Var alt bedre før?

I Esras bok leser vi om da tempelet i Jerusalem ble bygget opp igjen etter eksilet i Babylon.

Folket jublet, men de som husket det gamle tempelet som Salomo hadde bygget, de gråt (Esra 3,12).
Det hadde vært så mye vakrere.
Mange av oss kommer i en alder der vi begynner å se mer bakover enn framover.
Man tenker at alt var bedre før.
«Det gamle er best», er et uttrykk man finner både i kristne og ikke-kristne miljøer.
Det er særlig én bibelsk fortelling som advarer mot det å se seg for mye tilbake.
Det er den om kona til Lot.
Jesus henviste til henne (Luk 17, 32).
Hva gjorde hun feil?
Hun så seg tilbake.
Kastet kanskje bare ett lengselsfullt blikk bakover, men det ble hennes tragedie.
Både som kirke og samfunn bør vi kjenne historien, ikke for å snu oss tilbake mot den, men for å lære av den.
At «alt var bedre før» er for defensivt.
Mye var bra før.
Men i Guds rike ser vi framover.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å kaste seg ut i det

Mitt tre år gamle barnebarn elsker å være med farfar eller pappa i svømmehallen.

Særlig moro synes han det er å stå på kanten av svømmebassenget og hoppe ut i vannet.
Han vet at der står enten pappa eller farfar og tar imot ham.
En viss dristighet krever det selvsagt å kaste seg ut fra en kant og i det ukjente.
Har man lært å svømme, er ikke vannet så truende, men de faste armene til en far eller bestefar er enda tryggere.
Mange tror at uttrykket «å kaste seg ut på de sytti tusen favners dyp» står i Bibelen.
Det gjør det ikke.
Men erfaringen med å kaste seg ut i det ukjente, det å handle «i tro», er både bibelsk og menneskelig, enten man begynner i en ny jobb eller velger å gå inn den forpliktelsen et ekteskap vil være.
Da Moses tok avskjed med Israel-folket, var dette en del av velsignelsen han lyste: «En bolig er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer» (5 Mos 33, 27).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - bildet viser farfar og ikke barnebarnet

«Med vorter og alt»

Oliver Cromwell levde på 1600-tallet.

I fem år mot slutten av sitt liv var han i realiteten Englands diktator.
Han var langt mer fryktet enn elsket, og en maler som skulle lage et portrett av ham, var engstelig for oppdraget.
Kanskje den ikke spesielt pene mannen også var forfengelig?
- Ta meg som jeg er, med vorter og alt, skal Cromwell ha sagt.
Uttrykket er siden blitt et ordtak på engelsk.

Det er ikke uvanlig at mennesker gjerne vil framstå som litt bedre enn de egentlig er.
Litt penere, litt vennligere, litt flinkere.
Det er ikke uvanlig at portretter av kjente personer blir retusjert litt, slik at en føflekk eller andre merker blir borte.
I møtet med Gud slipper vi slike øvelser.
Derfor er salmen «Just som jeg er» oversatt til nær sagt alle de språk der man synger salmer. Kristne over hele verden kjenner seg igjen i den.
Gud tar oss imot slik vi er – «med vorter og alt».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Hjertets hukommelse

En mann hadde gått på søndagsskolen i barndommen, men hadde først i godt voksen alder en kristen omvendelse.

– Og plutselig husket jeg dem igjen, alle bibelfortellingene jeg hadde hørt, fortalte han senere.
En kunnskap som ikke hadde vært i bruk på mange år, ble plutselig aktivert.
Bibelfortellingene ble levende igjen.
På engelsk har man et uttrykk for det å ha lært noe utenat.
Det er noe man «know by heart» - «vet i hjertet», kan det oversettes med.
Hjertets kunnskap; hjertets hukommelse.

«Hjertet har en forstand som forstanden ikke fatter», sa den franske filosofen Pascal.
I eldreomsorgen er det et kjent fenomen at sang kan være en måte å komme gjennom den muren som alder og demens kan representere.
Ikke minst sanger som vedkommende husker fra barndom og ungdom: Viser og salmer.
Den vise Salomo sa: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordspr 4, 23).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Bare én?

Den unge frelsesoffiseren var ny på stedet, der hun skulle være leder for menigheten.

Til det første møtet hennes kom det bare én.
Skulle hun bare avlyse?
Skulle hun be denne ene – en middelaldrende kvinne – opp i leiligheten sin til en kopp kaffe og en andakt?
Hun valgte å kjøre fullt program: Sang, bibellesning, bønn, mer sang, kollekt og preken.
Etterpå kom kvinnen bort til henne og fortalte sin historie.
Hun bodde et godt stykke unna den vesle byen.
Der var det liten og ingen kristen aktivitet.
Hun hadde ikke vært til en gudstjeneste på mange år, opptatt som hun var med et lite gårdsbruk og en stor familie.
Nå var hun i byen for en legekontroll, og da hun så plakaten om møte på Frelsesarmeen, hadde hun valgt å gå dit.
–Du skal ha takk for at du tok meg på så stort alvor at du hadde en hel gudstjeneste for meg alene, sa hun.
Bare én?
Jesus sier noe i Matteus-evangeliet om den ene.

Publisert som "Dagens andakt" på KPK

En smule velsignelse?

«Smuler er også brød», heter det i et ordtak som finnes på flere språk.

Det betyr at man ikke skal overse betydningen av de små ting.
Men ofte gjør vi jo det.
De smulene som ligger igjen på asjetten, på skjærebrettet eller i posen der vi har oppbevart et brød: Vi kaster dem i søpla eller skyller dem ned i vasken.

Noen ganger legger vi dem kanskje på fuglebrettet, der små, vingede venner kaster seg over dem.
I nødstider setter man nok større pris på smulene enn når man – tilsynelatende – har brød nok.
Det var sikkert ikke uten grunn at en prekensamling som kom ut rett etter krigen het nettopp «Smuler er også brød».
Ordet «smuler» forekommer omtrent ikke i Bibelen.
Vi tenker vel om smulene som om dråpene i en kjent sang: Vi ber om mer enn det.
Men Guds velsignelse kan komme på mange måter.
Et vennlig ord, en varm hilsen, et håndtrykk i forbifarten.
Ofte er det som å få en smule velsignelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Navnet Jesus

Den gamle frelsesoffiseren hadde forkynt evangeliet i nærmere 60 år.

Mange var kommet til tro under hennes talerstol, og mange hadde hatt stor glede av hennes undervisning.
Nå var hun kommet til veis ende.
Sykdom hadde tatt fra henne talens bruk og hun lå for det meste til sengs.
Men alle som besøkte henne, opplevde det samme.
Når de kom inn i rommet, pekte hun på et broderi som hang på veggen over senga hennes.
Der sto det ett ord: «Jesus».
Og når de gikk, pekte hun på det en gang til.
Hele hennes forkynnelse, all hennes undervisning var samlet i dette ene ordet: Navnet Jesus.
Også i salmeskatten finner vi mange vitnesbyrd om hva dette navnet har betydd for troende menn og kvinner.
John Newton, som levde på 1700-tallet, skrev flere kjente salmer.
I en av dem er siste vers slik:
«Min siste sang på denne jord
blir Jesu kjære navn.
Min første sang blant englers kor
blir også Jesu navn».


Publisert som «Dagens andakt» på KPK
- Frelsesoffiseren det henvises til var oberst Ingeborg Bødtker