Stolthet

Når det blir sagt om noen at vedkommende er «stolt», har det både en positiv og negativ klang.

Man kan være stolt av sitt land, sin ektefelle eller sine barn; det er gjerne positivt.
Men stolthet kan også være arrogant, selvgodt og usympatisk. I Bibelen brukes ordet i begge betydninger.
I Salme 34,3 heter det «Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade» og i Salme 105, 3: «Vær stolte over hans hellige navn».
Paulus skriver til romerne: «I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud» (15, 17).
Det er god stolthet.
Jakob skriver om negativ stolthet: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (4,6).
I Ordspråkene: «Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (16,18)
Paulus oppsummerer slik: «For den som er stolt, skal være stolt av Herren» og «Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet» (2 Kor 10,17 og 11,30).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Kledd som en konge

Det hadde vært en naturkatastrofe et sted i Norge.

Ødeleggelsene var store.
Midt blant ødelagte hus og frustrerte mennesker gikk en mann iført en gammel boblejakke og gummistøvler.
Han snakket med folk, trøstet litt her, oppmuntret litt der.
Var det presten?
Eller ordføreren?
Han var ingen av delene.
Det var landets konge som hadde reist til katastrofeområdet der han ikke kunne gjøre noe annet enn å være til stede.
Men det betydde mye for mange.
Han var verken i uniform eller smoking.
Men kanskje var Harald 5. aldri mer konge enn der og da.
Den romerske landshøvdingen så undrende på mannen som sto foran ham.
– Er du konge? spurte han. – Hvor er mennene dine?
«Mitt rike er ikke av denne verden», svarte Jesus.
Han så ikke ut som en konge.
Men han var det, og han er det.
Og de som tror på ham, har vitnet om ham både for mennesker av alle klasser, raser og nasjoner. Også for konger.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

På baklomma?

I den kristne bokhandelen der jeg bor, har de mange bibelutgaver.

De har alle de ulike norske oversettelsene og de har dem i alle størrelser og fasonger, fra «coffeetable» til utgaver som er så små at de minner om en liten notisbok.
Da jeg var ung, var det noe om het «lommebibel», men om de var små, var de også nokså tykke.
Det var derfor lett å se dersom noen hadde «Gud på baklomma» eller i jakkelomma.


Det er kristne som ikke går noe sted uten å ha en bibel eller et nytestamente med seg.
I dagens teknologiske verden kan den bibelen befinne seg som en applikasjon i en mobiltelefon.
Kanskje har det med alder å gjøre, men det er naturlig å tenke at bedre enn å ha Bibelen som en applikasjon i telefonen, er det å ha den i hjertet og i tanken.
Profeten Jeremia beskrev dette nesten fysisk:
«Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte» (15,16).

Pubslisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

«Snakke litt»

«Kan du komme hit og snakke litt med meg» heter det i en rap-låt som ble kåret til årets «hit» i 2011.

Artisten bak den kaller seg Admiral P.
At låten er fengende, er en ting, men den har også et budskap mange kjenner seg igjen i: Behovet for å ha noen å snakke med, snakke til og bli snakket til av. Behovet for å bli sett og hørt, både av Gud og mennesker.
Om Jesus leser vi at han gikk avsides for å be.
Bønn er også samtale.
Om gutten Samuel leser vi at da han forsto det var Gud som ropte på ham, sa han: «Tal, Herre! Din tjener hører!»
Om Moses leser vi at han og Gud møttes på fjellet og hadde lange samtaler.
Dessuten leser vi om samtaler mellom Jesus og disiplene.
«Ja, du, jeg vil prate litt med deg» heter det i rap-låten fra 2011.
Det samme sa Jesus til fariseeren Simon da han reagerte på hvordan Simon så på et annet menneske (se Luk 7, 40).
Vi trenger å snakke med Gud og hverandre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Fristen

«Fristen går ut klokka 12» hører vi i blant.

Det kan gjelde budfristen på en eiendom eller en søknadsfrist.
Ordet kan også brukes den andre veien: «Budet står i 24 timer».
Innen da må den ha bestemt seg som eventuelt skal selge.
Slike frister blir ofte håndhevet svært strengt. Fem minutter for sent – og det er for sent. Ti sekunder før, og man når det.
I Guds rike kan man også snakke om frister.
Den vanligste fristen er den som heter «i dag».
I brevet til hebreerne heter det: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde» (3,18).
Kanskje var det dette bibelverset som inspirerte Brorson til salmestrofen: «I dag er nådens tid, i dag er Gud å finne».
Profeten sa det slik: «Søk Herren mens han finnes, kall på ham den stund han er nær» (Jes 55,6).
Budet står nå. Fristen kan gå ut. Derfor er bud-fristen «i dag» og den er «nå».

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

En liten bibel?

«Har du en liten bibel?» ble jeg spurt av en som ikke hadde plass til sin egen, litt store utgave av Bibelen i veska, og trengte en «lommebibel».

Det skal finnes bibler som er så små at de kan få plass i en fyrstikkeske.
En så liten bok er bare en kuriositet, og kan selvsagt ikke leses, selv om hvert eneste ord i Bibelen er i den.
Men «en liten bibel» kan også være en redusert bibel; en bibel der man tar bort alt som er krevende, skremmende eller på andre måter ubehagelig.
For det finnes mange «godord» i Bibelen; sitater man kan trøste seg med.
Mark Twain skrev en gang: «Det er ikke det jeg ikke forstår i Bibelen som plager meg. Det er det jeg faktisk forstår.»
Nylig kom en utgave av Bibelen der alt den sier om fattigdom og rettferdighet er markert med gult, på samme måte som vi bruker merketusjen.
Det er mange slike bibelord.
Fjerner vi dem, blir ikke Bibelen bare liten, men fillete.

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

«Skurken»

En prest ble spurt av en journalist: -Hvem er skurken i påskedramaet?
- Det er meg, det, svarte presten.

Påsken er blitt en slags høysesong for krim-dramaer, det være seg i bokform som på fjernsyn.
Mye har vært sagt, tenkt og skrevet om hva slags mekanismer som har skapt dette fenomenet.
Men fra en side sett er også påskebudskapet et slags kriminaldrama.
Det handler både om skyld og straff.
Action er det også: Pågripelsen i Getsemane, Peters forsøk på å hjelpe, vandringen fra rettsinstans til rettsinstans, Peters fornektelse, domsavsigelse og fullbyrdelsen: Korsfestelsen på Golgata.
Og midt i alt dette: Usikkerheten om man har tatt «den rette», eller om man har gjort seg skyldig i et justismord.
Det er et drama man har vendt tilbake til både årlig og daglig gjennom mer enn to tusen år.
Men konklusjonen er det nok ingen tvil om: Skurken i dramaet er den enkelte av oss.
Det er meg, det.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK