søndag 20. desember 2015

«Godt med Gud»



Å få det «godt med Gud» er et uttrykk som ble mye brukt tidligere når noen ble omvendt, eller «ble frelst», som man sier i mange sammenhenger.

Uttrykket beskriver hva som skjer når man erkjenner overfor seg selv og andre: Jeg tror på Jesus som min Frelser.
Å ha det «godt med Gud» er imidlertid ikke bare noe som gjelder i omvendelsens øyeblikk eller i forbindelse med frelsesopplevelsen. Det er noe man kan erfare i alle livets situasjoner.
Sangen «It is well with my soul» ble til i en situasjon der dette ble satt på prøve.
Sangen er skrevet av Horatio Spafford på 1870-tallet.
I 1871 ble han ruinert etter den store bybrannen i Chicago.
Han og familie planla da å flytte til Europa.
Kona, norskfødte Anna Larsen, og de fire døtrene dro i forveien.
Så forliste skipet, og bare Anna overlevde.
I den situasjonen ble denne sangen skrevet.
For uansett forhold: Han hadde det godt med Gud.

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

fredag 18. desember 2015

«Staskjerke»



Forsnakkelser kan noen ganger gi ny innsikt.


Den nye evangelisten hadde en utenlandsk bakgrunn og behersket ikke alle de norske lydene like godt.
Han ville gjerne samarbeide med alt Guds folk – «fra pinsevenner til staskjerka», som han sa.
Å ha en kirke «på stas» kan være verdifullt nok, men det er ikke det som er hovedoppgaven for en kristen kirke eller menighet. Kirke og tro hører også hverdagen til.
Mattias Orheim sier i en av sine sanger:
«Kvardagskristen vil eg vera, syn for segn, det krev Guds ord.
Samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord».

Hverdagskristendommen er med og skaper «festglans kring det kvardagsgrå», heter det i den samme sangen.
Noen oppsøker Guds hus kun ved de store anledninger i livet.
De er velkommen da også, men hadde de kommet oftere, ville de opplevd mer av den gleden som troen tilbyr.
Ikke bare «stas», men også gleden over å bli betrodd et ansvar, både for medmennesker og skaperverket.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

onsdag 9. desember 2015

«Plan B?»




I en legende fortelles det om en samtale mellom Jesus og engelen Gabriel etter at Jesus var vendt tilbake til himmelen.

Gabriel var litt bekymret over at hele prosjektet nå lå i hendene på 11 menn – den tolvte hadde jo alt sviktet, og det var litt å si om de som var igjen også. Om Jesus hadde noen reserveplan?
- Nei, svarte Jesus. –Nå stoler jeg på dem.
Både i politikk og organisasjonsliv snakkes det ofte om «plan b» - det man satser på dersom «plan a» ikke slår til.
Etter at Jesus hadde fullført sitt verk her nede, overlot han til disiplene å sørge for at budskapet ble kjent.
Men han ga dem den ressursen de trengte for å fortelle om dette: Den Hellige Ånds kraft.
Etter pinsefestens dag har «plan a» rullet og gått.
«Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse» heter det i Apg 2, 47.
Slik er det fremdeles.
Guds rike vokser – mennesker tar imot Jesus i tro.
Det har aldri blitt bruk for noen plan b.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Prøv tårer»



Fra Frelsesarmeens første dager fortelles det om en offiser som skrev til generalen og sa at i den byen der han var stasjonert kunne man bare legge ned. «Intet nytter», skrev han.

Generalen sendte et telegram tilbake: «Try tears!» Prøv med tårer.
Tårer kan være uttrykk både for sorg og glede.
De kan felles i kjærlighet eller sinne, medynk eller fortvilelse.
Da Jesus så hvordan mange sørget over Lasarus, står det at han også gråt.
Mange forkynnere har grått av sorg over synden i det samfunnet der de skulle tjenestegjøre.
Viktigere enn å refse synderen, er det å føle sorg over vedkommende.
Det må ha vært slik Frelsesarmeens general tenkte da han sendte sitt telegram.
Og det fortelles at snart brøt en vekkelse løs.
Tårer er sjelden forgjeves eller bortkastet.
Derfor sier salmisten: «Mine tårer har du samlet i din lærflaske» (Salme 56,9).
Han som teller hodehårene våre, teller også tårene.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

lørdag 14. november 2015

Bølgen


Det snakkes ofte om «bølger» i kristen sammenheng.

«La vekkelsens bølge gå over min sjel», heter det i en sang.
I boka «Papillion» forteller forfatteren Henri Charrière at han klarte å flykte fra straffekolonien på Djeveløya ved å studere havsbølgene.
Når tidevannet trakk seg tilbake, var det én bestemt bølge som ville kunne føre den vesle flåten hans langt nok fra land til at han kom ut på havet. Den kalte han «frihetens bølge».
Den ene gangen ordet «bølge» forekommer i Det nye testamente, er det som en advarsel.
Jakob skriver i sitt brev: «For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden» (1,6).
For å kunne gjøre seg nytte av en bølge, trenger man både en farkost og et ror.
Om menigheten er skipet og Guds ord roret, kan det bli som apostelen Jakob skriver i sitt brev: «Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil» (3, 4).


Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Et nytt syn



Å skifte briller kan være krevende.

Det skal ikke store justeringen i glassets styrke før du møter noen utfordringer, for eksempel i forhold til hva slags vinkel man holder boka eller avisa. Man får, på sett og vis, «et nytt syn».

Også i andre situasjoner av livet kan det være behov for å endre litt på synsvinkelen, eller rett og slett få et nytt syn.
Det kan gjelde i saker og det kan gjelde i forhold til mennesker.
I den kjente julesangen «O, helga natt» er dette skildret slik: «Ut i din slav du ser en älskad broder, och se, din ovän skall bli dig kär».
Det skjer når man ser Frelseren på korset.
Det endrer perspektivet. Det gir et nytt syn.
Man kan ha et svakt eller feil syn uten å være klar over det.
En menighet som ikke innså sin egen fattigdom, fikk dette rådet: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper (…) av meg salve til å smøre på øynene dine, så du kan se» (Åp 3, 18).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

torsdag 12. november 2015

Guds bok?



En liten gutt som løpende til moren sin med en bok han hadde funnet. Det var en bibel.

– Hva slags bok er dette, mamma? spurte han.
– Vær forsiktig med den, det er Guds bok, sa moren.
–Kanskje vi skal levere den tilbake til ham; vi bruker den jo aldr, sa gutten.

Det finnes en bibel i svært mange hjem.
En gang var det en bibel i de fleste hjem. Men ofte sto den bare til pynt til hylla, eller den var lagt vekk.

Den amerikanske predikanten Spurgeon skal ha sagt: «Støv på din bibel er rust på din sjel».
Bibelen er en viktig kilde til mye kulturell kunnskap og forståelse.
Komikeren Rolv Wesenlund sa en gang at den som ikke kjenner Bibelen, kan ikke løse en kryssordoppgave.
Men den viktigste kunnskapen i Guds bok er det den forteller om hvem Gud er og hvem Jesus var og hva han gjorde.
Derfor er ikke Guds bok noe man skal være forsiktig med, men en kilde til kunnskap og velsignelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK