Forkjørsvei

To trafikkskilt sto på samme stolpe. Det ene viste at man hadde med en forkjørsvei å gjøre, det andre at man var på Riksvei 316.

Noen hadde tegnet eller malt et komma mellom 3-tallet og 1-tallet.
Budskapet ble dermed: «3,16 er forkjørsvei».
Symbolet «3,16» får de fleste til å tenke på «den lille bibel».
Men nesten alle bibelske skrifter har en «3,16»-refereanse.
Det har vært holdt møteserier og er skrevet andaktsbøker der alle betraktningene har tatt utgangspunkt i et «3,16»-vers.
Ikke alle virker umiddelbart like «oppbyggelige», men mange av dem har sterke, sentrale budskap, som når det i Apg 3,16 heter: «Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen» - bare for å ta ett eksempel.
Man anbefaler vel ikke at man baserer sin bibellesning på «mannakornmetoden», men vil man prøve, kan «3,16» være en god start.
Da er man på forkjørsveien.

Publisert i andaktsboka «Hver morgen ny» fra 2020.

Nøkkel

Det er få ting som er så frustrerende og irriterende som at en nøkkel, eller kanskje et helt nøkkelknippe, blir borte.

Nesten like ille er det dersom man under en ryddesjau finner en boks med mange nøkler og man ikke aner hvilke dører de kan passe til.
Kanskje er både hus og dør blitt borte for lengst, men nøkkelen er blitt liggende igjen.
I vår tid kan en nøkkel være noe stort og tungt, eller det kan være et usynlig signal som sendes mellom to punkter.
I Matteus 16 sier Jesus at han gir «himmelrikets nøkler» til Peter (vers 19).
I kirkekunsten er Peter ofte utstyrt med en nøkkel. Mange har lurt på hva Jesus mente med det utsagnet.
Handlet det om Simon Peter som person, eller handler det om kirken som Jesus sa han ville bygge?
Jeg tror Jesus snakket om sin kirke, og at nøkkelen til himmelriket er de signalene vi kan sende fra vårt hjerte til Guds øre; det vi gjerne kaller for bønn.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Godt og likevel sunt?

Om han ellers var både lydig og grei: Foreldrene hans klarte ikke å få gutten sin til å ta tran.

Han syntes tran smakte vondt, og mer var det ikke å si om den saken.
At det skulle være sunt, hjalp ikke.
Så kom noen på at man kunne jo prøve med Sana-Sol.
Det falt straks i smak, men ikke uten en viss undring hos gutten, kanskje usikkerhet også: Kunne virkelig noe som var så godt, også være sunt?
Problemstillingen «godt eller sunt» er noe mange av oss kan kjenne seg igjen i, både fra eget liv og fra barnas liv.
Det ligger liksom i oss at det som er godt for oss, også skal koste litt smerte, svette og slit.
Og rett skal være rett: Det er sunt å måtte svette og slite litt, men ikke dersom hele livet skal bestå av slit og svette.
Når Jesus snakker om Gud som vår far, legger han stor vekt på å formidle at Gud er en far som gir sine barn bare gode gaver (Matt 7,12).
Det var derfor Gud ga oss hviledagen!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Reiselektyre

Få ting er med på å gjøre en reise lettere, triveligere og mer interessant enn at man har med seg god reiselektyre.

Er reisen lang, blir behovet desto større.
Dagens aviser kan hjelpe litt, et interessant blad kan hjelpe mer, men en god bok er kanskje det som hjelper mest.
I Apostelgjerningene 8 kan vi lese om en etiopisk hoffmann som hadde en lang reise foran seg, fra Jerusalem og hjem til Etiopia.

Som reiselektyre hadde han tatt med seg profeten Jesaja. Det var bare en hake ved den lektyren: Han forsto ikke helt hva han leste.
Men så kom apostelen Filip.
Han kunne hjelpe ham.
I et brev Henrik Ibsen sendte Bjørnstjerne Bjørnsson i 1865 skrev han: «Jeg leser ikke annet enn Bibelen. Den er kraftig og sterk!»
Da bodde han i utlandet, men hadde Bibelen som reiselektyre.
Lenge var det slik at på de fleste norske hotellrom, kunne man finne en bibel, lagt der av Norsk Gideon.
Et forslag til reiselektyre!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ramme og innhold

«Rammer uten innhold» sto det på en eske jeg fant under rydding forleden.

Bildene som hadde stått i dem, var tatt ut.
De hadde tydeligvis ikke noen interesse lenger.
Men rammene hadde jeg tatt vare på.
Det henger nok ting både på stuevegger og andre steder der rammen er mer interessant og mer verdifull enn bildet som er i rammen.
«Kalkede graver» er et uttrykk mange kjenner fra ordspråkenes verden.
Men opprinnelsen til uttrykket var det Jesus fra Nasaret som sto for.
I Matteus 23 kan vi lese hvordan han refser hykleriet i samtiden og beskriver dette som kalkede graver, fine å se til utenfra, men inni fulle av knokler og all slags urenhet (vers 27).
Fasade er viktig for mange, mens det som er bak fasaden ikke er det.
Slik skal det ikke være.
«Rammer uten innhold» er en ærlig melding, men heldigvis kan også tomme rammer bli fylt med innhold som gir mening og formidler verdier.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Skattejakt

«Skattejakt» er et ord som trigger fantasien.

Man kan finne mange slags skatter dersom man vet hvor man skal lete.
Noen av oss vokste opp med fortellinger om nedgravde skatter og skjulte rikdommer, men de største skattene finner man ikke på den måten.
De finner man der man kanskje minst venter det: I ei bokhylle, i en sangtekst, i en samtale.
For noen av oss har det å finne skatter i bokhylla, hatt helt konkrete og praktiske resultater.
Plutselig var den der, boka man hadde lett etter, boka man ikke husket at man hadde, boka man så gjerne skulle lest.
Andre ganger var det i sangboka at skatten dukket opp: Strofen som satte akkurat de rette ordene på en følelse eller en lengsel, eller som ga svar på et spørsmål som ikke ville slippe taket.
Profeten Jeremia sa det slik til Herren: «Jeg fant dine ord og åt dem, og de var til glede for meg» (15,16).
Han hadde funnet skatten!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Fader eller far?

Når man har vært bibelleser i 60 år, har man også vært innom en del forskjellige bibeloversettelser.

Med ulike mellomrom kommer nye utgaver der bibelspråket er blitt modernisert i forhold til hva som har stått i tidligere utgaver.
For denne bibelleser og bibelbruker er slike nye utgaver først og fremst stimulerende, men det hender man savner de tidligere formuleringene.
I Bibel 2024 heter det nå at Paulus «(bøyer) mine knær for Far» (Ef 3,14).
Tidligere sto det «Faderen».
Innholdsmessig er det snakk om det samme ordet.
Kanskje har det mest av alt å gjøre med en eldre manns språkfølelse, men både i denne og andre bibeltekster treffer ordet «Faderen» meg bedre enn «Far».
Jeg har den samme følelsen når det gjelder bønnen «Fader vår» eller når det er snakk om Treenigheten.
Som språket ellers, må også bibelspråket være dynamisk.
Men det bibelske budskapet om nåden og frelsen er alltid det samme.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK