En farfar

Trubaduren Odd Nordstoga synger i en vise at «ein farfar i livet sku’ alle ha».

Jeg møtte aldri min egen farfar, men selv er jeg blitt farfar til seks gutter og to jenter – noen av dem er forresten voksne for lengst.
Det å få barnebarn blir av mange beskrevet som «livets dessert». Den bibelske vismannen sier det slik: «Barnebarn er de gamles krone» (Ordsp 17, 6).
Kan man snakke om «Guds barnebarn»?
Noen bruker den betegnelsen på de som vokser opp med kristne foreldre, i kristne omgivelser og er under kristen påvirkning.
Det spørs om det er helt rettferdig.
Det er mange måter å komme til tro på.
For noen handler det om dramatiske valg og store kamper, for andre er det en jevn vekst inn i en erkjennelse: Ja, jeg tror på Jesus, jeg også.
Da blir man Guds barn, men ikke barnebarn.
Gud er ingens farfar.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Dyrt kjøpt»

Slik livet mitt er blitt, er jeg blant dem som mottar forholdsvis mye fra velferdsstatens støtteordninger når det gjelder praktiske hjelpemidler, transport og helsetjenester.

Med en viss rett kan det sikkert sies at jeg er blitt en kostbar case å holde, om ikke i live, så noenlunde funksjonsdyktig.
Om det jeg har mottatt fra samfunnet er mer enn det jeg bidro med gjennom nesten 50 yrkesaktive år, er jeg ikke særlig opptatt av; det er ikke slik et velferdssamfunn fungerer. Det styres ikke av profitt, men av behov.
Apostelen Paulus sa det slik: «Dere er kjøpt, og prisen betalt» (1 Kor 7,23).
I eldre bibeloversettelser er adjektivet «dyrt» føyd til her – vi er «dyrt kjøpt».
Det er det dekning for. Uansett hvor «store» eller «små» syndere vi må ha vært, eller er: Prisen er den samme: Jesu lidelse og død.
Og gevinsten er også den samme: Evig liv med Jesus.
Dyrt kjøpt, men prisen er betalt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Hellig eller heldig?

Stavekontrollen på min PC har problemer med ord som «hellig» eller «hellige».

Hver gang jeg bruker et av de ordene, vil tekstprogrammet at jeg skal endre det til «heldig» eller «heldige».
Systemet sliter kanskje med den samme utfordringen som en jeg møtte som journalist etter en nesten-ulykke som heldigvis hadde gått bra. Til meg sa han at han hadde hatt englevakt, til den andre avisa sa han at han hadde hatt griseflaks.
Når noe går bra, må man gjerne tenke at man har vært «heldig».
Men «hell» er som regel noe forbigående og situasjonsbestemt.
Det hellige er mer slitesterkt. Det har noe av evigheten over seg.
Hell eller flaks kan komme og gå. Det hellige består.
Jesus fortalte en lignelse om dette.
Det var om en som hadde hatt hellet med seg, og ville slå seg til ro med det.
Men i møtet med det hellige forvitret hellet.
Du kan lese den lignelsen i det 12. kapittelet hos evangelisten Lukas.

Publisert som «Dagens andakt» hos KPK.

«Vannkraft»

«Vannkraft» er et begrep vi kjenner fra mange kilder, bokstavelig talt.

Vi møter det i hverdagslivet og i den politiske debatten.
Som en generell betraktning kan man vel si at «vann er en forutsetning for liv».
Den som en eller annen gang har vært dehydrert, vet litt om ubehaget og smertene ved det og hvor deilig – ja, livgivende! – det er når man enten bare kan helle innpå med vann, eller man står under en dusj og la porene i huden ikke bare være «porer», men porter til ny kraft.
Spissformulert kan man si det slik: Vann er viktigere enn mat.
I Johannes 7 leser vi Jesu ord: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som skriftordet sier, renne elver av levende vann».
Et søk på ordet «vann» i nettbibelen, gir mer enn 600 treff.
Det første står allerede i Bibelens andre vers.
Senere «strømmer det på», rent bokstavelig.
Det er vannkraft i Guds ord!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Innskrevet

«Innskrives i manntall» er en formulering vi kjenner fra julefortellingen, men det er også en realitet vi kjenner på i det daglige, selv om man bruker litt andre ord.

Innskrivingen i julefortellingen var en form for folketelling. Slike prosesser gjentas med visse mellomrom. De fleste av oss har også vært gjenstand for andre typer «innskrivning» når vi melder oss inn i eller ut av organisasjoner.
Det finnes til enhver tid mer enn ti millioner individuelle medlemskap blant fire millioner nordmenn: Kirkesamfunn, foreninger og organisasjoner.
På søndagsskolen sang vi: «Jesus har en bok i himlen, snart så er den full av navn».
Det finnes andre sanger om det samme, i tillegg til at vi både i Det gamle og Det nye testamente kan lese om å ha navnet skrevet opp i himmelens bøker.
Jesus sa at det de som tror på ham, skal glede seg mest over, er «at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen» (Luk 10,20)!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

En grunnvoll som holder

I mer enn 120 år holdt den lokale frikirkemenigheten til i et bygg som så ble gjort om til kultursenter.

En graffititekst på nedre del veggen er imidlertid blitt stående: «Tro, håp og kjærlighet».
Ordene er godt kjent; man finner dem i det såkalte «kjærlighetskapitlet» i Det nye testamente.
Verset der de forekommer, er et av de mest kjente og oftest siterte i hele Bibelen: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten» (1 Kor 13,13).
Har man et byggeprosjekt, er «grunnvoll» og «grunnmur» viktige elementer. Og det gis vel ingen bedre grunnvoll enn teksten fra «kjærlighetskapitlet»?
Det samme gjelder i det byggeprosjektet som heter «livet». For dette er en grunnvoll som står fast! For som Paulus også skriver i det samme brevet: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus» (3,11).
Den grunnvollen holder!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Krysse fingre eller folde hender?

Det var oppstått en situasjon som der og da virket nokså dramatisk. Utviklingen kunne gå «alle veier» for å si det slik.

– Da får man bare krysse fingrene, sa en som fikk høre om dette.
– Eller folde hendene, sa en annen.
Den første ble kanskje satt litt ut med det samme.
– Ja, det som er mest naturlig, sa vedkommende.
Det vil ofte være flere uttrykk å velge mellom når man skal beskrive hva som løste det som kunne vært en dramatisk situasjon.
Der en vil si at man hadde englevakt, vil en annen si at man hadde flaks.
Det noen vil kalle bønnesvar, vil andre kanskje beskrive som en tilfeldighet.
Det samme gjelder hvordan man skal håndtere slike situasjoner.
Man kan «håpe det beste» eller man kan «ta grep».
Apropos ta grep: Som søndagsskolelærer på Island lærte jeg at «folde hender» på islandsk kan hete «spenna greip».
Å folde hendene er også å ta grep.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.