Å stampe mot brodden

Vi har to referat av hva som hendte da Paulus møtte Jesus.

I Apostelgjerningene 9 får vi Lukas’ referat, i kapittel 26 Paulus’ eget.
Det er her man leser at Jesus brukte et folkelig uttrykk i sin dialog med ham som fram til da hadde forfulgt kirken: «Det blir hardt for deg å stampe mot brodden» (vers 14).
«Brodden» var det bonden brukte for å få oksen til å gå foran vogna eller plogen dersom den var gjenstridig.
Som uttrykk for kall til omvendelse er det kanskje ikke det beste bildet man kunne valgt.
Det skaper et inntrykk av tvang. Men kanskje er det et uttrykk for at Jesus visste noe om hva som foregikk i Paulus’ indre; at det var en kamp der mellom nær sagt loven, som Paulus kjente godt, og nåden, som Jesus representerte.
Mange har opplevd en slik kamp i sitt indre mens de var underveis fra tvil og skepsis til tro.
Bedre enn å stampe mot brodden er det å gå den veien det blir pekt på.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Arken

Tidlig i min tid som frelsesoffiser var jeg i to år leder for en menighet på Romerike der lokalet gikk under navnet «Arken»

.

I nabokommunen ble Frelsesarmeens lokale kalt «Fyrtårnet».
De kan bli en andakt i seg selv, disse betegnelsene: En ark å seile i; et fyrtårn å navigere etter.
Det var sensommerens flomvarsler på Østlandet som hentet fram disse minnene om navn.
Noas ark, som vi leser om i Bibelen, ble til redning for både mennesker og dyr.
Fyrtårnets betydning er godt kjent, selv i innlandskommuner på Romerike.
Ordet «ark» brukes ikke spesielt ofte i Bibelen.
Vi leser om skipet Noah bygde, og så leser vi om Paktens Ark, i den jødiske gudstjenesten.
I Hebreerbrevet vises det til Noahs ark som et vitnesbyrd om Noas tro og tillit til Guds befalinger.

Ved et raskt nettsøk fant jeg fem norske menigheter som heter «Arken».
De har et navn som minner om Guds omsorg for sitt skaperverk og sin kirke.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Bildet viser «Arken», Frelsesarmeens lokale på Maura i Nannestad kommune

Fortsettelsen

Som ung frelsesoffiser hadde jeg en «Josva-fase» i mitt arbeid med forkynnelsen.

Etter en periode der jeg hadde hentet prekentekstene fra evangeliene og apostelgjerningene, ble interessen for Josvas bok vakt til live.
«Josvas bok er for GT det samme som Apostlenes gjerninger i NT» står det i et av mine prekenmanus fra den gang.
Det kan jeg si fremdeles, selv om det kan kalles en spissformulering.
Josvas bok er fortellingen om den første tida i «det lovede land», om hvordan samfunnet ble organisert.
Boka slutter med at folket forsikrer at de vil følge Herren og tjene ham (Jos 24,21-28).
Apostlenes gjerninger forteller om de første tiårene av kirkens historie, hvor den vokste og ble organisert.
Boka slutter med at Paulus er kommet til Roma og forkynner evangeliet der (Apg 28,30), men fortellingen om kirken slutter ikke der.
Den fortelles ennå.
Vi er en del av den fortsatte fortellingen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Jesu venner

Tekstbetraktning for 20. søndag i treenighetstiden, 15. oktober 2023

«En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus» (Joh 11, 1-5).

Det er en sang som ikke synges lenger, men den ble brukt i Frelsesarmeen tidlig på 1960-tallet.
Han som skrev den, ble senere min første sjef da jeg var ansatt i Krigsropets redaksjon.
Sangen begynner slik:
«Jeg er glad jeg hører med blant Jesu venner
som han kjenner
og selv er kjent».

Den bibelske fortellingen om søskenflokken i Betania får meg alltid til å huske på denne sangen.
Jeg kjenner meg igjen i den.
Jeg er også glad for å høre med blant Jesu venner, og for å vite at han kjenner meg.

Vi vet ikke noe om når vennskapet mellom Jesus og søskentrioen oppsto.
Men hjemmet deres i Betania var tydeligvis et fristed for Jesus på hans vandringer.
Teksten vår avrundes med et av de få gløtt vi får inn i Jesu private følelsesliv, at han var glad i dem.
Det var sikkert ikke tilfeldig at den eneste gangen Jesus ga navn til en av personene i sine lignelser, kalte han vedkommende Lasarus.

Meldingen om at Lasarus var syk var slik: «Han som du er så glad i, er syk».
Det er mange former for vennskap.
Jeg har 350 venner på Facebook.
I det tallet er alle kategorier av kjenninger, fra tidligere kolleger, bekjentskaper, slektninger, nær familie og selvsagt nære, gode venner.
I sin avskjedstale til disiplene sa Jesus: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere (…). Jeg kaller dere venner...» (Joh 15,15).

Dagens tekst er innledningen til den kjente beretningen om da Lasarus ble syk og døde, og Jesus gjorde det tredje miraklet med å vekke noen opp fra de døde.
Verken Jairus eller enken i Nain var nære venner eller bekjente av Jesus.
Jairus oppsøkte Jesus selv, og gravfølget i Nain dukket opp idet Jesus passerte byen.
Men Lasarus og hans to søstre var nære venner.
Det er i denne fortellingen vi finner Bibelens korteste vers: «Jesus gråt» (vers 35).
Mer enn at han gråt over en venn, gråt han sammen med vennene sine.

Publisert som «Søndagspreken» på www.kpk.no

Lån eller investering?

«Investering» er et ord som brukes mye når det er snakk om økonomi, politikk eller næringsvirksomhet.

Da jeg var yngre ble uttrykket «utgift til inntekts ervervelse» ofte brukt om slikt; det var en litt krøkkete formulering for det samme.
Å investere betyr gjerne i praksis at man yter et lån, enten til en idé, et prosjekt eller en person.
Det er alltid en viss risiko forbundet med det å låne bort noe; kanskje får man det ikke igjen?
Det har sine sider, enten man er den som låner eller den som skylder noe.
«Gud blir ingen noe skyldig», sier vi gjerne.
Likevel sier den bibelske vismannen at «Den som hjelper den fattige, låner til Herren, som vil lønne ham for det han har gjort» (Ordsp 19,17).
Å låne til Herren er å investere i Guds rike.
Slike investeringer får man igjen for.
Slike lån kan man gi på mange måter.
Kanskje én måte er å sette seg inn i det Bibelen sier om å gi tiende?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

I nakken eller ved hånden?

Språket har ulike uttrykk for det å hjelpe et medmenneske videre.

Å bli «tatt i nakken» eller «ta seg selv i nakken» er ett av dem.
Det er et brutalt uttrykk.
Det gir inntrykk av at her tar man kontroll over en som stritter imot.
Det minner om tvang og maktbruk.
Et annet uttrykk for å hjelpe noen videre, er å ta vedkommende ved hånden.
I det ligger det også et element av kontroll, men først og fremst sier det noe om mildhet og omsorg.
I omkvedet til en kjent sang heter det:
«Ta meg ved hånden, Frelser,
led meg på veien frem.
Selv om den selsomt snor seg,
alltid det bærer hjem».
Det er en sang som gir gode tanker og følelser hos de fleste.
Det ville den ikke gjort dersom teksten var slik: «Ta meg i nakken, Jesus».
Det er mange sanger som har dette med å holde hverandre i hånden som motiv og motor, men ikke en eneste som snakker om tvang, press eller nakkegrep.
Jesus tvinger ingen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å bli lik Jesus

Tekstbetraktning for 19. søndag i treenighetstiden, 8. oktober 2023

«Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. Dere har hørt det er sagt til forfedrene: «Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen». Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: «Din idiot!» skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: «Din ugudelige narr!» skal være skyldig til helvetes ild.
Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre» (Matteus 5, 20-26).

Fra 1967 og i en rekke år framover satt to unge frelsesoffiserer i England og skrev musikaler med stoff både fra bibelhistorien og Frelsesarmeens historie. Begge het John til fornavn. John Gowans skrev tekstene og replikkene til musikalene, John Larsson skrev musikken.
Mange av musikalene ble oversatt til norsk, og sanger derfra kom inn i norske sangbøker.
Det gjelder også den som har gitt overskriften til denne betraktningen. Den er fra musikalen «Glory»fra 1975, som forteller om Frelsesarmeens første dager i en ikke navngitt engelsk by.
For en med bakgrunn i Frelsesarmeen vil dagens tekst fort minne om omkvedet i den kanskje mest kjente av sangene fra «Glory»:

Å bli lik Jesus, det håpet fyller meg
Hver tanke, handling, ord
må vise hva jeg tror
Å bli lik Jesus, det håpet fyller meg
hans Ånd vil hjelpe meg
å bli lik ham

Bibelteksten vår er hentet fra Bergprekenen, den der Jesus begynner med det vi kaller Saligprisningene, før han går over til å snakke om oss troende som jordens salt og lys.
Så kommer han med disse krevende ordene i dagens tekst der han siterer loven, for så å utdype og forsterke den: «Dere har hørt det er sagt… men jeg sier dere...»
Jesus talte til en forsamling som kjente loven, men han viser dem at loven ikke bare rammer dem som utfører de ulike handlingene direkte, som drap, men også vonde tanker, vonde ord, sinne og fornærmelser.
Slik viser han oss den store forskjellen på Guds bud og menneskers lover, på Guds måte å vurdere på, mot våre egne tanker og vurderinger.

Mange vil nok reagere på ordene om «å bli lik Jesus».
Men både Paulus og Peter utfordrer oss her: «Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» (1 Pet 1,15–16).
Da er det oppmuntring å finne i omkvedets siste linje: «Hans ånd vil hjelpe meg å bli lik ham».

Publisert som «Søndagspreken» på KPK