App eller lapp?

Jeg vokste opp på en tid da den beste måten å huske noe på, var å notere det ned.

På en lapp, i ei bok eller på ei notatblokk. Det fantes mange varianter.
Noen kunne man henge på kjøleskapet; de kunne være utstyrt både med ark og en blyant eller penn.
Når jeg er i nærbutikken og skal gjøre innkjøp, er det fremdeles huskelappen som gjelder.
Så også om jeg står på en talerstol. Da har jeg et manus med meg. Men jeg ser rett som det er talere som enten bare har en mobiltelefon eller et nettbrett.
App eller lapp?
Jeg oppfatter ikke det ene som noe mer velsignet eller kristelig enn det andre, jeg bare registrerer at også en Guds tjener kan ha både glede og nytte av teknologiske nyvinninger.
Jeg har vært med på store deler av den samme reisen selv.
Står valget mellom app og lapp, har jeg derfor foreløpig landet på lapp.
App eller lapp?
Det viktigste er hva som står i appen eller på lappen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Gått ut på dato»

Uttrykket «gått ut på dato» er blitt en del av dagligtalen.

I utgangspunktet kommer det fra dagligvarehandelen og sier noe om hvor lenge det er tilrådelig å bruke akkurat denne varen, for eksempel til matlaging. Datoen er ikke nødvendigvis hugget i stein.
Noen produsenter skriver at enkelte varer er «best før, men også god etter».
Som mange nye formuleringer, har også «gått ut på dato» fått flere betydninger.
Det har mange som har vært på jobbsøkermarkedet etter fylte 50 år fått merke.
Mange har også erfart at selv om man har en erfaring og kompetanse som yngre mennesker ikke vil få på mange år ennå, blir disse foretrukket når en stilling skal fylles.
Holdninger og etablerte sannheter kan også gå ut på dato.
«Evige sannheter» blir det stadig færre av.
Kanskje er det bare én slik sannhet igjen: Evangeliet om Gud som far og Jesus som frelser?
Det går ikke ut på dato! Det holder seg!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Varme bønner

Det finnes ulike menyer der også belgfrukten bønner bør være en del av matretten.

Det finnes kulturer der bønner er en svært viktig del av kostholdet, ja, kanskje en hoveddel av det.
Er retten speilegg og stekte poteter, er bønner et godt supplement. Da er det viktig at de blir varmet opp først.
Under forberedelsene til en enkel lunsj forleden slo tanken meg: - Skal jeg ha bønner til dette, må de varmes opp først.
Og siden språket er som det er, og kokken i dette tilfellet har den bakgrunnen han har, ble refleksjonen som det ble: Det er viktig med varme bønner.
Det er både sagt og skrevet mye om bønn.
Man kan godt si at bønn er kristenlivets åndedrett.
Det er mange måter å be på.
Noen velger å bruke timer i bønn, andre sender korte, konkrete bønner til Herren mer eller mindre fortløpende gjennom hele dagen.
Det er bønner som er blitt varmet opp av varmen fra troen på at bønnene blir hørt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Vet hvor jeg skal»

Det er alltid litt frustrerende å havne bak en bil der sjåføren tydeligvis prøver å orientere seg og kjøre samtidig.

Senest i dag opplevde vi det: Bilen foran oss stanset midt i et kryss og måtte tydeligvis rekognosere litt før sjåføren omsider lot bilen kjøre videre.
Det tok kanskje ikke så lang tid, men nok til at trafikken stoppet litt opp og skapte litt frustrasjon, blant annet hos den som kjørte vår bil: «Man bør vite hvor man skal», hørte jeg fra setet ved siden av meg.
Det handlet ikke bare om utålmodighet, men også kunnskap om at slik kjøring skaper farlige trafikksituasjoner.
«Vite hvor man skal» – setningen bet seg fast.
Det er viktig å vite hvor man skal – da trenger man også å vite hva som er veien dit.
Det gjelder i hverdagen og det gjelder i livet.
Det finnes mange sanger om det å ha et mål for livsvandringen.
Mange av oss kaller det målet «himmelen» – det er dit vi skal.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Antall takk

«Hvor ofte skal Gud takkes?» spør Henrik Wergeland i et av sine dikt.

Han svarer med å ramse opp en lang rekke situasjoner og fenomener som man kan møte – som disse: «Så mange ganger som der er mygg/om sommerkvelden på flodens rygg» eller «som der er bølgende gress på marken/som der var levende dyr i arken» før konklusjonen kommer: «Så mange ganger, og flere med/skal Gud lovprises i evighet».

Også i salmeskatten finner vi noe av den samme tanken. «Takk Gud, for vakre morgenstunder» er en slik tekst, «Takk min Gud, for alt som hendte» er en annen slik «takkesalme».
Den siste ender med et «takk for alt, i evighet», mens den første munner ut i dette: «Takk Gud, jeg vil den takk frembære at jeg takke kan».
Apostelen Paulus formante de kristne i Tessaloniki at de skulle takke Gud «under alle forhold» (1 Tess 5,18).
Det kan virke krevende, og noen ganger takker vi kanskje på ren trass?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

I tillit til Guds nåde

«Kan jeg stole på det?» Det er et spørsmål man lett stiller seg selv eller andre hvis det er snakk om noe uventet.

I profeten Daniels bok kan vi lese en bønn Daniel ba til Gud da han fikk et bud om at fangenskapet i Babylon bare var for en tid.
Men kunne han stole på det?
Kunne folket stole på det?
Derfor ber han slik: «For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet» (9,18).
Guds velsignelse, frelse eller tilgivelse er verken noe man kan gjøre krav på eller gjøre seg fortjent til.
Selv om profeten Daniel var virksom i den gammeltestamentlige tid, er det noe genuint evangelisk i det han sier i denne bønnen. Han bærer bønnen fram «i tillit til din store barmhjertighet».
Den historiske Daniel levde mer enn 500 år før Jesu fødsel, men tilliten til Guds nåde er like relevant i dag.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Ingen reservebenk

«Her er det ingen reservebenk!»

Setningen falt i et radioinnslag om det å engasjere seg i musikkorps kontra idrett i sin alminnelighet, og kanskje fotball i særdeleshet.
Å være «reserve» på et lag eller i en sammenheng kan oppfattes både positivt og negativt.
Det positive er at man kan betraktes som en ressurs, det negative at man kan oppfattes som å være litt til overs.
Britiske prins Harry, yngre bror av landets tronarving, har skrevet en bok om seg selv. Tittelen på boka kan oversettes med «Reserven». Det er en krevende situasjon.
I Guds rike er det ingen reservebenk!
«Herren har bruk for alle», er en setning jeg hørte ofte da jeg var ung frelsessoldat, og den gjelder fremdeles.
Ikke alle oppgaver er like synlige, men de er der for oss alle. Som det heter i en sang: «Den som fisker mennesker, har arbeid overalt!»
I Guds rike er det mange oppgaver, men absolutt ingen reservebenk.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.