mandag 13. juni 2016

Et nytt navn




Da den amerikanske bokseren Cassius Clay konverterte til islam midt på 1960-tallet, tok han et nytt navn: Muhammed Ali. Cassius Clay var et «slavenavn», sa han selv.

I urkirken og på mange misjonsfelt er det vanlig at nymovendte tar et nytt navn når de blir kristne eller når de blir døpt.
Ofte velger de navnet etter en bibelsk person, eller en av kirkens hellige menn og kvinner.

Bibelen selv forteller om mennesker som fikk et nytt navn.
Etter at Jakob hadde kjempet med Gud, fikk han navnet Israel.
Etter at Simon hadde avlagt sin store bekjennelse, fikk han navnet Kefas eller Peter.
De nye navnene betyr noe.
Peter betyr «klippe».
Israel betyr «stående med Gud».

Alle som har tatt imot Jesus som sin frelser, kan kalle seg med hans navn: Kristne.
Det er et navn med røtter helt tilbake til urkirken: «Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne»» (Apg 11, 26).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

fredag 10. juni 2016

Tenk å eie - en vise til Samuels dåpsdag



Melodi: Ingen er så trygg i fare



Tenk å eie slik en gave
fra Vårherres skjønne have
som et barn i våre hender,
bare glede vi da kjenner.

Tenk å eie slike skatter;
våre tanker det ei fatter.
Hvilken rikdom, hvilken glede
for oss alle her til stede.

Alle barn er Jesu venner,
han dem elsker, han dem kjenner.
Han vil følge dem på ferden,
alle barn i hele verden.

Du skal bo i våre bønner,
frelsens vann så herlig strømmer.
Det velsigner og gir nåde,
Herren selv for det vil råde.

Tekst: Nils-Petter Enstad

Skrevet da mitt åttende barnebarn, Samuel Skogheim, ble døpt i Hønefoss kirkestue 12. juni 2016

onsdag 8. juni 2016

«Kom og se»



Det Norske Misjonsselskap ga i mange år ut et barneblad som het «Kom og se!»

Godt voksne mennesker husker det som et blad med fortellinger, konkurranser, betraktninger og mye annet. En kjent lyriker som Åse Marie Nesse hadde sitt første dikt på trykk i dette bladet.
Navnet på bladet er et bibelsk sitat.
Fem ganger i evangeliene kan vi finne det; fire av henvisningene står hos Johannes.
«Vi har møtt Messias», kunne en si til en annen.
«Hvor da?»
«Kom og se!»
«Hvor bor du, Jesus?»
«Kom og se!»
Eller: «Kom og se en som har fortalt meg alt om meg selv!»
Det er den beste måten å gjøre Jesus kjent på: La andre få se ham.
La dem få se ham gjennom Guds ord, se ham i bønnen, se ham på korset.
Eller la dem se ham gjennom fellesskapet med andre troende, og ved å gjøre Guds det som er Guds vilje.
Eller se ham som den oppståtte: «Kom og se stedet der han lå», sa engelen til kvinnene ved graven.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

tirsdag 7. juni 2016

Han som vandret med Gud


I den nye bibeloversettelsen kalles han Henok, men de fleste av oss kjenner ham som Enok.

Det er et bibelsk navn som har vært mye brukt i perioder.
I 2016 er det 177 norske menn som heter Enok.
Men Bibelens Enok vet vi lite om; egentlig bare dette: «Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg» (1 Mos 5, 24, 1978-oversettelsen).
I Hebreerbrevet nevnes han igjen, som en av troens helter. Der huskes han som en som «vandret med Gud».
Kanskje var det Enok den unge frelsesoffiseren David Welander tenkte på da han skrev sangen «Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys»?

Å «vandre med Gud» handler vel først og fremst om å tro på ham og stole på ham.
Be til ham, vitne om ham. Ta ham med i alle vurderinger man gjør.
Profeten Mika sa det slik: «Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (6,8).
Slik som Enok.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

mandag 6. juni 2016

En spennende reise



Språket er en levende og dynamisk ting. Men noen ganger kan det som var et nytt og spennende ordbilde ende opp som en klisjé.

Uttrykket «en reise» er blitt en slik klisjé.
Nå for tiden er alt mulig «en reise», god eller vond, spennende eller skremmende. Men reise er det blitt.
Det er mange ting som kan beskrives som «en reise». De fleste av oss tenker at en reise er noe mer enn en tur. En reise har et mål. En reise bør planlegges.
I Dommernes bok er Dans stamme på leting etter nytt land. Underveis møter de en Guds mann og spør ham: «Spør Gud for oss, så vi kan få vite om den reisen vi er ute på, kommer til å lykkes» (Dom 18, 5).
I en kjent, kristen sang finner vi den samme tanken: «La din Gud bestemme veien, han begynner alltid rett». Hans vei fører også til det rette målet.
Har reisen et utgangspunkt og et mål, blir både livet og troen «en spennende reise».
Det er manges erfaring.

Publisert sin «Dagens andakt» på KPK

fredag 3. juni 2016

Å kunne sitt Fadervår



Uttrykket «å kunne mer enn sitt Fadervår» har lange røtter i språket og litteraturen.

Både Henrik Ibsen og Ludvig Holberg brukte det i sine tekster.
«Fadervår» har også andre navn: «Herrens bønn», og «Bønnen Jesus lærte oss».
Det er en bønn «alle» kan be, enten man har et grunnfestet, religiøst livssyn eller bare har en litt vag forestilling om en høyere makt.
Det er bønn som går til kjernen av det menneskelige; det å vite at man er en del av en sammenheng, en del av noe større.
Bakgrunnen for at vi fikk denne teksten, var at disiplene ba Jesus lære dem hvordan de skulle be «slik Johannes lærte sine disipler», la de til.
Av de sju bønnene, handler tre om Guds rike og fire om den som ber, den troende og menigheten.
Med sine 65 ord er Fadervår en kort bønn.
Det var også noe av Jesu poeng.
Det er ikke behov for mange ord når du ber.
Ikke dype tanker heller.
Kun erkjennelsen av et behov.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

onsdag 1. juni 2016

Mot strømmen


Det er noe imponerende over laksen der den svømmer mot strømmen og oppover fossen for å komme tilbake til elva der den ble klekket ut, for selv å gyte der.

Det ville være både behageligere og enklere å svømme med strømmen.
Da gjorde strømmen på en måte jobben for den.
Slik kan det ofte være i livet også.
Å følge strømmen er gjerne det enkleste.
Og er det ikke slik at «der bra folk ferdes, er Guds veier», som Bjørnson skrev i et av sine skuespill?
Ikke noe galt sagt om «bra folk» og veien de går, men det er ikke gitt at det er der man finner den Guds vei som fører til målet.
Å gå mot strømmen kan handle om både livsstil og forbruk. Det kan handle både om idealisme og stahet.
Når laksen kommer til den elva der den ble født og selv har gjort det den skal, så dør den.
Det kan virke som en trist slutt, men det betyr at den har nådd målet sitt, selv om det befant seg mot strømmen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK