Frikortet

Forleden fikk jeg melding fra det offentlige: Jeg er innvilget frikort for helsetjenester.

Det vil si at jeg for resten av inneværende kalenderår ikke lenger behøver å betale egenandel for ulike helsetjenester. Det er en av godene det medfører å leve i et velferdssamfunn.
Jeg kunne sikkert anført at etter mer enn 40 år i arbeidslivet og snart 60 år som skatteyter, har jeg gjort meg «fortjent» til å motta støtte fra velferdssamfunnets ytelser.
Men det er ikke slik det fungerer.
Frikortet har jeg ikke gjort meg fortjent til på annen måte enn at jeg er borger av kongeriket Norge.
Sånn er det enda mer med et annet frikort som jeg har fått: Frelsens frikort.
Det kan jeg ikke gjøre meg fortjent til – det har jeg fått av bare nåde.
Det krever ikke andre egenandeler enn at jeg ber en bønn om å motta frelsen.
Frikortet for helsetjenester gjelder bare ut året.
Nådens frikort gjelder livet ut.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.