«Det jeg skjønner»

Det kan sikkert være enighet om at det står ting i Bibelen som mange av oss ikke skjønner.

Den amerikanske humoristen Mark Twain (bildet), han som skrev om Tom Sawyer og Huckleberry Finn, sa om dette: «Det er ikke de tingene i Bibelen som jeg ikke skjønner som plager meg mest. Det er tvert om de tingene jeg faktisk skjønner!»
Mange tenker at «jeg er ikke verre enn mange andre» - Bibelen sier at alle er like store syndere.
Mange tenker at «jeg gjør så godt jeg kan» - Bibelen sier at alle trenger å bli frelst.
Mange tenker at Gud vil ha oss alle til himmelen. Bibelen bekrefter det, men sier samtidig at den eneste veien dit er gjennom troen på Jesus Kristus.
En mann ble spurt hva han gjorde med «vanskelige» bibeltekster.
– Jeg gjør det samme som når jeg spiser fisk, svarte han. – Jeg legger beina i fisken til side og konsentrerer meg om maten.
Det er mye god næring i Bibelen. Konsentrer deg om det.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Strøket ut?

En gutt fant en bibel som noen hadde lagt fra seg.

Litt nysgjerrig begynte han å bla i den.
Det var mye han ikke forsto, men det som forundret ham mest var alle markeringene med penn og noen steder tusj som han fant overalt i den store boka.
Han la den fra seg og undret seg over hvorfor han som eide boka hadde strøket over så mye i den.
Det var slik han oppfattet markeringene eieren av bibelboka hadde gjort.
Det har vært en del som har følt seg både fristet til og kallet til å gjøre strykninger i Bibelen.
Martin Luther (bildet) var en av dem; han ville ikke ha med Jakobs brev; det fokuserte ikke nok på «nåden alene», mente han.
Andre har villet stryke andre ting; tekster som utfordrer en gjennom de krav de stiller eller av andre grunner.
Den beste nøkkelen til å forstå Bibelen rett er Jesu ord og hans gjerning.
Han kunne si: «Dere har hørt det bli sagt (…), men jeg sier dere».
Hør på ham!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Jeg vet hvordan du har det»

Det er lett å si det når noen går gjennom en vond eller vanskelig fase i livet: «Jeg vet hvordan du har det».

Kanskje mener vi det også, eller tror vi har dekning for å si det.
De fleste av oss har møtt både sykdom, skuffelser, svik og hva som ellers måtte møte et menneske.
Men for oss alle er det vel slik at vår opplevelse, vår sorg eller vår skuffelse er vår egen.
Det andre kan ha opplevd er bare noe som ligner.
Uttrykket «være i samme båt» er et forsøk på å si noe av det samme.
Man har kjent på den samme bølgerullingen.
Mange humanitære organisasjoner driver med «likemannsarbeid».
Det er å dele erfaringer ut fra noen lunde samme posisjon.
Men ingen likemann er som han vi møter i Bibelen, «en som er prøvet i alt på samme måte som vi» (Hebr 4, 15).
Sorg, skuffelser, smerte, utfordringer – Jesus møtte det alt sammen.
Han har vært i samme båt som oss.
Han vet hvordan vi har det.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å se lyset

Tekstbetraktning for fjerde søndag i åpenbaringstiden, 29. januar 2023

Bibeltekst: Luk 18, 35 - 43:
«Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud».
Slik lyder Herrens ord!

Jesus i Jeriko!
Slik jeg leser evangeliene var Jeriko en by som Jesus bare besøkte én gang, men samtidig var dette et besøk som har satt flere spor etter seg i evangeliene.
Ja, det var nesten ikke et besøk en gang; det var en gjennomreise.

Her møtte Jesus tolleren Sakkeus og her møtte han mannen fra vår tekst.Hos Markus blir han kalt Bartumeus.
Og senere på dagen møtte han to andre menn som også var blinde, og som han helbredet.

Jeriko var en gammel by alt på Jesu tid; kanskje var det verdens eldste.
Det er fra den vi har fortellingen om «Jerikos murer» fra Josvas bok.
Det er en av de få byene som er nevnt i en av Jesu lignelser: Det skjer i lignelsen om den barmhjertige samaritan: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko».
Jesus kom altså til Jeriko én gang.

Når Bartimeus ropte etter ham, og stanset Jesus opp og spurte: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Det samme spurte han de to andre blinde som han traff senere på dagen.
Bartimeus svarte: «Herre, la meg få synet igjen!»
Han måtte altså ha hatt syn engang.
De andre to formulerte seg annerledes: «Herre, la øynene våre bli åpnet!»

I år er det 100 år siden countrysangeren Hank Williams ble født (bildet).
Han vokste opp med gospelmusikk og kristne sanger, og skrev også selv mange slike.
Den mest kjente skrev han som 25-åring: «I saw the Light»- Jeg fikk se lyset.
Sangen er formet som et personlig vitnesbyrd, ikke ulikt det mange av oss har hørt andre avlegge, eller kanskje har avlagt selv: «Jeg hadde ikke noe mål med livet, det var fylt av synd, og jeg ville ikke ha noe med Frelseren å gjøre».
I ett av versene sammenlikner sangeren seg med nettopp den blinde Bartimeus, han som levde alene i mørket, men så ga Jesus ham synet. – «I saw the light»!
En av lesetekstene denne søndagen er Salme 146.
I vers 8 leser vi: «Herren gir de blinde syn. Herren reiser de nedbøyde opp».
Vi får se lyset!

Publisert som «Søndagspreken» på KPK

Jesus talte – mennesker handlet – Gud velsignet

Tekstbetraktning for tredje søndag i Åpenbaringstiden, 22. januar, 2023
Prekentekst: Joh 2, 1-11

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt.
Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»
«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»
Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.
«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.
«Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin.
Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.
Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.

Slik lyder Herrens ord!

Her fortelles det første gang Jesus gjorde et mirakel.
Fortellingen er annerledes enn de andre fortellingene vi har om Jesu mirakler.
Vi er i et bryllup.
Et bryllup i Midtøsten den gang var noe som kunne vare i flere dager der folk kom og gikk hele tiden.
Her slapp man opp for vin, men Jesus løste problemet ved å gjøre vann om til vin.

Det er hele fortellingen.
Den skiller seg ut fra de andre fortellingene vi har om Jesu mirakler, enten han ga mat til tusenvis, helbredet syke, vekket opp døde eller temmet naturkreftene.
Jeg synes ikke dette er en tekst det er så lett å komme til rette med.
Det er fristende å ty til en «det beste til slutt»-avrunding; kjøkemesterens ord om at den beste vinen har vi til gode.
Men er det dette teksten handler om?
Andre har stanset opp for hvor pinlig det var for verten at man slapp opp for vin, men heldigvis var Jesus der og ordnet opp.
«Kom til Jesus med dine problemer» - og det kan vi, men er det dette teksten handler om?

Evangelisten oppsummerer teksten slik: «Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet og hans disipler trodde på ham».
Jesus ville vise noe med dette, og de han ville vise det til var disiplene, ikke brudeparet, kjøkemesteren eller gjestene.
Det er ikke sikkert noen av disse fikk med seg hva som hadde skjedd.
Men disiplene fikk det med seg, og de husket det.

Som kristne er det tre ting vi kan lære av denne fortellingen.
Det første er knyttet til Jesu ord, slik Maria pekte på: «Det han sier, skal dere gjøre».
Det andre er den handlingen man utfører når man gjør det Jesus sier vi skal gjøre. I dette tilfellet: Å fylle karene med vann.
Det tredje er å tro at Gud gjør noe når vi adlyder hans ord og befaling. Når vannet ble vin skjedde det en skapelseshandling, og den var det Gud selv som utførte.
Jesus talte – mennesker handlet – Gud velsignet.
Slik tror jeg denne fortellingen kan oppsummeres.
Slik viste Jesus sin herlighet.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK

Et banner

Etter at Israels folk hadde vunnet en seier under vandringen fra Egypt leser vi at Moses bygde et alter og erklærte: «Herren er mitt banner» (2 Mos 17, 15).

Begrepet «banner» kjenner vi fra ulike sammenhenger, selv om vi kanskje like gjerne sier «fane», «flagg» eller «merke».
Organisasjoner som speiderbevegelsen, Frelsesarmeen og de ulike organisasjonene innen fagbevegelsen har alle sine banner eller faner.
I kjærlighetsdiktet «Høysangen» sier «Hun» om sin elskede: «Hans banner over meg er kjærlighet» (2, 3 – overs. 1985).
Mange generasjoner unge kristne i Norge har vært med og sunget på en sang der det heter «Still deg under fanen, du Guds unge hær/Fold da korsets merke ut».
Mange kjenner begeistring ved tanken å kunne følge en fane.
Da er det viktig at man velger sin fane med omhu.
Mange vil anbefale at man velger korsets banner, og følger ham som hang på korset.

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

Jesus, Johannes og røsten fra himmelen

Tekstbetraktning for andre søndag i åpenbaringstiden, 15. januar 2023

Prekentekst: Matt 3, 13-17:
Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.»
Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Slik lyder Herrens ord!

Hvorfor lot Jesus seg døpe av Johannes?
Johannes selv var den første som stilte seg dette spørsmålet.
Til de som fulgte ham, hadde han sagt: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd» (Mark 1, 7-8).
Og nå sto han her og ville bli døpt av Johannes, han også!
Men Jesus sa at det skulle skje slik, og da gjorde Johannes som Jesus sa.
Jeg leser denne teksten slik at Jesus på den måten ga sin anerkjennelse til det arbeidet Johannes hadde gjort, og til hans forkynnelse og praksis.
Da dåpshandlingen var gjennomført ga også Faderen i himmelen sin godkjennelse av det Johannes hadde gjort.
Forløperen hadde fullført sitt oppdrag. Frelseren var kommet.
Hva tenkte mennesket Johannes om dette?
Selv sa han: «Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3, 29-30).
Vi hører ikke så mye mer om Døperen Johannes etter dette.
Da han ble kastet i fengsel av Herodes ble han fylt av tvil.
Da sendte han bud til Jesus: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
Jesus svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige» (Matt 11, 3-5).

Tre ganger leser vi i evangeliene at det lød en røst fra himmelen.
Første gang var da Jesus ble døpt av Johannes.
Jeg tror Johannes kjente igjen den røsten da han fikk Jesu svar der i fengslet.
Vi kan med frimodighet tro at Gud fortsatt taler til de troende.
«Slik lyder Herrens ord» sier man i kirken når bibeltekst er lest.
Da er det røsten fra himmelen som lyder.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK