Det er mange måter å møte andre menneskers sorg og smerte på.
I Jobs bok leser vi om hvordan tre av hans venner møtte ham da han hadde det som verst: «Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Og ingen sa et ord til ham, for de så at han led forferdelig» (2,13).
En av mine bekjente opplevde en tragedie i sitt liv som saktens kan sammenliknes med Jobs.
Det gikk på troen løs i lang tid.
I dag sier han at noe av det som hjalp ham i denne tiden, var «troende som tidde».
Det er veldig lett å skulle ta Gud i forsvar når andre mennesker opplever kriser, sorg eller smerte.
«Det er nok en mening med det» er ord som har fått falle altfor ofte.
I møtet med andres opplevelse av det meningsløse er det å tie som oftest det beste man kan gjøre.
Vil man si noe, får man si det til Gud.
En far som hadde mistet et barn, sa til presten: – Nå er jeg sint på Gud!
– Bare vær det, sa presten. – Det tåler Gud.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar