Melodi:
When the carnival is over
Du er mer enn mange spurver,
det er Jesu ord til meg.
Han som jord og himmel eier,
på et kors han ofret seg.
Han som talte ifra berget,
han som stilte stormen svær:
”Du er er mer enn mange spurver”,
det hans hilsen til meg er.
Ser du blomstene på marken?
Ser du treets grønne prakt?
Ser du sol og stjerne lyser,
se dem vitne om Guds makt?
Han som skapte jord og himmel,
og i hånden sin dem bær’.
”Du er mer enn mange spurver”,
det hans hilsen til meg er.
Alle dyr og alle fugler,
alle fisker, alt som gror.
Herren Gud har skapt det hele
ved sitt eget, store ord.
I hans bilde er vi dannet,
mann og kvinne, du og jeg.
Vi er mer enn mange spurver,
han vil frelse deg og meg.
Tekst:
Nils-Petter Enstad
14. juli 2010
onsdag 14. juli 2010
søndag 20. juni 2010
Må alt ha en mening?
En melding tikker inn: En god venn gjennom mange år, tidligere kollega, en ressurssterk og dyktig frelsesoffiser er omkommet under en trafikkulykke i det landet der hun ga svært mange (de fleste?) av sine drøyt 30 år som frelsesoffiser. Det legges inn meldinger på hennes facebook-side – jeg har lagt inn en, jeg også. Og jeg leser de andre meldingene. Noen forsøker å finne en slags mening i det som har skjedd, eller i hvert fall en trøst i at man skal se meningen senere.
Da slår tanken meg: Ja, mon det?
Kan ikke det meningsløse bare få være meningsløst? Må alt ha en mening? Er det en mening med alt?
Var det en mening med tsunamien for noen år siden? Med jordskjelvet på Haiti?
Når menneskene gråter, da tror jeg Gud gråter med dem.
Min mor fortalte om sin far, som levde et langt liv og mistet nesten hele sin første familie; kone og seks av sju barn i tuberkulose og andre sykdommer. På sine gamle dager kunne han si, der han satt i gyngestolen, til min mormor: -Du, Anna, når jeg kommer til himmelen har jeg mye jeg skal spørre Jesus om.
Så satt han et øyeblikk, og så kom det: - Men når jeg ser ham, ansikt til ansikt, har jeg vel glemt det alt sammen.
Jeg tror det blir slik. Han skal få slippe å gi det meningsløse en mening. Han skal bare være der, sammen med oss.
Nils-Petter Enstad
Da slår tanken meg: Ja, mon det?
Kan ikke det meningsløse bare få være meningsløst? Må alt ha en mening? Er det en mening med alt?
Var det en mening med tsunamien for noen år siden? Med jordskjelvet på Haiti?
Når menneskene gråter, da tror jeg Gud gråter med dem.
Min mor fortalte om sin far, som levde et langt liv og mistet nesten hele sin første familie; kone og seks av sju barn i tuberkulose og andre sykdommer. På sine gamle dager kunne han si, der han satt i gyngestolen, til min mormor: -Du, Anna, når jeg kommer til himmelen har jeg mye jeg skal spørre Jesus om.
Så satt han et øyeblikk, og så kom det: - Men når jeg ser ham, ansikt til ansikt, har jeg vel glemt det alt sammen.
Jeg tror det blir slik. Han skal få slippe å gi det meningsløse en mening. Han skal bare være der, sammen med oss.
Nils-Petter Enstad
Abonner på:
Innlegg (Atom)
