Mat for sjelen

Jesus brukte mange forskjellige lignelser om seg selv.

På forskjellige måter beskriver disse lignelsene både hvem han var og hva han ønsket å bety for oss som tror.
Han kalte seg både det sanne vintre og den gode hyrde.
Han kalte seg også «veien, sannheten og livet».
I alt er det sju slike «jeg er»-utsagn fra Jesus i evangeliene.
Ett av dem er dette: Jeg er livets brød (Joh 6,51).
Brød, sammen med vann, er det mest grunnleggende i ethvert kosthold.
Nå finnes det ulike typer brød, ikke alle er like sunne, men «livets brød» – sunnere blir det ikke.
Sannere blir det ikke.
Også i Det gamle testamente finner vi denne bildebruken. «Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte» (Jer 15,16).
Det er en egen glede – kall det gjerne velsignelse! – med godt brød.
Slik også med den mat for sjelen som bibelordet, forkynnelsen eller lovsangen gir.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Rene føtter

En dag i 1883 kom den amerikanske metodist-teologen Samuel Brengle til London for å bli frelsesoffiser.

Det første han ble satt til, var å pusse skoene til de 500 andre mannlige studentene ved offisersskolen.
Han har fortalt at da han så utover havet med sko, så han for seg Jesus som vasket disiplenes føtter på skjærtorsdag.
– Herre, du vasket deres føtter; jeg skal bare pusse deres sko, skal han ha sagt.

Til daglig er nok vi mer opptatt av å ha rene hender, enn rene føtter.
Men på Jesu tid var rene føtter en viktig del av hygienen.
Man gikk med åpne sandaler på støvete veier.
Det å vaske andres føtter, var en jobb man gjerne lot den laveste av tjenerne utføre.
Jesus brøt med dette og ga et eksempel: At vi skal være hverandres tjenere.
Det kan vi vise på mange måter: Vaske hverandres føtter, stelle hverandres sår, bære hverandres byrder.
Jesus er vårt forbilde på alle disse områdene.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Kum ba yah»

Alle vi som er eller har vært knyttet til speiderbevegelsen, kjenner ordene «Kum ba yah».

Det er tittelen på en leirbålssang som gjerne hentes fram når man er på en leir eller hyttetur og bålet man sitter rundt, eller bålet i peisen, er i ferd med å brenne ned.
Kanskje har noen en gitar, kanskje synger man den uten musikk.
Ordene skal stamme fra en sang eller salme som oppsto blant de afroamerikanske slavene på 1800-tallet.
Betydningen er man vel ikke helt sikker på, men trolig betyr det «vær oss nær» eller «kom til oss».
Sangen har også noen vers som man synger der rundt leirbålet, enten på engelsk eller norsk: «Noen gråter, Gud – kum ba yah» eller «Noen ber til deg – kum ba yah».
Nå er det ikke bare speidere som har sunget denne sangen eller bedt disse bønnene.
Den brukes også i mye annet, kristent barne- og ungdomsarbeid.
Det er en bønn som det er lett å gripe til, men som sier mye.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Per og Pål»

For mange er det å henvise til «Per og Pål» en annen måte å si «hvem som helst» på.

Begge navnene er to av de vanligste manns- eller guttenavnene på norsk: Mer enn 36.000 norske menn har Per som sitt første fornavn, mens nesten 10.000 har Pål som første fornavn.
Det finnes brødrepar som heter henholdsvis Per og Pål.

Begge navnene har bibelsk opprinnelse.
Per er en referanse til apostelen Peter mens Pål er utledet av apostelen Paulus’ navn.
Listen over navn med bibelsk opprinnelse som brukes i Norge, er svært lang, enten vi snakker om mannsnavn eller kvinnenavn.
Noen foreldre er veldig bevisste på å velge bibelske navn til sine barn, for andre har det vært mer ubevisst.
– Jeg var ikke klar over at det var bibelske navn, jeg likte dem bare, sa en kollega som hadde kalt barna sine Benjamin og Rebekka.
Vi som er kristne, kaller oss med det viktigste av alle bibelske navn: Kristus selv.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - illustrasjonen viser et gammelt ikon der Peter og Paulus omfavner hverandre.

Bordplassering

Alle som har arrangert selskap, vet hvor viktig det er med bordplasseringen.

Det handler gjerne om nærhet til selskapets midtpunkt, enten dette er et brudepar, en jubilant eller en konfirmant.
Det er ikke noen ny problemstilling.
I Lukasevangeliet kan vi lese at Jesu disipler diskuterte dette.
Jesu råd er at det er bedre å sette seg for langt ned enn for høyt opp (Luk 14,7-11).
Jesus gikk faktisk lenger: Man skulle ikke først og fremst be venner og kjente til selskap, men dem ingen andre vil be.
Legendekongen Arthur, som skal ha levd på 500-tallet, fant sin løsning: Hans bord var rundt.
Da satt ingen øverst og ingen nederst.
Kanskje blir det slik når vi skal plasseres ved det himmelske bordet også?
At det også er rundt?
Da blir man heller ikke der plassert «øverst» eller «nederst», men er på det samme nivået?
Og at det ikke bare er de pene og verdige som blir bedt til bords, men alle?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Vinger

Alle fugler har en eller annen form for vinger. Ikke alle er like imponerende, og ikke alle er egnet til å bære, men de har sine oppgaver.

I Bibelen leser vi om to forskjellige fugler og deres vinger.
De har ikke annet til felles enn at de er fugler.
Den ene fuglen er en ørn, den andre er ei høne.
Om ørnens vinger leser vi i Jesaja 40,31 at de som venter på Herren, «får ny kraft, de løfter vingene som ørnen».
En ørn i svevet – det er et imponerende skue.
I Matteus 23,37 leser vi hvordan Jesus sammenligner seg selv med en høne og sier til folket at han ville samle dem «som en høne samler kyllingene under vingene sine».
Uttrykket «hønemor» kan nok ha litt forskjellige valører, alt etter hvem som bruker det og hvem det brukes om.
Men i bunn og grunn forteller det om å ha omsorg, om å ta ansvar.
To bibelske bilder.
Det ene er imponerende, det andre forteller om omsorg.
Begge sier noe om Gud.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Judas

Navnet hans var et av de vanligste mannsnavnene i Israel. Det var et navn det sto glans av: Judas.

I tre år hadde han, sammen de andre disiplene, vandret på kryss og tvers i det hellige land og vært vitne til alt Mannen fra Nasaret både sa og gjorde: Taler han holdt, undre som han utførte.
Da Jesus vasket disiplenes føtter, ble også Judas’ føtter vasket, og da Jesus brøt brødet og delte ut vinen, fikk også han del i dette.
Hva skjedde?
«Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham» (Joh 13,2).
Han fullførte det han hadde tenkt.
Ettermælet hans er at han forrådte Jesus, og han fikk en tragisk slutt.
Etter to tusen år er vi fremdeles ikke ferdige med Judas Iskariot.
Kunne han kommet tilbake?
Jeg tror det.
Peter fikk komme tilbake etter sitt fall.
Mange har fått erfare at Jesus er den som tar imot, og ikke en som støter bort.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK