«Ekstra tid»

Det er mange situasjoner der det kan være behov for å be om litt «ekstra tid».

Det kan være en frist man ikke klarer å holde, men så får man en time, eller kanskje en hel dag ekstra.
Hver høst får alle nordmenn litt «ekstra tid» ved at klokkene stilles én time tilbake.
Men det er bare et lån. Når våren kommer, stilles klokka fram igjen.
Den ekstra timen må betales tilbake.

Behovet for en time ekstra kan gjelde flere ting.
Noen ganger trenger vi en time mer til søvn, andre ganger en time mer til arbeid.
Eller kanskje en time mer med ektefelle, barn eller venner.
Alle behovene er legitime, men døgnet består uansett av 24 timer.
Det som skal skje, må skje innenfor de timene.
Derfor skrev Paulus til de kristne i Efesos at de måtte passe på «så dere bruker den dyrebare tiden godt» (5,16).
Den formaningen gjelder fremdeles; kanskje enda mer i vår travle tid enn da Paulus skrev sitt brev.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Når sekundene teller

Da dronning Elisabeth I døde i 1603, skal hun, ifølge legenden, ha ropt: – Et øyeblikk, et øyeblikk! Mitt kongerike for et øyeblikk!

«Sekund» er et mer presist uttrykk enn «øyeblikk», selv om det gjerne oppfattes som det samme.
Det er ved sekunder, og deler av sekunder, vi vurderer idrettsprestasjoner, for eksempel.
I diktet «If» av Rudyard Kipling, oppfordres man til å «fylle hvert minutt av tiden med seksti solsekunder».
Et minutt består av seksti sekunder, en time av seksti minutter.
Et døgn består av 86.400 sekunder.
Det er mye å ta av.
Ordet «sekund» finnes ikke i Bibelen, men «øyeblikk» finner vi mange ganger.
Det mest kjente «øyeblikk-ordet» er nok dette, der det sies om Gud: «Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde» (Salme 30,6).
Det skal ha vært da tikkingen fra en gammel klokke stanset, at Lina Sandell skrev sangen «Blott en dag, et øyeblikk om gangen».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Roser og torner

De fleste roser har torner, selv om det er unntak.
De fleste av oss tenker på dem sammen.

I en kjent salme heter det:
«Takk for rosene langs veien,
takk for tornene blant dem».
For mange kristne er ordet «torner» uløselig knyttet til påskedramaet, der Jesus ble kronet med nettopp en tornekrone.
Lina Sandell nærmer seg dette på en litt annen måte.
I salmen «Vem klappar så sakta vid aftonens frid» heter det i ett av versene:
«Var ros här på jorden sitt törne ju har
Men den friden som Jesus dig ger
intet törne har kvar när dagen en gång är förliden».

Vi leser nok oftere om liljer enn om roser i Bibelen.
Men i Høysangen 2,1 sier bruden om seg selv: «Jeg er Sarons Rose, en lilje i dalene» og brudgommen svarer: «Som en lilje blant tornebusker, slik er min elskede» (vers 2).
Det finnes roser uten torner.
Når Jesus bar en tornekrone, var det for at vi skulle slippe.
Han er rosen uten torner.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Oppdagerglede

En i den nærmeste familien har skaffet seg hund, og hver dag må eieren ta hunden med ut en tur.

Eieren har godt av mosjonen, og for den firbente er dette dagens høydepunkt.
De følger den samme ruta hver dag, men hunden snuser og sniffer like entusiastisk langs ruta hver eneste gang. Her er det tydeligvis ingen ende på de oppdagelsene den firbente gjør.

Mange bibellesere har et forhold til «Bøkenes Bok» som kan sammenliknes med den vesle valpens oppdagerglede.
Man har lest Bibelen i mange år, kanskje fra perm til perm, men stadig vekk oppdager man noe nytt.
Det kan være fortellinger man trodde man kunne på rams, tekster man kan sitere i søvne.
Plutselig åpner det seg noe helt nytt for den som leser: En ny innsikt, en ny erkjennelse, en ny velsignelse.
Kanskje er dette noe man skal snakke mer om i forkynnelse og sjelesorg: Troens nysgjerrighet? Å gjøre nye oppdagelser i kjente tekster?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Troens sindighet

Å bli regnet som en sindig person, oppfattes av de fleste som noe positivt.

Ordboka sier at det er en «som handler, opptrer forstandig, etter rolig overveielse».
Sindighet er ikke et ord vi finner i den nyeste bibeloversettelsen, men tidligere kunne man lese i 2. Tim 1,7: «For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet».
I den nyeste oversettelsen er sindighet byttet ut med visdom.
Er det noen forskjell på «visdom» og «sindighet» i religiøs, kristelig forstand?
Kanskje ikke.
Paulus advarer de kristne i Efesos mot at de troende skal la seg «kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære» (4,14).
I det neste verset kaller han det å «være tro mot sannheten i kjærlighet».
Det er en holdning som er blitt beskrevet som å ha «beina på jorda og hjertet i himmelen».
Det er ingen dårlig beskrivelse, verken av sindighet eller visdom.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Åpnes innenfra

Et dørhåndtak til et rom her i huset gikk nylig i stykker, og til vi får reparert det, kan den aktuelle døra bare åpnes innenfra.

Bildet av Jesus som står utenfor ei dør og banker, er ett av de mest kjente motivene i den kristne bildekunsten.
Motivet er inspirert av Jesu ord i Åpenbaringen 3,20.
På mange av disse bildene mangler døra et håndtak på utsiden.
Den kan bare åpnes innenfra.
Jesus tvinger seg ikke inn i noens liv, det er opp til oss om han skal slippe inn.
I 1870 skrev Lina Sandell en tekst med dette motivet da Oscar Ahnfelt var anklaget for å ha forkynt evangeliet uten å være ordinert prest.
Sangen er oversatt til nynorsk: «Kven bankar så varleg i kveldsstille fred på ditt hjarte?»
Da kong Karl 15. fikk høre sangen, skal han ha blitt så grepet at han der og da ga Ahnfelt tillatelse til å synge og vitne «i båda mine länder».
Hjertedører kan bare åpnes innenfra, også hos en konge.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Blanke ark»

Etter et langt liv i ulike former for organisasjonsarbeid har man fått med seg et visst antall penner, blokker og notatbøker.

Ut fra en litt ureflektert «kjekt å ha»-holdning er disse stort sett blitt tatt vare på.
Nå som oppdragene er blitt færre, har man begynt å tære litt på denne notatblokk- og bokkapitalen.
Jeg bruker dem til å notere stikkord, påminninger og handlelister, eller til å kladde tekster eller gi beskjeder til dem man har rundt seg.

Prøysen synger i en av sine viser om det å kunne starte på nytt «med blanke ark og fargestifter til».
Dette med å få tildelt blanke ark og få en ny begynnelse er en genuin kristen tanke.
Paulus skrev til de kristne i Korint om at alt er blitt nytt (2. Kor 5,17), apostelen Johannes så i sin visjon en ny himmel og en ny jord (Åp 21,1) og Jesus selv talte om ny vin i nye skinnsekker (Mark 2,22).
Også i Det gamle testamente finner man slike tekster.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK