Nye mennesker

Det skal ha skjedd ved Speaker's Corner i Hyde Park i London.

En representant for et politisk parti pekte på en mann som de fleste oppfattet som en fillete uteligger, og erklærte: – Vår politikk vil gi nye klær til den mannen!
En i forsamlingen skal ha ropt tilbake:– Jesus Kristus vil gi en ny mann i de klærne.
Denne andaktsskribent ønsker begge deler: Både et nytt, oppreist menneske og nye klær, og vil derfor gi både politikeren og tilskueren et poeng hver.
Enten påkledningen er ynkelig eller flott, framtoningen stakkarslig eller selvsikker, gjelder det samme: Kristus kan sette nye mennesker i de enkleste filler og i de flotteste garderober.
Profeten Samuel så til det ytre da han skulle salve en ny konge, men Gud måtte minne ham på at «Herren ser på hjertet» (1 Sam 16,7).
Paulus skriver at «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til» (2 Kor 5,17).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK.

Bordbønn

Det å starte et måltid med en liten bønn, har lange tradisjoner.

Det er laget mange forskjellige bordbønner som dels synges og dels siteres i norske hjem hver eneste dag.
I den perioden da man har små barn, er det én type bordbønner som brukes, som voksne velger man andre former.
Da jeg var speiderleder gikk det litt sport i det både for ledere og speidere å ha en ny melodi til bordbønnen til alle måltider i løpet av en leir. Melodiene varierte fra «Her kommer dine arme små» til «Emil i Lønneberget».
Tanken bak det å be bordbønn, er å takke Gud for alle hans gaver, også for maten.
Skikken kan sies å ha røtter helt tilbake til Moses og vandringen fra Egypt. Der ute i ørkenen sørget Gud både for brød, drikke og kjøtt. «Der skal du spise og bli mett og velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg» (5 Mos 8,10).
I eldre tider kalte man maten for «Gudslånet».
Det er fremdeles en riktig tanke.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Lappesaker

Da jeg fikk min første «store» sykkel – en 18-tommers – som gutt, var en boks med lappesaker en del av det som fulgte med.

Den var festet under setet, og jeg tok den fram flere ganger for å studere innholdet: En liten tube lim, et stykke sandpapir og lapper i litt ulike størrelser, avhengig av hvor stort hullet var som skulle dekkes.
Dette med å kunne lappe på noe som er ødelagt, er en kunst i seg selv.
Jesus ga noen råd i så måte, som i Markus 2,21-22. Det er en nyttig kunst å beherske – et plagg er gjerne like godt etter en slik operasjon, enten man klarer det selv eller trenger hjelp fra andre.
Men det er en situasjon der lappesaker ikke er nok.
Det gjelder vårt forhold til Gud.
I møtet med egen synd og egne nederlag, er det ikke lappesaker som skal til.
Da trengs det en ny fødsel – ikke i fysisk forstand, men i åndelig, slik Jesus forklarte den jødiske rådsherren Nikodemus (Joh 3,3-7).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Enkens skjerv»

Hun kunne nok ha grepet litt dypere ned i pungen da hun ble bedt om å gi en gave til et formål i menigheten. Det forsto hun kanskje selv også, men som hun sa til sitt forsvar: – Husk det med enkens skjerv.

Uttrykket «enkens skjerv» kjenner vi fra en fortelling i Markus-evangeliet.
Det er ikke en lignelse, men en hendelse Jesus var vitne til, der en enke la to småmynter i tempelkisten. Det var all den kapital hun eide og hadde.
Kanskje var det, som sum betraktet, den minste donasjonen som ble gitt i tempelkisten den dagen, men som Jesus påpekte: Mens de andre ga av sin overflod, ga hun «av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av» (Mark 12,44).
Fortellingen om enkens skjerv er en av de mest utfordrende tekstene i hele evangeliet.
Større trosprosjekt kan man nesten ikke forestille seg.
Kanskje var det denne enken Jesus hadde i tankene da han sa at det er saligere å gi enn å få? (Apg 20,35).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Klar tale?

Idet jeg kjørte ut av et såkalt «tettbygd strøk», oppdaget jeg at skiltingen langs veien ga to budskap som var stikk i strid med hverandre.

Mens skiltet på den ene siden sa at nå behøvde jeg ikke å holde meg under 50 kilometer i timen lenger, ga skiltet på den andre siden stikk motsatt beskjed. Hadde jeg vært på vei inn til stedet, ville jeg fått det samme budskapet, men med motsatt innhold.


Forklaringen var enkel: Noen hadde tydeligvis moret seg med å snu et av skiltene 180 grader.
I forbifarten ga hærverket – som det jo var! – meg en tanke om hvor viktig det er å gi klare meldinger og ikke tale med to tunger.
Jesus sa i Bergprekenen: «La et ja være ja og et nei være nei!» (Matt 5,37).
Det finnes mange eksempler på at selv enkle spørsmål kan føre til lange og ordrike svar.
Det er nok ikke tilfeldig at ordet «tja» ikke finnes i Bibelen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Å vandre med Gud

Han fortalte aldri hva som hadde ført til at han skrev en sangtekst som har vært brukt i mer enn 100 år.

Sangen begynner slik: «Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys», og den ble skrevet i 1922 av den 25 år gamle frelsesoffiseren David Welander. Han laget også melodien til den. Når han ble spurt, svarte han at sangen ikke hadde noen «historie». – Den er bare et enkelt vitnesbyrd, sa han.
I Bibelen leser vi om flere som sikkert også kunne avlegge et slikt vitnesbyrd.
Det sies både om Noah (1 Mos 6,9) og om Henok (1 Mos 5,24).
Fortellingen om Noah er nok bedre kjent enn den om Henok, men han nevnes i Hebreerbrevet som en av troens helter. Han huskes som en som «vandret med Gud».
Profeten Mika sa det slik: «Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (6,8).
Da kan man erfare det samme som sangeren: «Han er trofast i dag som i går».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Søvn eller hvile?

Mange av oss har sikkert erfart at man kan sove uten å hvile, og man kan hvile uten å sove.

Den første situasjonen oppleves som krevende, mens den andre kan oppleves positivt. Nei, man sovnet ikke, men det var godt å hvile likevel.

Hviledagen er en del av Guds skaperordning.
I skapelsesberetningen heter det at Gud selv hvilte på den sjuende dagen.
Det har vært forsket på at seks arbeidsdager og én hviledag er en sunn og god rytme for kroppen.
Men det forutsetter at man faktisk hviler.
Både rekreasjon og søvn er gode hvilefaktorer både for kroppen og sinnet.
Jesus trengte begge deler den gangen han var her på jorden.
«Om Frelseren sover i båten iblant, han er dog i båten om bord», heter det i en kjent sang av Nils Frykman.
Bildet av den sovende Jesus hentet han fra fortellingen hos Markus om da Jesus stillet stormen.
Storm – søvn – hvile – «det begynner å ligne et liv», som det heter i en annen sang.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.