Smak selv

Sammen med syn, hørsel og lukt er smaken regnet blant de fem sansene et menneske er utstyrt med.

Den femte og siste er følelsen i huden.
De fem sansene gir oss signaler om gode ting som velvære og nytelse, og mer skremmende ting, som truende farer.
De er en del av hukommelsesapparatet vårt og gjør at vi kan kjenne igjen både situasjoner og andre mennesker.

En i vårt nærmiljø forteller at etter korona-pandemien har vedkommende mistet både luktesans og smaksans. Det har gjort livet mye flatere. Sansene er gaver vi fikk da vi ble skapt.
Salmisten i Bibelen sier derfor: «Smak og se at Herren er god» (34, 9).
Paulus ønsker at menigheten skal være «Kristi vellukt for Gud» (2 Kor 2, 15), og at denne vellukten skal merkes både av de som tror og de som ikke tror.
For den som tror er dette en lukt og smak av velsignelse, for den som ikke tror er smak av dom og død.
Så smak selv og se hva du foretrekker.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Behandles forsiktig»

«Handle with care», hender det at det står på pakker man mottar eller varer man kjøper.

Det betyr at innholdet i pakken har en risiko for å gå i stykker hvis man ikke er forsiktig eller hensynsfull i håndteringen av den. Det som er inni pakken, kan enten knuses, eller det kan knekke.
– En slik lapp bør stå på mennesker også, sa en jeg kjenner som har arbeidet i helsevesenet i mange år.
Også mennesker bør behandles med varsomhet, mente han. Også mennesker er laget av et materiale som kan knuses eller knekkes.
Vi finner mange tekster i Bibelen som kan peke i den retningen.
Som når Jesus oppfordrer oss til å elske våre medmennesker som oss selv; et bud vi finner både hos Matteus, Markus og Lukas.
Fortellingen vi kjenner som «Den barmhjertige samaritan» handler også om dette.
Han så et skadet medmenneske og tok ansvar.
– Gjør du det samme, er Jesu oppsummering av fortellingen (Luk 10,37).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Hodet og hendene også»

Vi kan snakke om «påskefortellingen» i bestemt form entall, men i virkeligheten er det snakk om flere fortellinger for hver enkelt av dagene.

En av skjærtorsdagens fortellinger handler om da Jesus vasket disiplenes føtter.
Disiplene ble nokså forskrekket da han begynte med det – fotvasking var så definitivt tjenernes jobb.
Peter protesterte heftig. Men da Jesus svarte ham, forsto han at dette var en symbolsk handling; en form for pedagogikk.
Da snudde han 180 grader: – Ikke bare føttene, men hodet og hendene også, sa han (Joh 13,9).
Mange har forstått dette dit at Peter ikke bare ville gå på Herrens vei med rene føtter. Han ville også gå med rene tanker og rene hender.
Det er lett å tenke seg at Peter her fikk et sant og riktig bilde av hva det er å være en kristen.
Man kan søle til både hender og føtter, og kanskje tankene også.
Men slike nederlag vil Jesus vaske vekk når vi tror på ham.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Energi på avveier?

De fleste har vært i situasjoner der det oppsto litt plunder med elektrisiteten, det være seg til en radio eller ei lampe.

Kanskje prøver man å «lirke» det litt til, men så skjer det: En liten, gjerne blå, stikkflamme, og så går strømmen.
Det har skjedd en kortslutning.
Kanskje har isolasjonen vært for dårlig, og så tar den elektriske energien en snarvei.

All energi trenger å kanaliseres.
Man ser mange eksempler på hva som skjer når energi kommer på avveie.
Hærverk, vold eller innbrudd kan være tre stikkord.
En viktig del av eksempelvis arbeid blant barn og unge er å aktivisere dem man jobber blant. I idrett, i dugnader, speiderarbeid, sangkor eller andre former for kreativitet.
Da fanger man opp den menneskelige energien og får kanalisert den til noe positivt.
Ikke minst handler barne- og ungdomsarbeid i kristne sammenhenger om dette, som en del av misjonsbefalingen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Gode forbindelser og kunnskaper

En kjent kristenleder var blitt diagnostisert med kreft. Det var behov for operasjon, og i forkant av den hadde lege og pasient en samtale.

– Dette tror jeg går bra, sa legen. – Med tanke på dine forbindelser og mine kunnskaper.
«Forbindelsene» legen tenkte på, var selvfølgelig vissheten om at mange ville be for kristenlederen, i tillegg til at han bad selv.

«Helbredelse ved bønn» er et kjent tema blant kristne.
Det er mange som har avlagt vitnesbyrd om erfaringer med dette.
Men heldigvis er det ingen motsetning mellom kristenmenneskets «gode forbindelser» og legevitenskapens kunnskaper.
De aller fleste har erfart at de kan supplere hverandre.
Det var ikke for ingenting at Jesus ga en gruppe på ti spedalske som han hadde helbredet, beskjeden «Gå og vis dere for prestene» – de var datidens legevitenskap (se Luk 17,14).
Forbindelsene og kunnskapen bekreftet hverandre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Bildet viser preses i Den norske kirke, Olav FykseTveit, som er kristenlederen som nevnes i andakten.

Mer enn man ba om

Rett som det er kommer det e-poster i innboksen min om at jeg har fått innvilget lån jeg ikke har søkt om, at jeg har vunnet premier i konkurranser jeg ikke har deltatt i eller andre tilsynelatende «gladmeldinger».

Jeg sletter dem ulest; de er gjerne forsøk på svindel eller annet ubehag.
I dagligtalen har man et uttrykk som heter «å få mer enn man ber om».
Det kan være overveldende både i positiv og negativ forstand.
Trubaduren Øystein Sunde beskriver dette slik i en av sine muntre visetekster: «Jeg ba om en smule, ikke et brød. Jeg ba om en dråpe, ikke en sjø».
Å få mer enn man har bedt om, er imidlertid noe annet enn å få noe man ikke har bedt om, ja, kanskje ikke ønsket seg en gang.
Slike erfaringer kan minne om profetens ord: «Jeg hadde svar til dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg» og «Før de roper, skal jeg svare, ennå mens de taler, vil jeg høre (Jes 65,1 og 24).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Kristenlivets robåt

«Min båt er så liten, «...vil Jesus dra båten i land» og «Jeg er en seiler på livets hav».

Det er bare noen av tallrike eksempler fra både sangskatt og forkynnelse der man bruker en båt-metafor for å skildre troen og kristenlivet.
Fartøyene man synger om kan være store skip eller enkle små båter.
Kanskje bare en robåt?
For å manøvrere en robåt, trenger man to årer.
La oss kalle den ene «tro» og den andre «kunnskap».
Brukt sammen vil de gi en stø kurs. Bruker man bare den ene, vil man fort ende opp med bare å ro i ring, uten å komme seg videre. Det gjelder uansett hvilken av de to årene man velger å bruke.
Troens åre trenger det korrektivet og supplementet som ligger i kunnskapen, og kunnskapens åre trenger troens korrigeringer og justeringer.
Noen ganger må man ta noen ekstra tak med den ene åra, andre ganger med den andre for å rette opp kursen.
Men brukt sammen vil de føre båten mot målet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.