Maria Stuart kom til sitt opprinnelige land Skottland som 18 år gammel dronning.
Hun var da enke etter den franske kongen.
Hun hadde vokst opp i Frankrike og var oppdratt som katolikk.
I Skottland var det protestantene som hadde makten.
En av de mektigste menn i landet, John Knox, utfordret henne på dette med tro, og den unge dronningen skal ha svart: – Jeg vet hva jeg tror, men jeg kan ikke diskutere det.
Mange kristne har det slik.
De vet hva de tror på, hvem de tror på, og er trygge i denne troen, men å diskutere troen, synes de er vanskelig.
Apostelen Paulus kunne nok argumentere for sin teologi, men samtidig slo han fast at «jeg vet hvem jeg tror på» (2 Tim 1, 12).
Man kan ikke argumentere hverken seg selv eller andre til å bli frelst.
Frelsen er noe man tar imot i tro.
Da fangevokteren i Filippi spurte Paulus og Silas om dette, svarte de: «Tro på Herren Jesus» (Apg 16,31).
Det er nok.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
tirsdag 21. januar 2020
onsdag 15. januar 2020
Ikke mottatt?
Man får en SMS, svarer på den, trykker «send» og tror at alt er i orden.
Etter noen timer, eller kanskje dager, blir man purret på svaret.
Så sjekker man i utboksen, og det viser seg at meldingen man trodde man hadde sendt, ikke kom av gårde.
«Prøv på nytt», kan det stå.
Vi er vant til å tenke at en melding som sendes elektronisk, kommer fram med det samme.
Sånn hender det vi tenker om bønn også.
«God is only a prayer away», hørte jeg en engelsk forkynner si en gang.
Det føles ikke alltid slik.
Det fikk profeten Daniel erfare, men da svaret omsider kom, fikk han forklaringen: Mens Guds sendebud var underveis, hadde det stått en kamp i den åndelige verden, og derfor ble svaret forsinket (Dan 10,12 ff).
Det kan være flere grunner til at en tekstmelding ikke når fram.
Ofte er det av teknisk art.
Men en bønn når fram.
Det handler ikke om teknikk.
Svaret kommer også, selv om det kan drøye noen ganger.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
mandag 13. januar 2020
En god lukt
Det å kunne lukte er en av de grunnleggende sansene både mennesker og dyr er utstyrt med.
En god sporhund kan lete opp det utroligste bare ved hjelp av nesen.
Også for oss er luktesansen viktig.
Med den identifiserer vi god mat, farer og ofte også hverandre.
Møter vi en som bruker samme parfyme som mor brukte, eller etterbarberingsvannet far brukte, dukker hele fortellinger opp i hodet.
Det finnes gode lukter og vonde.
Forståelsen av hva som er god og vond lukt kan variere ut fra hva de vekker av assosiasjoner og minner.
Lukten av svette kan minne om en far som kommer inn fra hardt arbeid, for eksempel.
Paulus bruker lukten som et bilde for å beskrive de troendes oppgave blant mennesker: «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt» (2 Kor 2,15).
Derfor forekommer ordet «salve» forholdsvis ofte i Bibelen – det handler nemlig om vellukt.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Oppbyggelse
Det blir brukt ulike betegnelser på samlinger der kristne kommer sammen: «møte» eller «gudstjeneste» er kanskje de vanligste, eller «andakt».
Et ord som ikke brukes så mye lenger, er «oppbyggelse».
Det ble brukt om en samling i hjemmet eller bedehuset, og det forklarte hensikten med samlingen: Man kom sammen for å bygge hverandre opp; det ble arrangert en «oppbyggelse».
Ofte besto denne i at man leste opp fra en andaktsbok – en «postill», for å bruke et annet, litt alderdommelig ord.
Ordet «oppbyggelig» forklarer kanskje seg selv?
I kristen sammenheng er et oppbyggelig møte eller en oppbyggelig tale noe som er med og bekrefter det man tror på eller forsterker dette.
Samtidig kan det godt være utfordrende.
Det kan være godt å bli dullet med, men ikke nødvendigvis oppbyggelig.
En ung kristen sa det slik: – Før trodde jeg på Gud, men nå tror jeg mer på Gud.
Det er oppbyggelse.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
lørdag 4. januar 2020
«Bøyd seg»
Det var mange som hadde bedt for den etter hvert voksne mannen som hadde så mange utfordringer: En rotete økonomi, et kaotisk familieliv og ikke minst: Et voksende rusproblem.
Han forsto også selv at han måtte komme ut av denne runddansen.
Så en dag gikk meldingen rundt i menigheten: Nå har Erik bøyd seg!
Å «bøye seg» er et uttrykk som ble brukt mer før enn nå.
Det sa noe om at en person hadde gjort et valg og bekjentgjort dette, enten ved å knele ved en botsbenk eller gå fram i et ettermøte.
Man var «blitt frelst», som er et annet uttrykk for det samme.
Det er som regel ikke slik at man bare ved å bøye seg blir kvitt alle problemer og utfordringer der og da.
Man må fortsatt jobbe med den rotete økonomien, det kaotiske familielivet og rusproblemet.
Men ved å bøye seg, får man noen verktøy å jobbe med.
Det skjer både en forandring og en forvandling med den som har bøyd seg for Jesus.
Publisert som «Dagens andakt» i KPK
torsdag 2. januar 2020
Spare eller frelse?
«Den som sparer, han har» heter det i et gammelt ordtak.
Lignelsen om talentene problematiserer denne i utgangspunktet kloke leveregel. Å spare handler også om å investere.
I diktet «Ingrid Sletten av Sillejord» forteller Bjørnson den litt triste fortellingen om Ingrid som hadde fått en lue av den fineste ull av mor.
Den gjemte hun som en kostelig skatt, men da hun etter mange år skulle finne den fram, hadde møll spist den helt opp.
På engelsk heter det å spare penger «to save money» - direkte oversatt blir det «å frelse penger».
Frelsen, i kristen forstand, er ikke noe som skal «spares» i betydningen legges på kistebunnen eller gjemmes vekk.
Den skal investeres i levd liv og i utførte tjenester.
Uttrykket «heller slites ut enn ruste vekk» handler om noe av det samme.
Mange ting i livet handler om hva som «lønner seg».
Å investere seg selv i Herrens tjeneste er noe som «lønner seg».
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Lignelsen om talentene problematiserer denne i utgangspunktet kloke leveregel. Å spare handler også om å investere.
I diktet «Ingrid Sletten av Sillejord» forteller Bjørnson den litt triste fortellingen om Ingrid som hadde fått en lue av den fineste ull av mor.
Den gjemte hun som en kostelig skatt, men da hun etter mange år skulle finne den fram, hadde møll spist den helt opp.
På engelsk heter det å spare penger «to save money» - direkte oversatt blir det «å frelse penger».
Frelsen, i kristen forstand, er ikke noe som skal «spares» i betydningen legges på kistebunnen eller gjemmes vekk.
Den skal investeres i levd liv og i utførte tjenester.
Uttrykket «heller slites ut enn ruste vekk» handler om noe av det samme.
Mange ting i livet handler om hva som «lønner seg».
Å investere seg selv i Herrens tjeneste er noe som «lønner seg».
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Tjene eller tjene
Den utvandrede nordmannen var på besøk i hjembyen, og ble intervjuet av lokalavisa.
I USA hadde han vært pastor det meste av livet, og lokalavisa skrev: «Utvandret for å tjene penger – valgte å tjene Herren i stedet».
Verbet «å tjene» kan forstås på minst to måter. Det kan handle om å sikre seg økonomisk eller det kan handle om å stille opp for noe eller noen: En sak, en bevegelse, sine medmennesker.
Frelsesarmeens grunnlegger William Booth var glad i fyndige formuleringer.
En av dem var at han var «saved to serve» - frelst for å tjene.
Da mente han først og fremst at han ville tjene Gud, men også at han – gjennom sin tjeneste for Gud – ville tjene sine medmennesker.
Kristen tjeneste går alltid i to retninger.
Den retter seg oppover, mot Gud, men også utover, mot andre mennesker.
Tjenesten utover kan gi seg mange utslag: Et besøk, et vennlig ord eller en hjelpende hånd.
Det er å tjene.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK>
Abonner på:
Innlegg (Atom)






