Den ukjente Mattias

Det er ikke alltid like lett å huske navnene på alle disiplene Jesus hadde.

En som mange ganske sikkert ikke husker, er han som heter Mattias.
Han leser vi først om etter Jesu himmelfart da en plass var blitt tom i disippelflokken. Ved hjelp av loddtrekning ble Mattias valgt ut, og regnet med blant apostlene (Apg 1,15-26).
Etter det leser vi ikke mer om ham i Bibelen.
Det finnes mange fortellinger i kirkehistorien som aldri blir fortalt fordi man ikke hører noe mer om dem som fortellingen handler om.
Navnet kan stå i en oppsummering eller en liste, men deretter er det taushet.
Det er mennesker som «virket sådan i det stille», som det heter i en kjent sang.
Det er stort sett taust om Mattias i Bibelen, men kanskje han kan få være representant for alle de anonyme heltene og medarbeiderne i Guds rike, de som «ingen annen, men kun Jesus kjenner», som det heter i «Stjernesangen»?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Nye og gamle veier

Få saker vekker så sterkt engasjement i lokalsamfunn som veisaker, enten det handler om å bygge nye eller utbedre gamle.

Det statlige selskapet som arbeider med slike prosjekter i Norge, heter uansett «Nye veier».
I Bibelen kan vi lese mye om veier.
Jesus snakker både om smale veier og brede veier.
Profeten Jeremia gir en anbefaling: «Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode» (6,16), og advarer også mot å lage stier der ingen har bygd vei først (18,15).
Og Jesaja: «[D]eres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier» (55,8b-9).
Det viktigste med en vei er at den faktisk fører dit man skal.
Man velger ikke veien til Trondheim dersom man skal til Stavanger.
I troen er det også slik. Som det er blitt sagt: «Vil du til himmelen, må du velge veien som fører dit».
Jesus sier da også at det er han som er veien.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Fra akk til takk

Det finnes en kirkepolitisk gruppe som kaller seg «Bønnelista».

Navnet har de kanskje hentet fra noe som er en del av andaktslivet til mange av oss: Ei liste med bønne-emner.
Det er mange måter å organisere forbønnstjenesten sin på.
Noen fører detaljerte lister med navn og behov, andre har lister med temaer de nevner i bønnene sine.
En slik liste må gjerne være litt dynamisk.
Noen slutter man å be for fordi de ikke lenger er blant oss, andre ganger kan det spesielle behovet ha løst seg: Den man ba for, ble frisk, konflikten ble løst eller vedkommende fikk jobben man hadde søkt på.
Noen ganger blir slike bønnesvar flyttet fra forbønnslista til takkelista, «fra akk til takk», som det er blitt formulert.
For noen er «bønnelista» noe vi har lagret i tanken og i hjertet.
Da kan det hende at et navn eller tema «glipper».
Men Gud har heldigvis både bedre hukommelse og bedre oversikt enn oss.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Dobbeltbookinger

En i min bekjentskapskrets er en svært engasjert person med verv både i samfunnet, partipolitikken, organisasjonslivet og menigheten.

Nylig sa han fra seg ett av disse vervene; kanskje det som krevde mest, både av tid og arbeid.
– Det ble for mange dobbeltbookinger, var begrunnelsen han ga til lokalavisa.
Det kan være utfordrende nok å ha «flere baller i lufta»; å være to steder på én gang lar seg ikke gjøre.
Faller styremøtet i menigheten og gruppemøtet i lokalpartiet på samme tid, må ett av dem velges bort.
I Bibelen blir vi minnet om at det er «en tid for alt» (Fork 3,1b).
Jeg tror at Gud vil vi skal engasjere oss både i samfunnslivet og andre aktiviteter, men noen ganger må man gjøre et valg.
Å si fra seg et verv kan noen ganger skape en følelse av et vakuum.
Men det kan fylles.
Det er alltid oppgaver som venter.
Å si nei til én, gir mer tid til en annen, og færre dobbeltbookinger.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Øvelser

Som et ledd i opptrening og rehabilitering etter en operasjon er jeg pålagt å gjøre noen øvelser hver morgen for å myke kneet og forhindre at et fortsatt litt stivt ledd skal bli enda stivere.

Så det er blitt en del av morgenritualet her hjemme: Jeg står ved kjøkkenbenken og følger et treningsskjema mens kona ordner frokost.
Jeg merker ikke så stor forskjell, men hun påstår at hun ser endring.
I 1548 ga jesuittgeneralen Ignatius Loyola (bildet) ut boka «Åndelige øvelser».
Den er en klassiker i kristen litteratur.
Også andre har definert slike øvelser, både med kristen og annen opprinnelse.
Øvelser handler både om å holde ting ved like og å styrke ferdigheter.
En åndelig øvelse det er viktig å holde ved like, er den som kalles «bibellesning og bønn», enten man har en fast form på dette, eller er mer sporadisk.
«Trening er trening», sa min fysioterapeut på sykehuset.
Bønn er bønn.
Herren både ser og hører.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Brunost og manna

Det fortelles om tidligere statsminister Trygve Bratteli at matpakka hans i alle år besto av to skiver grovt brød med brunost, og kun det.

Noen av oss ville kanskje foretrukket litt mer variasjon i matpakkene våre, men for de fleste av oss går det ofte i det samme: Brunost, gulost, servelat eller salami.
Det er ikke noe galt i å ha enkle kostvaner.
Daniel og vennene hans ville bare spise frukt, grønnsaker og drikke vann.
Under hele ørkenvandringen fra Egypt og til det lovede land holdt Gud Israels-folket med mat.
Hver morgen lå det manna på bakken – nok til én dag til.
Det skal innrømmes: Det var tider da folket var lei mannaen.
Den ble litt som med brunosten. Men så lenge ørkenvandringen varte, var det den som holdt dem i live.
Men Bibelen taler også om «et festmåltid med fete retter» (Jes 25,5) mens Paulus skriver om kristne som bare tåler melk og ikke fast føde (1 Kor 3,2).
Kostvariasjon må til!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Kildesortering

Begrepet «kildesortering» er blitt en del av hverdagen for oss alle sammen.

Det er et tema som først og fremst er aktuelt med tanke på avfallet vårt: Papir for seg, matrester for seg, plast for seg og metall for seg.
Praksisen er etter hvert så godt innarbeidet at den går nesten automatisk, i hvert fall i husholdningen.
Ordet «kildesortering» dukket opp i tanken min forleden, men kanskje i en litt annen betydning. Assosiasjonen handlet ikke om avfall, men om inntak.
Hver dag, og omtrent hver time på dagen, bombarderes vi med inntrykk; det være seg gjennom medier, samtaler eller bare i våre egne tanker. Det samme kan sies om mye av forkynnelsen vi møter.
Her kan det derfor ofte være på sin plass med «kildesortering».
I en opplisting av gode råd, nevner apostelen Paulus også dette: «..., prøv alt og hold fast på det gode» (1 Tess 5,21).
Det er en god start på den åndelige kildesorteringen!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.