«Bakerste benk»

Å sitte på bakerste benk er et uttrykk som kan forstås på flere måter.

Det kan bety at man ikke helt teller med lenger, eller det kan være begynnelsen på en framvekst.
Fra politikken kjenner vi uttrykket «backbencher» – det er ikke ment som noen godt attest.
«Rockepresten» Bjørn Eidsvåg kalte sitt andre album for «Bakerste benk» da det kom i 1978.
Tittelsangen handler om en som smyger seg inn på en gudstjeneste i kirken og følger både liturgi og preken med litt ironisk distanse.
I den menigheten jeg vokste opp i, ble den bakerste benken også kalt «frafallsbenken» – det var raskt og enkelt å komme ut av gudshuset hvis man satt der.
Samtidig: Setter man seg på bakerste benk, er man ihvertfall inne i gudshuset eller kirkerommet. Selv om veien ut av lokalet er enkel fra den plassen, kan man også flytte seg framover fra «bakerste benk».
Det er viktig å ha øye også for den som sitter der.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.