Dette var før Vipps ble en del av hverdagen og språket. Det var mens «lønningspose» ennå var et ord som ga mening.
Den kristne kvinnen hadde to lommebøker der hun oppbevarte pengene.
Den ene var den hun brukte til hverdags, den andre den hvor hun ved hver lønningsdag la 90 prosent av lønna i hverdagspungen og ti prosent i den andre. Det var «Guds lommebok», forklarte hun dersom noen spurte.
Enten det gjaldt menigheten hun var aktiv i eller andre kristne formål, var det fra den lommeboka hun hentet det hun ga.
Helt fram til 1918 var «tiende» en del av lovverket i Norge.
For mange kristne føles det fremdeles helt naturlig å gi en slik andel av inntektene sine til menigheten eller andre kristne tiltak.
Noen regner ut på krona hva tienden er, andre kanskje mer på slump.
Men å ha et system på sin givertjeneste, er uansett fornuftig. «Guds lommebok» trenger også regelmessige tilskudd.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar