Trubaduren Odd Nordstoga synger i en vise at «ein farfar i livet sku’ alle ha».
Jeg møtte aldri min egen farfar, men selv er jeg blitt farfar til seks gutter og to jenter – noen av dem er forresten voksne for lengst.
Det å få barnebarn blir av mange beskrevet som «livets dessert». Den bibelske vismannen sier det slik: «Barnebarn er de gamles krone» (Ordsp 17, 6).
Kan man snakke om «Guds barnebarn»?
Noen bruker den betegnelsen på de som vokser opp med kristne foreldre, i kristne omgivelser og er under kristen påvirkning.
Det spørs om det er helt rettferdig.
Det er mange måter å komme til tro på.
For noen handler det om dramatiske valg og store kamper, for andre er det en jevn vekst inn i en erkjennelse: Ja, jeg tror på Jesus, jeg også.
Da blir man Guds barn, men ikke barnebarn.
Gud er ingens farfar.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar