Det som skinner

Skjæra har ikke et spesielt godt rykte.

Ikke er den pen å se på, ikke synger den fint, og den har ord på seg for å være tyvaktig.
Pene matvaner har den heller ikke; den er både åtselfugl og jeger.
Men gløgg er den.
Skjæra var en av de første fugleartene som besto den såkalte «speiltesten»; den forstår at det er seg selv den ser i et speil eller en skinnende flate.
Det er en seiglivet myte at skjæra stjeler ting som skinner – skjeer, gafler, mynter, og at den gjemmer på dette.
Det stemmer ikke.
Forskning har vist at det eneste skjæra stjeler og gjemmer på, er ting den kan spise selv eller som kan brukes til å bygge reir.
Men kanskje ryktet om at skjæra stjeler det som skinner skyldes at det er noe vi mennesker kan kjenne oss igjen i?
I Bergprekenen sier Jesus noe om at menneskets øye kan friste en til fall, og advarer mot dette.
Ikke kast deg over alt som skinner.
Selv skjæra vet bedre!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Gud eller Jesus?

Nylig hørte jeg om en som sa om seg selv at han trodde ikke på Gud, men han trodde på Jesus.

For en gammel søndagsskolelærer hørtes et slikt utsagn underlig ut.
Kan man tro på Jesus uten å tro på Gud?
Jeg måtte konkludere det med at det kan man ikke.
Man kan nok tro på Gud uten å tro på Jesus, men man kan ikke tro på Jesus uten å tro på Gud.
I hvert fall ikke hvis det er den bibelske Jesus man bekjenner seg til.
For hva sier Bibelen om Jesus?
Den forteller oss at Jesus er Guds sønn.
Den forteller oss at Jesus ble sendt til menneskene slik at vi kunne bli forsont med Gud (2. Kor. 5,20).
Bibelen har mange henvisninger til Jesus, hvem han var og hva som var oppdraget hans, men alt refererer til forbindelsen mellom ham og Gud. Jesus selv sier det slik: «Jeg og Far er ett» (Joh. 10, 30).
Man kan ikke velge mellom Gud og Jesus.
Å tro på Jesus, er også å tro på Gud.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Søvnens gave

«Fornyelsens nåde» var tittelen på ei bok jeg fikk i hendene for mange år siden.

Rent umiddelbart trodde jeg det var en andaktsbok, men det viste seg å være en fagbok om søvn og søvnproblemer.
Det kan ligge mye fornyelse og velsignelse i en god natts søvn.
Listen om diagnoser som kan rubriseres som «søvnsykdommer» er lang – som en søvnløs natt, for å holde oss i bildet.
Det er ikke slik at «søvn er søvn», man kan sove, men sove dårlig.
«Søvnkvalitet» er et begrep noen av oss har lært litt om.
Går man inn på nettbibelen og søker på ord som har søvn, sovne eller sove å gjøre, kan man få mange treff.
Om søvnen i de fleste situasjoner er en gave, kan den også representere en fare.
Derfor finnes det også mange bibelvers som handler om å være våkne.
Våken og søvnløs er to forskjellige ting.
Søvn handler om å hvile, våkenhet om å handle.
Begge deler trengs i en kristens liv og tjeneste.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Lengst mulig hjemmefra?

Mange av oss husker den gamle barnereglen om mannen som ville «fra nissen flytte».

Men det var helt nytteløst, ifølge den samme regla: «For høyt på vognlasset nissen lo/jeg tror vi flytter i dag, vi to».
Barnereglen er et uttrykk for en ur-gammel erfaring: Det er ikke alt man klarer å flykte fra eller flytte fra.
En mann som var blitt omvendt, fortalte at han syntes den kristne oppveksten han hadde fått var så beklemmende at han så fort han kunne hadde flyttet lengst mulig hjemmefra. Men han kom ikke unna den bagasjen han hadde fått.
I de fleste tilfeller er nok arven hjemmefra en ressurs, men den kan også være en belastning.
I slike situasjoner trenger man å bli minnet om salmistens ord: «Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg!» (Salme 55, 23).
Det gjelder alle slags byrder vi måtte bære på. Også slike som eventuelle «nisser på lasset» måtte representere.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK .

Å være unik

<

«Han (eller hun) er helt unik!» Slik kan mennesker bli omtalt noen ganger.

Dette unike kan både være noe positivt og hyggelig, men også noe negativt og skremmende.
I uttrykket ligger det også at vedkommende skiller seg ut fra «alle andre», i positiv eller negativ forstand.
Vedkommende er «helt unik».
Men realiteten er jo at vi alle er helt unike.
Fem millioner nordmenn – alle er helt unike.
Sju milliarder i verden – alle er helt unike.

Folk kan være lik hverandre, rent utseendemessig.
Noen har opplevd å ha dobbeltgjengere.
Andre har opplevd at det blir tatt feil av en selv og en annen; kanskje en såkalt «kjendis».
Men skal man identifisere et menneske, er det ikke nok å ligne. Et fingeravtrykk eller ens DNA lar seg ikke kopiere.
Vi som tror at Gud har skapt oss, tenker i blant på all denne kreativiteten.
Hver enkelt av oss er unik!
Gud må ha kost seg da han skapte menneskene!


Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å sette fra seg byrden

Det må ha skjedd i den tida da det ennå gikk an å gå langs landeveien.

Den gamle kona hadde en sekk på ryggen, og bonden som kom forbi med hest og kjerre så at hun bar tungt.
– Sett deg opp i vogna mi, så skal jeg kjøre deg, sa han.
Kona takket, kløv opp i vogna og satte seg på ei kasse. Men sekken beholdt hun på.
– Skal du ikke ta av deg sekken? spurte bonden.
– Å nei, sa kona, – det er ille nok at du kjører meg. Sekken får jeg bære selv.

Det er vel det som kalles en predikanthistorie, men poenget er godt nok.
Mange kristne har tenkt at de gjerne vil legge fra seg byrdene sine på Gud, og så fortsetter de å drasse på det likevel.
Disse byrdene kan ha mange slags navn.
Det kan være nederlag man ikke får lagt fra seg, eller det kan være bekymringer man ikke blir ferdige med.
Derfor oppmuntrer salmisten oss til dette: «Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg» (Salme 55, 23).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Partituret

I et orkester eller musikkorps er det mange stemmer.

Hver enkelt musiker eller musikant har sine egne noter som han – eller hun – følger.
Selv trommeslageren har det, dette vet jeg av erfaring.
Den enkelte musikant trenger bare å følge med på sitt eget noteblad, samtidig som man må følge de anvisninger dirigenten gir.
For dirigenten er den som har oversikten.
Dirigenten har ikke bare ett noteblad, men hele partituret der alle stemmene er oppført.
Kanskje kan dette sammenliknes med det apostelen Paulus beskrev som å «forstå stykkevis» da han skrev til menigheten i Korint?
Første-stemme, andre-stemme, solo-stemme?
Strykere og blåsere?
De sitter med notene for hver sine stemmer, men dirigenten har oversikten.
Dirigenten har partituret.
Men når alle følger dirigenten, lyder verket slik komponisten som skrev partituret, og dirigenten, ønsker det skal lyde.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK