Bordbønn

Det å starte et måltid med en liten bønn, har lange tradisjoner.

Det er laget mange forskjellige bordbønner som dels synges og dels siteres i norske hjem hver eneste dag.
I den perioden da man har små barn, er det én type bordbønner som brukes, som voksne velger man andre former.
Da jeg var speiderleder gikk det litt sport i det både for ledere og speidere å ha en ny melodi til bordbønnen til alle måltider i løpet av en leir. Melodiene varierte fra «Her kommer dine arme små» til «Emil i Lønneberget».
Tanken bak det å be bordbønn, er å takke Gud for alle hans gaver, også for maten.
Skikken kan sies å ha røtter helt tilbake til Moses og vandringen fra Egypt. Der ute i ørkenen sørget Gud både for brød, drikke og kjøtt. «Der skal du spise og bli mett og velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg» (5 Mos 8,10).
I eldre tider kalte man maten for «Gudslånet».
Det er fremdeles en riktig tanke.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Lappesaker

Da jeg fikk min første «store» sykkel – en 18-tommers – som gutt, var en boks med lappesaker en del av det som fulgte med.

Den var festet under setet, og jeg tok den fram flere ganger for å studere innholdet: En liten tube lim, et stykke sandpapir og lapper i litt ulike størrelser, avhengig av hvor stort hullet var som skulle dekkes.
Dette med å kunne lappe på noe som er ødelagt, er en kunst i seg selv.
Jesus ga noen råd i så måte, som i Markus 2,21-22. Det er en nyttig kunst å beherske – et plagg er gjerne like godt etter en slik operasjon, enten man klarer det selv eller trenger hjelp fra andre.
Men det er en situasjon der lappesaker ikke er nok.
Det gjelder vårt forhold til Gud.
I møtet med egen synd og egne nederlag, er det ikke lappesaker som skal til.
Da trengs det en ny fødsel – ikke i fysisk forstand, men i åndelig, slik Jesus forklarte den jødiske rådsherren Nikodemus (Joh 3,3-7).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.