Å utvide sitt territorium

Katter er territoriale dyr og forsvarer gjerne sitt område.

Etter at vår katt døde, føler naboens katt at vår hage er blitt en del av hans territorium.
Han inspiserer det regelmessig, og dukker det opp andre katter, vanker det både bank og kjeft.

Det å ville utvide sitt landområde har vært et tema i hele menneskehetens historie.
Det kan skje på fredelig vis, ved at to parter blir enige, eller det kan skje ved at noen tar seg til rette.
Store kriger er blitt utkjempet om det man skulle tro var nokså ubetydelige landområder.
Å rydde nytt land med tanke på jordbruk eller annen virksomhet er en kjent del av både kulturhistorien og sivilisasjonshistorien.
Knut Hamsun fikk Nobels litteraturpris for en roman som handlet om dette.
Også i kristenlivet kan man snakke om å utvide sitt territorium.
Bibelen kaller det å «vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» (2 Pet 3,18).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Når å ha alt, er alt man har

En dag i 1980 sto artisten Ole Paus for første gang på prekestolen i en kirke.

En setning fra den talen er siden blitt et ordtak: «Vi har alt, men det er også alt vi har».
Markus forteller om en som hadde det slik. Vi kaller ham gjerne «den rike, unge mann».
Lukas forteller om en annen som hadde det slik: tolleren Sakkeus.
Begge oppsøkte Jesus, og han så utfordringene deres: De hadde alt, men det var også alt de hadde.
Derfor fikk begge den samme muligheten: At de i stedet skulle få en skatt i himmelen.
Men der skiltes veiene deres. Den rike mannen «ble nedslått over dette svaret», mens Sakkeus lovte å gjøre opp for seg.
Det behøver ikke være rikdom som kommer mellom en selv og Guds rike.
Det kan like gjerne være fattigdom, det kan være interesser eller relasjoner.
Derfor sa Jesus det slik i Bergprekenen: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

En «flekkete» bibel?

En bokhandel ville levere en del bøker til makulering på grunn av skader på dem.

En av bøkene som skulle kasseres, var en bibel av den typen noen ennå kalles «predikantbibel»; litt stor i formatet.
Den skulle kastes fordi det var kommet en del flekker på omslaget.
En som hadde ønsket seg en litt stor bibel, men ikke tatt seg råd til å kjøpe en, spurte bokhandleren om han kunne overta den skadde boka, eventuelt få den rimeligere.
Han fikk den gratis og har brukt den flittig siden.
Innholdet i boka var det samme, men på coveret var det noen merker.
Dette med å «se på det ytre» er en gammel refleks, enten vi snakker om bøker, biler, mennesker eller det meste annet.
Det ytre er vel ikke helt uten betydning, men det indre er uansett det viktigste.
Det er gjennom bibelteksten vi møter evangeliet, ikke gjennom omslaget.
Bibelteksten forteller da også at Herren ser til det indre (1 Sam 16, 7).

Publisert som«Dagens andakt» på KPK.

Sakspapirene

Han var en mann med mange jern i ilden.

Ikke minst hadde han mange styreverv, både i jobbsammenheng og innen frivillig arbeid.
Men det var nok en forsnakkelse da han i forbindelse med en familieandakt snakket om «sakspapirene».
Han klarte å hente seg inn igjen ved å kommentere at akkurat i denne situasjonen var det bibelleseplanen og Bibelen han mente. Dét var «sakspapirene» han trengte.
De var utgangspunkt for samtalen, både med Herren og familien.
Vi er mange som bruker bibelleseplanen som andaktsbok.
Her finner vi henvisninger til tekster hver eneste dag i året
Etter å ha fått den referansen, slår man opp i det andre «saksdokumentet»: Bibelen selv.
Ikke alle tekstene «gir» noe akkurat der og da, og sånn kan det vel være med de dokumentene man får til et møte også.
Men de kan utfordre til litt mer arbeid, litt mer refleksjon, litt mer bønn.
Slik også gode sakspapirer kan gjøre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Nederst ved bordet»

Det er mange av de uttrykkene vi har i språket vårt, og som «alle» forstår betydningen av, som stammer fra Bibelen, som «å sluke kameler» eller «bjelken i øyet».

I politiske debatter snakkes det om «dem som sitter nederst ved bordet»; noen ganger tenker man kanskje at det burde snakkes mer om akkurat dem.
Uansett: «Nederst ved bordet» er også et bibelsk bilde. Jesus bruker det i Lukasevangeliets fjortende kapittel, vers 9 og 10.
Uttrykket «nederst ved bordet» kan forstås på flere måter.
Det kan være en plass man tar fordi man er beskjeden, men så blir man bedt om å sette seg lenger opp, eller det kan være en plass man blir henvist til fordi man har tatt seg litt til rette.
Å «kjenne sin plass» er et uttrykk med mange valører.
Fra litteraturen har vi uttrykket «det runde bord».
Er bordet rundt, sitter ingen verken øverst eller nederst.
Kanskje det er slik det blir i det himmelske gjestebudet?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Hva kan man ta med?

Det er en kjent observasjon at vi ikke får med oss noe den dagen vi dør..

I en sang artisten Maria Arredondo spilte inn i 2013, heter det: «Jeg kan ingenting ta med meg herifra, bare det jeg har gitt fra meg før jeg drar».
Svensk-nederlandske Cornelis Vreeswijk sang om det samme i visa «En fattig trubadur»: «Du kan ingen ting ta med deg dit du går» – man trenger ikke penger når man står foran himmelporten, er konklusjonen.
Inger Hagerups dikt om «Våre små søsken» sier det samme: «...når siste båt skal gå, må alle passasjerer la all bagasje stå».
Også i Bibelen er dette et tema.
Tenk bare på Jesu lignelse om den rike bonden i Lukas 12. Bonden planla et stykke fram, men ikke langt nok.
«Minnene lever», sier man ofte når noen går bort.
De kan være en god arv å gi videre.
Minner om kjærlighet og forbønn er en slik arv.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Bønneboka

For mange år siden så jeg et program på NRK om et kristent retreatsenter i Norge.

Jeg var veldig ung, og kunnskapen om og behovet for «retreat» lå ikke spesielt langt framme, verken i hjertet eller pannebrasken. Det jeg husker best fra programmet, er informasjonen om hva som ble brukt som bønnebok ved morgensamlingene: Det var dagens avis.
Det ble ikke sagt noe om hvilken eller hvilke aviser retreatsenteret abonnerte på, men hver morgen ble saker fra morgenavisa, som politikk, mennesker og situasjoner tatt opp i bønnene.
En «bønnebok» kan være både en bok fra et forlag med ferdig formulerte bønner for ulike situasjoner og hendelser, eller en notisbok der den som ber, har skrevet opp sine bønneemner.
Det kan være navn på personer, beskrivelse av situasjoner eller helt andre ting.
Paulus sier vi kan legge alt vi har på hjertet, fram for Gud i bønn og med takk (Fil 4,6-7).
Også dagens avis.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.