Folket befant seg ved et veiskille. Høvdingen deres hadde fullført sin oppgave og forsto at han snart skulle forlate dem.
Derfor ga han dem en utfordring: «Velg i dag hvem dere vil tjene» (Josva 24, 15).
Samtidig ga han dem visse «føringer» som ledere iblant gjør: «Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren».
Han sa ikke «På et eller annet tidspunkt må dere bestemme dere, men dere har god tid».
Det er en vanlig misforståelse i mange livssituasjoner.
Man tenker man har god tid, og så utsetter man å ta avgjørelser
I Guds rike er det bare ett tidspunkt for å ta avgjørelser, og det er «i dag».
Sånn er det ofte i livet også.
I Norge er det politiske valg hvert annet år.
Mellom disse valgene sies og skrives det mye om hva neste valg kan komme til å vise.
Men det er bare resultatet på selve valgdagen som teller.
Josva arrangerte valgdag for folket, og de valgte: «Herren vil vi tjene» (v. 24).
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
tirsdag 27. juni 2017
mandag 26. juni 2017
Notert under Frelsesarmeens årskongress 2017
Årsaken?
Hvorfor sliter kirkene i Europa?
Fordi vi har fått en følelse av at vi ikke trenger Gud!
General André Cox i møtet lørdag kveld
No such thing
There is no such thing as God's secret service.
General André Cox i møtet søndag formiddag
lørdag 24. juni 2017
«Det målet Jesus tala»
«Eg vil ha Bibelen på det målet Jesus tala, eg», skal hun ha svart, en eldre kvinne som ble spurt om hun ikke skulle skaffe seg en nynorsk bibel.
Under sangmøtet i Frelsarmeens årskongress fredag 23. juni 2017 kunne hun fått anledning til det.
En av våre nye landsmenn, en syrisk flyktning som har funnet en tilflukt i vårt land, framførte «Herrens bønn» på arameisk – «det målet Jesus tala».
Et sterkt og vakkert innslag!
Tekst og foto: Nils-Petter Enstad
tirsdag 20. juni 2017
Om bøker ikke fantes
De færreste av oss kan tenke seg en tilværelse uten bøker.
Så kommer det da også ut nye bøker hvert eneste år, antallet kan variere, men de kommer i bunkevis.
I Forkynnerens bok i Det gamle testamente heter det: «Det er ingen ende på de bøker som skrives, og mye gransking gjør kroppen trett» (12,12).
I 1953 kom det ut en roman om et framtidssamfunn der bøker er forbudt.
Alle bøker blir samlet inn og destruert ved en varme som tilsvarer 223 grader celsius.
Det blir 451 grader Fahrenheit, som også ble navnet både på boka og filmen.
Likevel overlever både litteraturen og kulturen.
Ildsjeler (!) tar på seg å pugge hver sin bok, og når en «bok» dør, sitter en annen klar til å lære den.
Det er ikke så vilt som det kan virke.
De første fortellingene gikk i arv på den måten.
Også bibelfortellingene.
Slik har de nådd fram til oss og blitt til bøkene vi ikke kan klare oss uten.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
mandag 19. juni 2017
Åpen himmel
«Hele himmelen er åpen over meg» heter det i en sang som evangelistduoen Egil og Arne gjorde kjent.
At himmelen er åpen, er et kjent og kjært bilde for mange kristne.
Det betyr at gaver fra oven kan strømme ned, enten vi snakker om regn, om sol eller rett og slett om velsignelser.
Da Jesus ble døpt, leser vi at himmelen åpnet seg og Den Hellige Ånd kom ned over Jesus (Matt 3, 16 og Luk 3,21). Da Stefanus ble steinet, sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd» (Apg 7, 56).
De færreste av oss får se himmelen åpne seg, slik disiplene gjorde, eller som Stefanus fikk se i dødsøyeblikket.
Men vi kan alle erfare at den gjør det.
Når vi ber, eller når vi er samlet til gudstjeneste, åpner himmelen seg og velsignelsen kommer til våre hjerter.
«Det er nåde over nåde,
jeg kan aldri helt forstå det,
men hele himmelen er åpen over meg»,
som det heter i sangen.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
søndag 18. juni 2017
Stor eller liten bibel?
For mange år siden leste jeg i en avis om «verdens minste bibel».
Det var en hel bok, men i format var den omtrent som et frimerke.
En slik bibel er selvsagt bare en kuriositet; ingen kan lese så liten skrift som det kreves for å trykke en hel bok i det formatet.
I den andre enden har man rene «coffeetable»-utgaver.
De kan leses, selv om de ikke er så håndterbare.
Mellom disse ytterpunktene har man de mange ulike utgavene som de fleste av oss har en eller flere av, fra «lommebibler» til «predikantbibler».
Mange størrelser og ulik design, men det altså Bibelen.
«Bibelen eller Den Hellige Skrift» står det i mange utgaver av den.
At Bibelen er «Den hellige skrift» forteller at det er snakk om noe mer enn en vanlig bok eller en samling tekster.
Den er Guds ord.
Den forteller meg hva jeg trenger for å bli frelst.
Det er ikke størrelsen på boka som er det avgjørende.
Det er innholdet i den.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
lørdag 17. juni 2017
Et nytt syn
Å skifte briller kan være en utfordring.
Det skal ikke store justeringen i glassets styrke før du møter noen utfordringer, for eksempel i forhold til hva slags vinkel man holder boka eller avisa.
Man får, på sett og vis, «et nytt syn».
Også i andre situasjoner av livet kan det være behov for å endre litt på synsvinkelen, eller rett og slett få et nytt syn.
Det kan gjelde i saker og det kan gjelde i forhold til mennesker.
I den kjente julesangen «O, helga natt» er dette skildret slik: «Ut i din slav du ser en älskad broder, och se, din ovän skall bli dig kär».
Det skjer når man ser Frelseren på korset.
Det endrer perspektivet.
Det gir et nytt syn.
Man kan ha et svakt eller feil syn uten å være klar over det.
En menighet som ikke innså sin egen fattigdom, fikk dette rådet: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper (…) av meg salve til å smøre på øynene dine, så du kan se» (Åp 3, 18).
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Abonner på:
Innlegg (Atom)






