Å reise hjem

Blant speidere finnes et sportegn som består av en sirkel og en prikk i midten. Er det lagt ut i naturen, består sportegnet av løv i en sirkel og en stein i midten. Det betyr «Jeg er gått hjem».

Tegnet har blant annet vært brukt i dødsannonser eller i andre meldinger når den som er gått bort, var, eller hadde vært, engasjert i speiderarbeidet.
Det er lang tradisjon blant kristne å beskrive det å dø som at man har reist hjem – «hjem til Gud» eller «hjem til himmelen» er også uttrykk som ofte brukes i forbindelse med slike meldinger.
Andre er litt blygere: I en avis jeg leser hver dag, har slike meldinger overskriften «Veis ende».
Å komme til «veis ende» er et uttrykk for å ha nådd fram til et mål.
Det kan ha vært flere slike underveis – «delmål», kanskje? – men det er ett hovedmål.
Det er hjemmet i bestemt form entall.
Det er der man ønsker å stanse.
For evig?
Gjerne det! «Jeg er gått hjem!»

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Illustrasjonen er lastet ned fra KFUM-KFUK-speidernes hjemmeside.

«Bundet av Ånden»

Apostelen visste at det var tøffe tak som ventet ham i Roma.

Han hadde fått flere advarsler mot å reise dit, men han kunne ikke la være.
«Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden», sa han til de kristne i Efesos, og la til: «Den hellige ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg» (Apg 20,22-23).

Ned gjennom kirkehistorien er det mange som har følt at Guds kall var så sterkt og tydelig at det ikke var noen vei utenom: De måtte gå inn i den-og-den tjenesten om de skulle få fred.
Det kunne være en tjeneste i et land langt unna, eller det kunne være i den umiddelbare nærhet.
Noen trengte litt hjelp til å finne ut av det.
En mann oppsøkte predikanten Spurgeon (bildet) og ba om hjelp til dette. Han fortalte at han var lokomotivfører.
– Er fyrbøteren kristen? spurte Spurgeon.
Svaret var nei.
– Da skal du fortsette på lokomotivet, sa predikanten.
Bundet av Ånden!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Guds hemmelige agenter»

For mer enn 50 år siden skrev Billy Graham en bok om engler.

På den tiden kom det mange bøker om demoner og andre okkulte krefter, men det var lenge siden noen hadde skrevet om engler. Boka heter «Englene - Guds hemmelige agenter».
Da jeg skulle skrive denne vesle betraktningen, gikk jeg inn på nettbibelen og søkte på ordet «engel».
Det ga nesten 400 treff.
Englene vi leser om i Bibelen, har mange funksjoner.
Et helt kor av dem sang for hyrdene på Betlehemsmarken julenatt, men vi leser også om den ene engelen som kom og styrket Jesus under hans kamp i Getsemane og om englene som kom og tjente ham etter at han var blitt fristet av djevelen.
Også i Det gamle testamente møter vi dem – som budbærere til Sara og Abraham, men også som portvakter til Edens hage etter syndefallet.
Men jeg tror de fleste englene som er på jobb, ser ut som du og meg.
De jobber «undercover», som hemmelige agenter.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Forvalte eller forbruke?

«Forvalteransvar» er et ord som brukes både i teologien og politikken.

Det har et innhold som går helt tilbake til urfortellingen i Bibelens aller første kapittel. Det var på skapelsens siste dag at Gud ga menneskene ansvaret for å forvalte både dyrene, fiskene og fuglene (1 Mos 1,28-31).
Det å få så vide fullmakter, er samtidig et stort ansvar.
Jesu lignelse om talentene handler egentlig om mye av det samme (Matt 25,14-30): Å forvalte det man er blitt betrodd og ikke verken forbruke det eller på annen måte skusle det vekk.
Å bli betrodd et forvalteransvar innebærer også at man en dag skal kunne legge fram et regnskap for verdiene man fikk ansvaret for.
Så er da også «klimaregnskap» blitt et begrep i den politiske debatten.
Når arter utryddes og naturen ødelegges, sier det noe om at forvalteransvaret ikke er tatt på alvor.
Det er ikke bare politikk, det er også teologi.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Godt og laglig vær»

I mange år var en bønn om «godt og laglig vær» et fast innslag i kirkebønnen i Den norske kirke.

I dag er ikke akkurat denne bønneformuleringen like forankret i liturgien, men innholdet i den står uten tvil høyt på bønnelista både i menigheter og hos den enkelte kristne.
I perioder med enten ekstrem varme eller ekstrem nedbør kan det nok være grunn til å spørre, som en kristen avis gjorde på lederplass for et par år siden, om man ikke burde hente fram igjen dette leddet i kirkebønnen. Men samtidig må man som troende erkjenne at bønn alene ikke er nok til å løse klimakrisen.
I 1 Kongebok 18 kan vi lese om en klimakrise i det israelske nordriket: Tre år med tørke som følge av folkets opprør mot Gud.
Men etter et dramatisk oppgjør på fjellet Karmel, kom regnet.
Kombinasjonen bønn og handling ble løsningen.
Vi skal altså ikke bare be om «godt og laglig vær», men også arbeide for det.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Opplading

Etter snart 50 år som bilfører og -eier, har jeg resignert og investert i en el-bil.

Skepsisen har vært stor, betenkelighetene mange. Kompromisset «hybrid» var lenge det lengste jeg ville strekke meg til.
Nå er det imidlertid el som gjelder, og selv med en del finesser man ikke er helt fortrolig med, går det greit.
En av forandringene er at man ikke lenger behøver å følge med på bensinprisene. Har man kjørt langt og panelet i bilen – det heter vel ikke dashbord lenger? – forteller at nå trengs det påfyll, kan man enten lade opp hjemme eller på en ladestasjon.
Det er en observasjon med et element av andakt i seg.
I troslivet er det alltid et behov for «påfyll» eller «fornyelse».
I kristen sammenheng har vi snakket om behovet for å «lade batteriene» siden lenge før den første el-bilen trillet på veiene våre.
«Men de som venter på Herren, får ny kraft», sier Bibelen (Jes 40, 31).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Styrken i håret

Fotballspilleren Erling Braut Haaland legges merke til av mange, også på grunn av hårsveisen, og ihuga fotballfans har kopiert den.

Men kort tid etter sommerens fotball-VM valgte han å klippe håret, og den første kampen etter hårklippen gikk ikke så bra.
I Dommernes bok i Bibelen har vi en «hårete» fortelling om helten Samson i kapitlene 13 til 16.
Det vil føre for langt å gjengi den her, men det lange håret hans var en nøkkel til hans utrolige styrke.
Gjennom en svikefull handling ble håret kuttet, og styrken forsvant.
For Samson og gruppen han tilhørte, var det lange håret tegn på en pakt med Gud. Ble håret klippet, var pakten brutt.
Man kan hente flere lærdommer ut av fortellingen om Samson med det lange håret, men den viktigste er denne: Hold fast ved løftene du har gitt til Gud, og ikke lev slik at velsignelsen blir borte.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.