Tankene hadde nok løpt litt «både hit og både dit» under bønnestunden; navn som dukket opp, situasjoner, utfordringer og så noen nye navn. Som tekst framsto bønnen både som springende og ustrukturert.
Den ble da også avsluttet med et sukk:– Dette ble en rotete bønn, Herre!
Så kom refleksjonen: Kanskje ikke Gud har så mye imot at bønnen er litt rotete av og til?
I Matteus 6 gir Jesus et lite kurs i dette å be.
«Kurset» begynner med å si noe om hva bønn ikke er. Det trengs ikke mange ord, og heller ikke høy røst.
Men Jesus sier ingenting om strukturen på bønnen. Han gir oss «Fadervår» som modell, samtidig som han minner oss om at vi «har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det» (vers 8).
I Lukas 6,45 sier Jesus at «det som hjertet er fullt av, taler munnen».
Er hjertet fullt av mange tanker, kan bønnen bli litt hulter til bulter.
Han som hører bønnen, klarer å rydde opp i det.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar