Jeg har lest om både poeter og komponister som hver eneste dag skriver et nytt vers eller lager en ny melodi bare for å sikre seg at «åren», det være seg til poesi eller musikk, alltid er åpen.
Andre er skeptiske til et slikt program.
Både musikk og dikt kan lages fort og flinkt på rutinen, selv om det sjelden blir stor kunst av det.
Samtidig er det viktig at man holder forbindelseslinjer åpne: Stier i terrenget, kontakt med venner og bekjente og ikke minst: Kanalen til det himmelske.
Bønnens «åre» eller kanal er blitt beskrevet på mange måter.
Sangen «Veien oppad er fri» av den danske forkynneren Svend Rehling beskriver dette.
Andre opplever at veier gror til, som i Knut Hamsuns siste bok: «På gjengrodde stier».
Veier, stier og kanaler som brukes, gror ikke igjen.
De forblir åpne.
Det gjelder også bønneveien.
Der kan man løpe om det trengs, spasere eller bare rusle.
Den er åpen uansett.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar