Det som blir til overs

En venn av meg pleier å spørre i nærbutikken sin om hun kan få ta meg skorper og annet som er blitt til overs i brødskjæreren i butikken.

Hun hakker det opp og legger det fuglebrettene hun har i hagen.
Det er ikke små mengder brød som blir til overs i slike maskiner.
Man trenger ikke ha appetitt som en spurv for å bli mett av det.


I Bibelen kan vi lese to fortellinger om situasjoner der det ble mye mat til overs.
Det er de to gangene Jesus mettet store folkemengder med små mengder mat (Matt 14 og 15).
Den ene gangen var det 12 kurver til overs, den andre sju.
Jesus ville at restene skulle tas vare på.
Vi har fått en offentlig debatt om det å kaste mat.
Den debatten er det nødvendig å ta.
Tidligere ble maten kalt «Guds-lånet».
Den skulle forvaltes med omhu.
Slik bør det være fremdeles.
Det som er til overs er fortsatt slikt som skal tas vare på.
Det er ikke bare et Guds-lån, men Guds gave.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Tilbudet

En medarbeider i en kristen organisasjon skulle skrive et brev på engelsk.

Det gjorde han ikke så ofte, og en del ord måtte sjekkes.
Hva heter for eksempel «tilbud» på engelsk?
Han slo det opp og oppdaget at det engelske ordet for «tilbud» er «offer».
Da måtte han legge fra seg ordboka noen øyeblikk.
Ordboka ble ei andaktsbok for ham der og da.
Setningen som lød i hans indre ble denne: «Guds tilbud til meg er et offer».
I det som kalles «den lille bibel» blir dette tilbudet lagt fram og begrunnet: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3, 16).
Guds tilbud kom til menneskene i form av et offer, og det offeret er at Gud ga sin egen sønn, og Guds sønn ga sitt eget liv, for at alle som tror på ham skal bli frelst.
Hvorfor?
Fordi han elsker oss.
Han trenger ingen annen begrunnelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

I min Fars hus er det mange rom

Da Jesus holdt sin avskjedstale til disiplene, sa han at «I min Fars hus er det mange rom» (Joh 14, 2).

For snart 20 år siden besøkte jeg Gravkirken i Jerusalem.
Der var det også mange rom; både små og store.
Ett av de små, kanskje det aller minste, tilhørte en liten, koptisk retning som jeg for min del aldri hadde hørt om.
De hadde fått seg tildelt dette vesle kapellet.
Her søkte vi inn, en liten gruppe norske kristne som var sammen om dette besøket.
Og mens vi sto der, begynte en av oss å synge et vers av «Navnet Jesus blekner aldri».
Det var mye lyd i den store kirken; mange folk som både snakket, bad og kanskje sang også. Som vi gjorde.
Et lite rom i en stor kirke.
I Herrens hus er det mange rom, både små og store, på samme måte som kristne samles i store og små kirker.
Men i dem alle er det mennesker med det samme vitnesbyrdet: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Hjemløs

Det var på søndagsskolen jeg hørte den første gang, Lina Sandells lille vise om at «Himlens fugler har vel sine reder, revene i skogens huler bor» (slik sang vi den på søndagsskolen).

Det første verset fortsetter slik: «Verdens Frelser hadde ingen steder som han kalte for sitt hjem på jord».
Dette er i tråd med hva Jesus selv sa.
Han henviste også til skogens dyr og fuglene under himmelen, men «Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på» (Matt 8, 20b).

Etter barndommen i Nasaret leser vi ikke noe sted at Jesus hadde noen fast adresse.
Han var avhengig av at andre ga ham husly.
Selv var han hjemløs.
Det er en situasjon han deler med millioner av mennesker i dag.
Av den grunn sier han også «jeg var fremmed, og dere tok imot meg» (Matt 25, 35), men også at noen ikke gjorde det.
Johnny Cash spør i en sang: Ville du kjent igjen Jesus om du så ham ansikt til ansikt?
I den hjemløse?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Frelsesbønnen»

I mange sammenhenger blir man oppfordret til å be «frelsesbønn».

Som regel er dette en bønn som er ferdig formulert, som oppsummerer tingene både for den som ber og for ham det blir bedt til.
Mange av oss kan synes det er vanskelig å sette ord på de bønnene vi ønsker å be.
Da kan en bønn andre har formulert først være en god hjelp.



Den mest kjente, og mest brukte, bønnen av denne typen er den vi ofte kaller «Herrens bønn» eller «bønnen Jesus lærte oss».
En bønn trenger ikke være formulert på forhånd for at den skal nå fram.
Det er ingen formelle krav til slike bønner.
Strengt tatt trenger ikke bønnen ord heller; ordene er det vi som er avhengige av.
Paulus skriver: «For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord» (Rom. 8,26).
Den enkleste frelsesbønn er vel den en toller ba i templet: «Gud, vær meg synder nådig!» (Luk. 18,13).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

«Mer enn nok»

Jeg skulle sende noe i posten og satte på frimerker.

For å være sikker, brukte jeg ett frimerke mer enn jeg først hadde tenkt.
– Er det nok porto på denne, spurte jeg da jeg leverte den i skranken.
Hun veide den. – Det er mer enn nok, sa hun.
– Heller det enn nesten nok, svarte jeg.
«Mer enn nok» er et uttrykk vi bruker for å vise at det er litt å gå på i en situasjon; mer enn nok mat; mer enn nok plass.

I kristen sammenheng snakker vi om «liv i overflod», slik vi kan forstå Jesu ord i Joh. 10,10: «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod».
Ikke bare «nesten nok», men «mer enn nok».
Da Israels folk levde av manna i ørkenen, skulle de bare ta med seg så mye manna at det rakk for én dag.
Men da de var kommet inn i landet Gud hadde lovet dem, kunne de leve av det de kunne dyrke der.
«Fra den dagen ble det slutt på mannaen» (Josva 5,12).
Da hadde de ikke bare nok, men mer enn nok.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å snakke ut

Det går ikke lenge mellom hver gang man ser i en overskrift at nå vil den ene eller andre «snakke ut» om dette eller hint.

Det kan være om privatlivet, om karrieren eller om helt andre ting.
En sjelesørger spurte en kristen: – Er det lenge siden du snakket med Gud?
Det gjorde vedkommende hver dag, var svaret.
– Men er det lenge siden du snakket ut med Gud?
Det var ikke så lett å svare på.
Det kan være stor forskjell på det å snakke med noen og det å snakke ut med noen.
Det er også forskjell på å snakke ut med noen og å snakke til noen.
Å snakke ut med noen, er å gå i dialog.
Snakker man ut med noen, går man dypere enn i en vanlig samtale.
Å snakke ut med noen kan være krevende.
Det er ikke alltid den samtalen egner seg for overskrifter.
Men den er ofte verdifull for dem det gjelder.
Da kan jeg komme med det jeg har på hjertet, og så kan jeg få lytte til det Gud har på hjertet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK