Foldet eller knyttet?

En knyttet neve er sjelden noe hyggelig syn.

Ikke kommer det noe inn i den og ikke noe ut. En knyttet neve er ingen innbydelse; det er snarere en trussel.
Noen ganger er den knyttede neven rettet mot medmennesker, andre ganger kan den være knyttet mot livet i sin alminnelighet eller rett og slett mot Gud.
Kanskje man skulle prøve å åpne den knyttede neven?
Rette dem ut, én og én finger?
I det man retter fingrene ut, kan disse formidle en bønn: «Gud – vær – meg – synder – nådig».
Ett ord for hver finger. Og en utstrakt hånd.

Da kan svaret komme i form av en annen, utstrakt hånd: «Dine – synder – er – deg – tilgitt».
Ett ord for hver finger, det også.
Så kan de fem fingrene på den ene hånden møte de fem på andre, og så møtes de når de foldes.
Da blir det sant, det som Ole Paus synger i sin sang: «Det begynner å ligne en bønn…».
Foldede hender er alltid bedre enn knyttede never.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Med kongen som publikum

Den engelske kongefamilien glad i å gå på teater og andre forestillinger.

Ofte skjer disse besøkene uanmeldt, men når det kommer, blir det jo registrert, og da hviskes det en beskjed til skuespillere og artister: «The King is in the audience» - Kongen er blant publikum. I våre dager er det vel «the Queen».
En slik beskjed fører selvsagt til at de på scenen yter litt ekstra.
Man vil nødig skuffe en konge eller dronning.
På søndagsskolen lærte mange av oss en sang der det i hvert vers heter «…for vår Fader over der, han ser ned på jorden her…».
Vi har også en konge som publikum.
En som ser oss.
En som følger med.
Om det virker stimulerende og får oss til å yte noe ekstra, er ikke det fordi kongen i publikum er der som kritiker eller for å bli imponert.
Han følger med på det vi sier og gjør fordi han elsker oss og fordi han vil inspirere og velsigne oss.
Kongen er vårt publikum.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

En konge i hatt og frakk

Karsten Isachsen forteller i en av sine bøker om en gutt som skulle se en parade i byen han bodde i.

Kongen skulle delta i paraden, og da han kom hjem, fortalte gutten at nå hadde han sett kongen.
Han hadde hatt på seg en flott uniformfrakk med blanke knapper og gylne skulderklaffer.
- Nei, det var lensmannen, det, sa faren hans.
– Kongen var mannen i frakk og hatt som gikk bak lensmannen.
Men han hadde ikke gutten lagt merke til.
Da Jesus gikk omkring på jorden, så også han ut som «alle andre», som en mann «i frakk og hatt».
Da han ble født og lagt i en krybbe, så han ut som «alle andre» - enda et nyfødt barn.
Mange la sikkert ikke merke til ham, verken da han lå i krybben eller da han vandret omkring.
Bibelen forteller oss at Jesus kom «som en av oss», at han var et menneske blant mennesker.
Men fordi han var – og er – Guds Sønn, bar han alle menneskers synd, slik vi kan bli frelst.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Kilden

Ordspråkenes bok i Bibelen regnes blant den antikke visdomslitteraturen.

I tidligere bibelutgaver tilla man denne boka den vise kong Salomo, men visdommen i ordspråkene er uansett stor og viktig.
Ett av rådene i boka er dette: «Drikk vann av din egen brønn, det som flyter fra din egen kilde» (5, 15)! Sammenhengen det står gjelder forholdet til kvinner – at man ikke skal la seg involvere i hva som helst og hvem som helst. Men rådet er også relevant i andre livssituasjoner.
I religiøs sammenheng snakkes det iblant om å shoppe på livssynsmarkedet.
Litt kristendom her, litt new age der.
I en globalisert tid og en globalisert verden er det mye å velge mellom.
I en kristen andakt er det naturlig å peke på det kristne evangeliet og på Bibelen.
Det finnes mange bibelsteder som taler om Guds brønn, Guds bekk og Guds vann.
Som kristne tror vi at det er i Guds brønn livets vann er.
Drikk av den!

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Et nytt hjerte

Første gang et hjerte ble operert fra ett menneske og inn i et annet, vakte det sensasjon over hele verden.

Det var i desember 1967.
Nå, nær 50 år senere, er hjertetransplantasjoner om ikke en rutineoperasjon, så i hvert fall ingen sensasjon.
Et søk på www.bibel.no gir to treff på «nytt hjerte».
De er begge fra profeten Esekiel.
I Esek 36,26 heter det: «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet».
I boka «Mio, min Mio» forteller Astrid Lindgren om den onde ridder Kato i Landet i det fjerne.
Han har et hjerte av stein, bokstavelig talt.
Både i bibelsk og mer generell kristen språkbruk snakkes det mye om hjertet.
Paulus skriver til de kristne i Roma: «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst» (10,9).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Investeringen

Bygda skulle ha et nytt bedehus. Det gamle hadde gjort tjeneste i mange år, og nå skulle området reguleres.

Et nytt bedehus ville være en stor satsing for kristenfolket i bygda, og det ble appellert til både dugnadsinnsats og gavmildhet.
Nøkkelbedriften i bygda var en av dem som bidro.
–Vi har registrert at når det har vært vekkelse på bedehuset, har produktiviteten i bedriften vår økt, sa disponenten da han overrakte sjekken.
Å gi «til en god sak» er en måte å investere i framtiden på.
Resultatet kan vise seg på mange måter: Lykkeligere mennesker, mer harmoniske hjem, færre sosiale problemer, økt innsats på arbeidsplassen.
Åge Samuelsen skrev en sang om dette: «Den lønner seg å tro på Gud (…) Herren lytter til din bønn, gir deg svar som seierslønn…».
Det «lønner seg», både for den enkelte og for samfunnet, når Gud får slippe til.
Det er en god investering.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Nå

«Nå» sto det på skiltet jeg passerte idet jeg kjørte gjennom Hardanger.

Det var navnet på grenda eller bygda.
Jeg var bare på gjennomreise, noe som også kan være en god beskrivelse av begrepet «nå» i litt mer filosofisk betydning.
«Nå» er ikke en lang tidsepoke i et liv – det er øyeblikket, det er «her og nå», som man også sier.
Det er mange som har gjort seg tanker om hvordan evigheten er.
Noen ser det for seg som en lang tidsepoke som varer og varer.
I sangen «Amazing Grace» pekes det «ten thousand years» framover – det høres nesten langtekkelig ut.
Da gir det mer mening å se for seg evigheten som et langt «nå» - ikke noe man bare passerer, men hvor man er, bor og lever.
«Nå» er også det rette tidspunktet for å søke Gud eller å bli omvendt.
Derfor kunne Paulus skrive til menigheten i Korint: «Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag» (2 Kor 6,2).
Ikke «da», ikke «siden», men nå.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK