
Han er den første disippelen vi får vite navnet på (Joh 1,40).
Senere, når vi leser om ham i evangeliene, er det stort sett om at han førte andre mennesker til Jesus.
Først sin bror Simon Peter, deretter en gutt med fem brød og to fisk (Joh 6,8-9) og endelig noen grekere som ville møte Jesus (Joh 12,22).
Noen bruker betegnelsen «Andreas-kristen» på slike personer, som ofte i all stillhet kan vinne andre for Jesus og føre dem til ham.
Mer enn 35.000 norske menn har navn som er avledet av Andreas, og 8.000 norske kvinner.
Et navn å være glad for.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Veien

«Det er ingen vei til fred – det er fred som er veien.»

Omtrent slik skal den indiske frigjøringshelten Mahatma Gandhi ha formulert seg da han sto i spissen for den indiske frigjøringsprosessen fra kolonimakten England.
Mens strie strømmer av blod ofte har rent i kjølvannet av andre frigjøringshelter, var Gandhis eget blod det eneste som rant i hans kamp. Det skjedde da han ble myrdet av en fanatisk nasjonalist i 1948.
Skal man et sted, er det viktig å kjenne veien.
I Salmenes bok er det flere tekster om det å finne rett vei. I Salme 119 leser vi at salmisten ber om at han skal forstå veien (vers 27), at han skal løpe den (vers 32) og lære den (vers 33).
Mange har nok undret seg over det svaret Jesus ga disippelen Tomas da han spurte Jesus om veien til Gud. «Jeg er veien», svarte Jesus (Joh 14,6), og la til: «Ingen kommer til Far uten ved meg».
Jesus er veien!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Å quize med Vårherre

Hver kveld pleier kona og jeg å bruke noen minutter på quiz.

To av avisene vi får i hus hver dag, har quiz-spalter, og disse tester hun på meg.
Noen quizer er lette, andre er vanskelige.
De lette handler gjerne om ting den som quizes, har greie på, mens de vanskelige er motsatt. Som når det spørres etter hvem som gjorde hva i Champions League for x antall år siden.

Ordet «quiz» kommer fra det engelske ordet for «spørsmål», og om ikke Gud «quizer» oss, har han en del spørsmål.
De to første finner vi allerede i ur-fortellingen, både når han spør Adam «Hvor er du?» og senere Kain «Hvor er din bror?».
Profeten Jesaja ble spurt: «Hvem vil gå?» mens Elia ble spurt: «Hva vil du her?».
Også Jesus stilte spørsmål. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?», spurte han en blind mann, mens disiplene fikk spørsmål både om hvem folk sa at Han var og hvem disiplene mente Han var.
Alt sammen spørsmål han stiller også i dag.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Prøver å være det»

I romanen «Ung mann vil ut» forteller forfatteren Edvard Hoem om da han tidlig på 1960-tallet flyttet til Molde for å gå på skole.

Her forteller han om et møte med en ung mann, om enn litt eldre enn ham selv, og samtaler de hadde.
– Er du kristen? spør denne.
– Jeg prøver å være det, svarer den unge realskolegutten, som dessuten er sønn av en indremisjonspredikant.
Å «prøve å være kristen» kan forstås på flere måter.
Det kan være at man prøver å leve slik det forventes at en kristen skal leve.
Men det kan også forstås som at man er litt søkende, letende, famlende i sitt forhold til kristentroens innhold.
Mange føler at det å kalle seg en kristen, er å ta et litt for store ord i munnen.
I mange land er det slik at dersom du er døpt, er du en kristen, uansett hva du tror.
I norsk sammenheng regner man med at en som tror på Jesus, er en kristen.
Troen kan være sterk eller svak.
Sennepsfrøet var Jesu målestokk.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.