Veien

«Det er ingen vei til fred – det er fred som er veien.»

Omtrent slik skal den indiske frigjøringshelten Mahatma Gandhi ha formulert seg da han sto i spissen for den indiske frigjøringsprosessen fra kolonimakten England.
Mens strie strømmer av blod ofte har rent i kjølvannet av andre frigjøringshelter, var Gandhis eget blod det eneste som rant i hans kamp. Det skjedde da han ble myrdet av en fanatisk nasjonalist i 1948.
Skal man et sted, er det viktig å kjenne veien.
I Salmenes bok er det flere tekster om det å finne rett vei. I Salme 119 leser vi at salmisten ber om at han skal forstå veien (vers 27), at han skal løpe den (vers 32) og lære den (vers 33).
Mange har nok undret seg over det svaret Jesus ga disippelen Tomas da han spurte Jesus om veien til Gud. «Jeg er veien», svarte Jesus (Joh 14,6), og la til: «Ingen kommer til Far uten ved meg».
Jesus er veien!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Å quize med Vårherre

Hver kveld pleier kona og jeg å bruke noen minutter på quiz.

To av avisene vi får i hus hver dag, har quiz-spalter, og disse tester hun på meg.
Noen quizer er lette, andre er vanskelige.
De lette handler gjerne om ting den som quizes, har greie på, mens de vanskelige er motsatt. Som når det spørres etter hvem som gjorde hva i Champions League for x antall år siden.

Ordet «quiz» kommer fra det engelske ordet for «spørsmål», og om ikke Gud «quizer» oss, har han en del spørsmål.
De to første finner vi allerede i ur-fortellingen, både når han spør Adam «Hvor er du?» og senere Kain «Hvor er din bror?».
Profeten Jesaja ble spurt: «Hvem vil gå?» mens Elia ble spurt: «Hva vil du her?».
Også Jesus stilte spørsmål. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?», spurte han en blind mann, mens disiplene fikk spørsmål både om hvem folk sa at Han var og hvem disiplene mente Han var.
Alt sammen spørsmål han stiller også i dag.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Prøver å være det»

I romanen «Ung mann vil ut» forteller forfatteren Edvard Hoem om da han tidlig på 1960-tallet flyttet til Molde for å gå på skole.

Her forteller han om et møte med en ung mann, om enn litt eldre enn ham selv, og samtaler de hadde.
– Er du kristen? spør denne.
– Jeg prøver å være det, svarer den unge realskolegutten, som dessuten er sønn av en indremisjonspredikant.
Å «prøve å være kristen» kan forstås på flere måter.
Det kan være at man prøver å leve slik det forventes at en kristen skal leve.
Men det kan også forstås som at man er litt søkende, letende, famlende i sitt forhold til kristentroens innhold.
Mange føler at det å kalle seg en kristen, er å ta et litt for store ord i munnen.
I mange land er det slik at dersom du er døpt, er du en kristen, uansett hva du tror.
I norsk sammenheng regner man med at en som tror på Jesus, er en kristen.
Troen kan være sterk eller svak.
Sennepsfrøet var Jesu målestokk.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Rett hylle?

Det var alltid mye bøker i mitt barndomshjem.

Det har det alltid vært i mitt eget hjem også, og dette har fulgt med videre i neste generasjon.
Etter hvert som man vokste til, var det å gå på «skattejakt» i foreldrenes bokhyller en spennende aktivitet.
I første omgang trålet man de hyllene som var i gripehøyde, men etter hvert lærte man både å strekke seg etter de som sto på øverste hylle og å bøye seg etter de som sto i de nederste.
Begge øvelser ga både positive og spennende opplevelser.
Her fant man noen ganger rene klassikere, andre ganger bøker som ga god informasjon, spennende innsikt eller rett og slett leseglede.
De aller fleste bøker blir bare lest én gang av den samme leseren, så blir den satt i en hylle og kanskje glemt.
Noen bøker blir lest av mange i den samme familien og noen tas fram, gang på gang.
Bibelen er ofte en slik bok.
Den bør plasseres både i gripehøyde og på rett hylle.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Bønn eller krav?

Etter at FNs generalsekretær Dag Hammarskiöld omkom i en flystyrt i 1961, fant man en ringperm med notater. Utenpå permen hadde han skrevet «Vägmärken».

Notatene var en rekke tekster som han selv kalte «en dagbok eller en hvitbok om mine forhandlinger med meg selv – og med Gud».
Notatene ble gitt ut første gang i 1963 og er senere gitt ut en rekke ganger, også på norsk.
Mange reagerte negativt da «Veimerker» kom ut, men nå, mer enn 60 år senere, er det mange som regner boka som en klassiker innen moderne kristen fromhetslitteratur.
Som kristen framstår Hammarskiöld som en mystiker og filosof gjennom mange av disse tekstene.
Mange av tekstene handler om bønn, blant annet denne fra 1942: «Menneskedyrets krav blir ikke bønn bare ved å sette Gud som adressat».
Det er store forskjeller mellom krav og bønn.
Dette gjelder i forhold til mennesker, men enda mer i forhold til Gud.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Høyere enn jeg»

Mange av de salmene David, gjetergutten fra Betlehem som ble konge i Israel, skrev, er bønner til Gud.

Det er bønner om hjelp, det er bønner om beskyttelse og det er bønner om å bli velsignet og vokse i nåde.
En av bønnene hans er slik: «Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg» (Salme 61,3).
Mange av bildene som brukes i Bibelen handler om å bli løftet opp – vi forstår det gjerne som å bli løftet over det jordiske, det hverdagslige, det trivielle.
Ofte kan det å søke opp i høyden gi helt nye perspektiver på tingene.
Peter hadde, sammen med to andre disipler, en sterk opplevelse med Jesus på et fjell.
Så sterk var den at Peter ville bli der på fjellet.
Med Jesus hadde en bedre idé: Han ble heller med disiplene ned i dalen igjen.
Det er godt å være på fjellet med Jesus, men enda bedre er det når han er sammen med oss nede i dalen.
Han er «høyere enn jeg», men samtidig på vårt nivå.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Fru Pilatus»

Hun er blant de bibelske skikkelsene som bare nevnes i forbifarten.

Vi vet så å si ingenting om henne, ikke hva hun heter en gang. Men legendefloraen har gitt henne både et navn, en slekt og en fortelling. Hun regnes blant kirkens hellige både i de ortodokse kirkene og i den koptiske.
«Mens [Pilatus] satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: – Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld» (Matt 27,19).
Hun gikk tilsynelatende i forbønn for Jesus.
Kanskje var det derfor det satt så langt inne for landshøvdingen å godta dødsdommen over mannen fra Nasaret?
Den engelske forfatteren Charlotte Brontë skrev et langt dikt om drømmen Pilatus’ kone hadde hatt.
Også andre forfattere har vært opptatt av henne.
Ifølge noen legender ble hun en kristen og døpt av Paulus.
Kanskje var hun den første som innså at Jesus var uten skyld?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.