Dype lommer

Forleden fant jeg fram ei bukse jeg ikke bruker så ofte.

Da jeg hadde tatt den på meg, slo det meg at den buksa hadde så dype lommer; mye dypere enn de buksene jeg vanligvis bruker, enten det er til hverdags eller til pent.
Mange har blitt overrasket over hvor mye rart det kan bli plass til en guttelomme. Men i dagligtalen er det ikke positivt å si om noen at de har «dype lommer».
Da er det gjerne et uttrykk for uærlighet.
Det eneste treffet i nettbibelen på ordet «lommer» handler om nettopp det – se Ordspråksboka 17, 23.
Da er bildet brukt mer koselig i Erik Byes vise om Vårherres klinkekule (bildet) – «For i Vårherres lommer er det plass», synger han.
Der er det plass til hele skaperverket, om vi skal tro visa.
Da er det også plass til hver enkelt av oss.
Det finnes dyr for hvem mors lomme det tryggeste stedet de kjenner.
I det perspektivet kan vi være glad for at Gud har dype lommer.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Mer enn seier»

I mange sammenhenger snakkes det om å seire eller å vinne seier.

Å få en premie eller en medalje i en konkurranse kan kalles en seier.
Å overvinne en motstander, det være seg på slagmarken eller i et valg, kalles også «seier».
Klarer man å overvinne egne begrensninger på grunn av helseproblemer eller skader man har fått, er det også en seier.

I brevet til romerne skriver Paulus ikke bare om å seire, men om å få «mer enn seier» (Rom 8, 37).
Hva er det?
Hvis man seirer, så har man vel seiret?
Riktignok snakkes det om å vinne «knusende seier», «overlegen seier» eller «klar seier», men «mer enn seier»?

Uttrykket står ikke alene i romerbrevet; det har en tilføyelse «ved ham som elsket oss».
Det henviser til Jesus.
Så er det ikke du eller jeg som enkeltpersoner som har seiret, men Jesus som seiret på våre vegne.
Å bli tilgitt er en seier.
Å kunne tilgi andre er mer enn seier.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Forbønn og cellegift

Han hadde vært gjennom en lang og tøff sykdomsperiode.

Både han og familien hadde trodd – kanskje til og med forsonet seg med – at dette kunne være slutten.
Slik gikk det ikke, og når han snakket om dette i ettertid, nevnte han to årsaker til at han fremdeles var blant sine kjære: Forbønn og cellegift.
Det er ingen motsetning mellom de to faktorene.
Når det oppfordres til forbønn for syke, hører en bønn om at Gud skal styre legens hånd ofte med.
Legevitenskapen er selvfølgelig ikke uten fallgruver og feilvurderinger, men i det store og hele er den en Guds gave til menneskene.
Det er ikke uten grunn at leger og sykepleiere er en viktig del av misjonærkorpset mange steder.
Jesus selv spilte på lag med sin tids helsevesen.
I Matt 8 leser vi om en spedalsk mann som ble helbredet av Jesus.
Han fikk beskjed om å følge de regler som gjaldt for slike hendelser (vers 4).
Forbønn og cellegift, det også.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Det sterkeste merket

Han hadde en lang erfaring fra ulike straffeanstalter og ble oppfattet som litt av en tøffing. Men han hadde sagt ja til å ta en prat med fengselspresten.

For riktig å vise presten hvem han hadde med å gjøre, dro fangen opp det ene skjorteermet og viste fram en tatovering.
Det var emblemet til den kriminelle gjengen han tilhørte.
Presten svarte med å trekke opp sitt skjorteerme.
Der hadde han tatovert et kors.
– Men se her da, sa fangen og dro opp det andre ermet.
Der hadde han tatovert slagordet til gjengen han tilhørte; det var sterke ytringer.
Presten hadde også en tatovering på den andre armen.
Det var ordene «Tro, håp og kjærlighet».
Fangen sammenliknet tatoveringene.
Så sa han, idet han rullet ned skjorteermene: – Dine er nok de sterkeste.
Bibelen sier: «Jeg har tegnet deg i mine hender» (Jes 49, 16).
Det spørs om ikke det er de sterkeste merkene man kan ha.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Troens trassighet

Preken for andre søndag i fastetiden, 5. mars 2023

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matt 15,21-28).

I en kristen bokhandel i London så jeg noen vevde bånd med ulike budskap.
Det var kjente forkortelser som «W.W.J.D» (What Would Jesus Do?) og flere andre.
Det jeg kjøpte, hadde teksten «P.U.S.H».
Ordet «push» betyr å presse, dytte eller mase – ordet var en forkortelse for «Pray until something happens» - be til det skjer noe!
Dette båndet ble jeg minnet om da jeg leste denne fortellingen; en fortelling jeg egentlig har litt problemer med å like. Den minner forresten om en liknelse Jesus fortalte (se Luk 18, 1-8), om kvinnen som måtte mase på en dommer før han tok henne på alvor.

Kanskje var det kvinnen i vår tekst som ga Jesus ideen til den liknelsen?
For denne kvinnen ikke bare maste; hun reagerte med trassighet når Jesus tilsynelatende ikke bare avviste henne, men hånte henne.
Hun var jo ikke jøde, og Jesus var kommet for jødenes skyld.
Slik argumenterte han.
Men kvinnen godtok ikke den måten å tenke på.
Hun fortsatte å mase – og Jesus ga henne rett!
Han ga henne rett fordi han så hvor stor tro hun hadde på ham.
Med denne trassigheten kom kvinnen pinseunderet litt i forkjøpet.
Det var med Åndens utgytelse på pinsedag at evangeliet ble en gave og et tilbud til alle folkeslag.

Troens trassighet er på mange måter et kristent kvalitetsstempel.
Mange har vist denne trassigheten i sin forbønnstjeneste.
For sine barn, som kvinnen i teksten, for sin ektefelle, for sine venner, kolleger, ja, hele samfunnet.

Martin Luther skal ha sagt at aldri er malt et så hardt bilde av Jesus som det vi finner i evangeliene. Når han refser fariseerne og andre maktpersoner.
Kan Gud bli lei maset vårt?
Bibelen sier ikke noe om det.
I stedet kan vi lese: «Dere som påkaller Herren, ikke unn dere ro» (Jes 62, 6).
Og vi husker patriarken Jakobs trass da han sa til Gud: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg!»

Publisert som «Søndagspreken» på KPK

Et annet evangelium?

De snakket om en bibeltekst, men var litt usikre på hvor den sto.

De sjekket en av evangelistene, men det var ikke der.
– Kanskje det står i et annet evangelium, lurte den ene.
– Du mener vel hos en annen av evangelistene, sa den andre med et lite glimt i øyet.
I det nye testamente har fire evangelister fortalt om perioden da Jesus vandret omkring på jorda.
Fire evangelister, men det samme evangeliet om Jesu liv, Jesu person, Jesu undervisning, Jesu handlinger og ikke minst: Jesu død og oppstandelse.
Paulus følte både sorg og fortvilelse over at menigheten i Galatia hadde vendt seg «bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium» (1, 6).
Det advarer han mot, for «det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium» (v. 7) advarer han.
Da William Booth ble spurt om hva hans teologi var, svarte han: – Det blødende Guds lam.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Troens bro

I filmene om Indiana Jones er det flere referanser til jødisk-kristne fortellinger og tradisjoner.

I «Jakten på den forsvunne skatt» er det Paktens Ark han leter etter og i filmen om den siste korsfareren er det den hellige gral, begeret Jesus brukte ved den første nattverden, han skal finne.
Fra denne siste er det særlig en scene jeg husker: For å komme til den hulen der gralen er, må Jones passere en dyp kløft uten bro, tau eller andre hjelpemidler.
Han lukker øynene og setter foten ut i den tomme luft – og så er en bro på plass.
I kristen sammenheng er uttrykket «gå i tro» og «handle i tro» ofte brukt.
Det er en dristig handling, og man skal gjøre slike ting i stor ydmykhet.
Men Jesus bruker ikke store ord når han skal beskrive troen.
Hans målestokk er sennepsfrøet (Matt 13, 22).
Filmens helt fant gralen.
Blant gull og diamanter lå et enkelt beger av tre.
Det var den hellige gralen.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK